Svar på spørsmål om Iran

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Petter Eide (SV) om hvilke initiativ norske myndigheter vil ta for å bidra til en bedre menneskerettighetssituasjonen i Iran.

Skriftlig spørsmål nr. 642 (2018-2019).
Datert 20.12.2018

Fra representanten Petter Eide (SV) til utenriksministeren:
Menneskerettighetssituasjonen i Iran er svært dårlig. Svært mange, spesielt politisk opposisjonelle og ulike minoriteter lider under det undertrykkende regimet. Norge har forbindelser med Iran, både diplomatisk og gjennom norsk næringsliv.

Hvilke initiativ vil norske myndigheter ta for å bidra til å bedre menneskerettighetssituasjonen i Iran?

Utenriksministerens svar:
Jeg deler representantens bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Iran.

Norge har en omfattende dialog med Iran der vi også tar opp menneskerettigheter. Dette skjer både bilateralt med iranske myndigheter gjennom vår ambassade i Teheran og Irans ambassade i Oslo, og multilateralt gjennom fora i FN-systemet. I tillegg er Utenriksdepartementet i jevnlig dialog med menneskerettighetsforkjempere som arbeider for å bedre situasjonen.

Under FNs generalforsamling i oktober 2018 ble det gjennomført en interaktiv dialog med FNs spesialrapportør for Iran. Her uttrykte Norge bekymring for det høye antallet dødsstraffer, dødsstraff for mindreårige, begrensningene av kvinners rettigheter, restriksjoner på pressefrihet, vilkårlige arrestasjoner av menneskerettighetsforkjempere, samt diskriminering av religiøse minoriteter. Norge var dessuten medforslagsstiller for den årlige menneskerettighetsresolusjonen for Iran, og deltok aktivt i utforming av teksten. Resolusjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i desember 2018, og var klar i sin fordømmelse av bruddene på menneskerettighetene i landet.

Under den forrige periodiske landgjennomgangen av Iran i FNs menneskerettighetsråd i 2014, ga Norge fem anbefalinger. Vi understreket at Iran bør bidra til et mer åpent sivilt samfunn og avvikle dødsstraff for lovbrudd begått av personer som var under 18 år da lovbruddet fant sted. Vi påpekte også betydningen av rettferdig rettergang, respekt for tros- og livssynsfrihet, samt forsamlings- og ytringsfrihet. Neste periodiske landgjennomgang av Iran finner sted i november i år. Norge vil igjen komme med anbefalinger. Denne høringen vil bli en viktig arena for dialog med Iran om menneskerettigheter.

Selv om det fortsatt er betydelige menneskerettighetsutfordringer i Iran, er antallet henrettelser i landet i 2018 nær halvert fra 2017. Nedgangen skyldes i all hovedsak endringer i narkotikalovgivningen, der terskelen for å bli idømt dødsstraff er hevet. Dette har vært en sak som har vært høyt prioritert av det internasjonale samfunnet, inkludert Norge.

Regjeringen forventer at norsk næringsliv etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Næringslivet må være sitt ansvar bevisst med hensyn til å respektere menneskerettighetene, bidra til anstendige arbeidsstandarder, ivareta en bærekraftig utvikling og å motvirke korrupsjon. På den måten kan norsk næringsliv bidra til å høyne standarden i Iran.

Norske myndigheter vil fortsette å følge nøye med på menneskerettighetssituasjonen i Iran, og å ta opp utfordringene med landets myndigheter, bilateralt og i FN. Vi merker oss at Iran ønsker tettere kontakt med europeiske land i den nåværende situasjonen, og ser dette som et mulighetsrom for økt påvirkning.

Til toppen