Historisk arkiv

Svar på spørsmål om forskningstiltak mot hiv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Trine Skei Grande (V) om Norges bidrag til forskning på en hiv-vaksine og støtte til en helhetlig tilnærming til hiv-problematikken.

Skriftlig spørsmål nr. 814 (2016-2017).
Datert 13.03.2017

Fra representanten Trine Skei Grande (V):
På hvilken måte vil utenriksministeren arbeide for at Norge fremover skal bidra til forskning på en vaksine som kan redusere hiv-smitte i tråd med bærekraftsmålene, og samtidig støtte forskningstiltak med en helhetlig tilnærming til hiv-problematikken?

Utenriksministerens svar:
Globalt er det gjennom mange år gjort store fremskritt i kampen mot hiv. Arbeidet er imidlertid langt fra over. Viruset sprer seg fortsatt raskt med rundt to millioner nysmittede i året. Årsakene er sammensatte. Det dreier seg om mangelfull tilgang til medisiner, manglende tilgang og bruk av kondomer, diskriminering og fattigdom. Kvinner, jenter og marginaliserte grupper rammes hardest.

Arbeidet for å utrydde hiv-epidemien er omtalt i FNs bærekraftsmål 3.3. Regjeringen følger opp dette bærekraftsmålet bredt og helhetlig. I 2017 er det satt av over tre milliarder kroner til global helse. Gjennom bistandsbudsjettets satsninger på helse og utdanning støttes en rekke effektive tiltak som bidrar til å forebygge og utrydde hiv-epidemien. For eksempel vet vi at unge kvinner i det sørlige og østlige Afrika er særlig utsatt for hiv-smitte. Forskning har vist at skolegang for jenter vil gjøre dem mindre utsatte. Doblingen av satsingen på utdanning siden 2013 er derfor viktig. På det medisinske feltet har utviklingen av nye legemidler, som livsforlengende medisiner og forbedrede metoder for å stille hiv-diagnose, spilt en viktig rolle i å forebygge hiv-smitte og i å gi økt livskvalitet og forlenge livet til dem som er smittet.

Norge er blant de største giverne til FN-programmet UNaids og de fleste av de i alt elleve FN-organisasjonene som arbeider med hiv-smitte og som sammen eier programmet. Den norske støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er planlagt økt med 18 prosent i perioden 2017-2019. Norge finansierer også innovative tilnærminger til diagnostisering og bruk av behandling i hiv-forebygging gjennom legemiddelordningen UNitaid.

Forskning er særdeles viktig i kampen mot hiv. Globalt investeres det årlig omkring 800 millioner amerikanske dollar i utviklingen av en hiv-vaksine. Norge bidro tidligere gjennom Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). Den norske støtten sørget for finansiering i oppstartsfasen. Siden 2006 har den norske finansieringen blitt gradvis redusert og er nå faset ut. Innenfor helse og arbeidet mot hiv-epidemien er det besluttet å konsentrere innsatsen og ressursene om tiltak og prosesser der norske bidrag har vesentlig tilleggsverdi og effekten kan bli stor. Dette er en prioritering som tidligere er debattert i Stortinget.

Global Health and Vaccination Research-satsningen (Globvac) omfatter grunnleggende forskning, klinisk forskning og helsetjenesteforskning rettet mot forebygging og behandling av fattigdomsrelaterte sykdommer, inklusive hiv-vaksine, og analyser av helsesystemer i utviklingsland. I budsjettet for 2017 er det satt av 120 millioner kroner til dette programmet. Dette er identisk med støtten gitt i 2016, og det høyeste årlige beløpet som er bevilget siden 2012. I lys av de gode resultatene, og for å styrke dette arbeidet ytterligere, vil Utenriksdepartementet utvide den allerede godkjente finansieringsrammen til Globvac med 105 millioner kroner for perioden 2018-2020.

Norge støtter også annen forskning på områder som er relevante for arbeid med hiv, som seksuelle rettigheter, barne- og tvangsekteskap og generell styrking av helsesystemer i lav- og middelinntektsland.

Regjeringen vil også i fremtiden prioritere tiltak der Norge på en effektiv måte kan bidra til å forebygge og utrydde hiv-epidemien slik at FNs bærekraftsmål kan nås.