Historisk arkiv

Både strømnett og desentraliserte løsninger er nødvendig

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

I en artikkel i Bistandsaktuelt spør Borghild Tønnessen-Krokan, Silje Ask Lundberg, Bård Vegar Solhjell, Anja Bakken Riise og Jonas Holmqvist hvordan regjeringen skal innrette bistanden til fornybar energi slik at bærekraftsmålet om tilgang til bærekraftig energi for alle nås.

Forfatternes utgangspunkt er at en FN-rapport – som Utenriksdepartementet har vært med på å utarbeide – viser at nesten 700 millioner mennesker vil være uten tilgang til strøm i 2030. Rapportens hovedbudskap er at dagens innsats for fornybar energi ikke er nok for å nå bærekraftsmålet, men at det heldigvis fortsatt er mulig å komme i mål hvis verden gjør det som skal til.

I 2015 ble alle land i verden enige om bærekraftsmålene – spørsmålet er nå hvordan vi skal innfri hvert av dem i praksis. Hvis vi skal lykkes med å sikre hele verden tilgang til ren energi innen 2030, må alle gode krefter bidra. Vi har fått gode innspill fra mange aktører, for eksempel fra WWF. Men det er neppe ett svar på denne sammensatte utfordringen, og derfor må vi arbeide langs flere spor og med flere bærekraftsmål samtidig.

Vi trenger god utdanning for at vi skal ha kompetanse til å utvikle nye, rene energiløsninger. Tilgang til stabil energiforsyning er nødvendig for å utvikle et velfungerende næringsliv og skape nye arbeidsplasser. Og vi må ha innovasjon og god infrastruktur for at flere skal få tilgang til energien som produseres. Til sammen skal innsatsen bidra til at kraftproduksjonen i utviklingsland øker, til at fattige i utkantstrøk får tilgang til elektrisitet de har råd til, og til at nettet i tettbygde strøk bygges ut. Målet er å gi strøm til både husholdninger og institusjoner, og ikke minst stabil tilgang til elektrisitet for lokalt næringsliv, som dermed kan vokse og skape flere arbeidsplasser. Energibistanden skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser ved at vi støtter opp under kraftforsyning fra vannkraft, sol og vind. Vi bidrar mest til sosial og økonomisk utvikling hvis vi bidrar bredt.

Grepene som FN-rapporten foreslår er for det første at verden dobler innsatsen til utbygging av og tilgang til fornybar energi. Det er i samsvar med regjeringens politikk. I utviklingsmeldingen la regjeringen opp til å doble budsjettet til fornybar energi. Økningen startet i budsjettet for 2018, og jeg vil fortsette å øke innsatsen i budsjettet for 2019. Rapporten foreslår også at innsatsen for å få med privat sektor intensiveres. Dette stemmer også godt med vår politikk. Et sentralt element i regjeringens utviklingspolitikk er nettopp å bruke bistandsmidler på en strategisk måte slik at de utløser større private midler til fornybar energi i fattige land.

Vi har i mange år gitt støtte til økt produksjon av og tilgang til fornybar energi i utviklingsland, ofte i partnerskap med privat sektor. Norads resultatrapport for 2007-2015 viser at Norge i denne perioden har bidratt til at 10,5 millioner mennesker har fått tilgang til elektrisitet og 7,5 millioner mennesker har fått tilgang til rene kokemuligheter. Det har blitt bygd nye kraftverk som har samlet kapasitet på 6000 MW fra vannkraft, sol og vind. Dette tilsvarer strømforbruket til 30 millioner mennesker og 24 millioner tonn reduserte CO2-utslipp.

For å skape større engasjement fra privat sektor arbeider vi for bedre styresett i energisektoren, slik at det blir tryggere å investere. Og i takt med at strømnettet bygges ut, utvides markedene og inntjeningsmulighetene.

Vi har et bredt spekter av støtteordninger som bidrar til strategiske partnerskap med næringslivet. Et av våre viktigste virkemidler for å skape næringsutvikling er investeringsfondet Norfund. Halvparten av Norfunds portefølje på over 20 milliarder kroner, skal over tid være i fornybar energi. Nylig startet byggingen av Mocuba storskala solkraftpark i Mosambik, som er et samarbeid mellom Scatec Solar, KLP og Norfund. Kraftanlegget skal kunne levere 77 GWh elektrisitet hvert eneste år når det står ferdig.

Men energien skal ikke bare produseres, den skal også ut til brukerne og den skal forvaltes forsvarlig. Norge er en energinasjon, og vår kunnskap skal komme flere til gode. Vi har derfor delt mye av vår erfaring fra utviklingen av reformer, lovverk, institusjonsutvikling og kapasitetsbygging, og i 2018 har vi bevilget 570 millioner kroner til fornybar energi. Solkraftparken i Mosambik vil etter hvert gi strøm til rundt 175.000 familier. Disse familiene får en enklere hverdag – de får lys til å gjøre lekser i, varme til å lage mat på og mulighet til å lade digitale hjelpemidler og smarttelefoner. De får større muligheter for å lære, ta utdanning, få seg en jobb og tjene egne penger – forutsetninger for å leve et godt liv med mulighet til å nå sitt fulle potensial.

Dessverre vet vi at det er en lang vei å gå før strømnettet når ut til alle mennesker i verden. Heldigvis har ny teknologi og nye forretningsmodeller gitt løsninger som gir rimeligere strøm til mennesker som bor utenfor tettbygde strøk. Jeg er enig i at det er viktig å bidra til at fattige på landsbygda får strøm gjennom desentraliserte løsninger. Norge gir derfor omfattende støtte til småskala energiløsninger, støtten kanaliserer vi gjennom internasjonale partnerskap og initiativer, bilateralt samarbeid, multilaterale utviklingsbanker og sivilt samfunn. Vår støtte til desentraliserte løsninger vil fortsette i årene som kommer, sammen med innsatsen for kraftproduksjon og utbygging av strømnettet.

Det er god politikk å rette innsatsen fra flere kanter. Vi skal bidra til utbygging av strømnettet i sentrale, tettbygde områder hvor dette er en robust og økonomisk løsning som gir grunnlag for både menneskene og næringslivet. Samtidig skal vi støtte desentraliserte strømløsninger der det er hensiktsmessig. Verden trenger begge deler, og Norge kan bidra med begge deler.