Svar spm. 567 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Gjennomsnittlig formueskatt for gruppene bønder, fiskere og skogbrukere

Jeg viser til brev 10. februar 2016 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum til skriftlig besvarelse:

«Kan finansministeren oppgi gjennomsnittlig formueskatt for hver av gruppene bønder, fiskere og skogbrukere samlet og fordelt på ulike inntektsgrupper og sammenligne dette med tallene for en gjennomsnittsperson samlet og fordelt på de samme inntektsgruppene?

Begrunnelse:
Det foregår for tiden en debatt rundt formueskatten og alternative modeller for formuesbeskatning. I den forbindelse er det ønskelig å bringe klarhet i effektene av dagens system.»

Svar:
Den vedlagte tabellen viser antall personer og gjennomsnittlig formuesskatt for de aktuelle gruppene, og til sammenligning for alle personlig næringsdrivende. Tall for alle bosatte personer over 17 år, alle personlig næringsdrivende, fiskere og skogbrukere er hentet fra Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for personer. Gruppen fiskere omfatter her personer med fiskefradrag og/eller underskudd i næringsinntekt fra fiske. Skogbrukere er definert som personer som har skogformue. Tall for gårdbrukere bygger på opplysninger fra skattestatistikk for personer og statistikk over gårdbrukernes inntekt og formue, og omfatter jordbruksbedrifter (gårdsbruk) drevet av personlig bruker. Det gjøres oppmerksom på at det etter disse definisjonene vil være overlapp mellom gruppene bønder, fiskere og skogbrukere. Gruppen personlig næringsdrivende inkluderer også personlig næringsdrivende innen jordbruk, fiske og skogbruk.

Videre påpekes at grunnlaget for formuesskatten er ligningsverdier fratrukket gjeld. En rekke formuesobjekter, herunder fast eiendom, skogformue og landbrukseiendom, er verdsatt til dels betydelig lavere enn reell markedsverdi. Ligningsformue som kommer til beskatning, er derfor ikke sammenfallende med reell formue.

Med hilsen
Siv Jensen