Svar på spørsmål om konsekvenser av den nye sikkerhetsavtalen med USA

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) om regjeringen blant annet har vurdert konsekvensene det vil få for Stortingets kontroll og medvirkning i sikkerhetspolitikken at avtalen med USA åpner for permanent tilstedeværelse av styrker i Norge som ikke står under Kongens befaling.

Skriftlig spørsmål nr. 2074 (2021-2022).
Datert 16.05.2022

Fra representanten Marie Sneve Martinussen (R) til utenriksministeren:
Har regjeringen vurdert konsekvensene det vil få for Stortingets kontroll og medvirkning i sikkerhetspolitikken at avtalen med USA åpner for permanent tilstedeværelse av styrker i Norge som ikke står under Kongens befaling, og kan statsråden redegjøre for disse konsekvensene, herunder Stortingets og nevnte kontrollorganers rett til stedlig inspeksjon og innsyn i informasjon om og fra USAs styrker i Norge i saker som berører norske sikkerhetsinteresser, menneskerettigheter og folkerettslige forpliktelser?

Utenriksministerens svar:
Tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid er en viktig avtale for å ivareta Norges sikkerhetsbehov. Avtalen gir et oppdatert rettslig rammeverk for amerikanske styrkers tilstedeværelse i Norge og legger til rette for videreutvikling av forsvarssamarbeidet med USA. Det legges til rette for etablering av oppdatert og forsterket infrastruktur for mottak av allierte styrker i en krigs- eller krisesituasjon, samt alliert øving, trening og forhåndslagring. Det overordnede formålet er å beskytte norsk og alliert sikkerhet og suverenitet.

Tilleggsavtalen er en rammeavtale for amerikanske styrkers tilstedeværelse i Norge og gir ikke konkrete bestemmelser om styrkeutplasseringer. Amerikanske styrker gis en generell adgang til å benytte fire såkalte omforente områder. Avtalen er likevel klar på at bruken skal skje etter konsultasjon med Norge, og i tillegg være i tråd med det generelle kravet om at enhver aktivitet etter avtalen utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. I tillegg er det slått fast i avtalen at det ikke er noe i denne som endrer norsk base- og atompolitikk.

Avtalen etablerer fire omforente områder, og gir amerikanske styrker uhindret rett til tilgang og bruk av disse for en rekke formål som er nærmere beskrevet i avtalen. Dette er en endring sammenliknet med tidligere avtaler. USAs rett til tilgang og bruk av omforente områder må ses i sammenheng med at bruken av områdene skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, og på bakgrunn av konsultasjoner mellom partene. Videre er det slik at forflytning til - og innad i - Norge av luftfartøy, fartøy og kjøretøy bare kan skje med klarering gitt av norske myndigheter, og slik klarering vil etter avtalen maks gjelde for ett år av gangen og ikke for Svalbard, Jan Mayen eller Bouvetøya. Norge har med dette en avtalefestet kontroll med amerikanske bevegelser inn og ut av riket.

Når det gjelder regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, Stortingets kontrollfunksjon og Stortingets medvirkning i sikkerhetspolitikken, så innebærer denne avtalen ingen vesentlige endringer sammenlignet med det som hittil har vært, og fortsatt vil være, alminnelig praksis med hensyn til besøkende styrker fra våre allierte. Dersom det blir aktuelt å opprette nye omforente områder, vil Stortingets samtykke måtte innhentes, altså gjennom et eget stortingsvedtak.

Det er fastsatt i avtalen at USA, etter særskilt avtale med Norge, kan gis eksklusiv tilgang til - og bruk av - en nærmere avgrenset del av et omforent område. En slik eksklusivitet vil blant annet innebære at norske myndigheter ikke kan gjennomføre stedlig inspeksjon av slike områder uten etter samtykke. Dette er en ordning som finnes i eksisterende avtaler om forhåndslagring. Når norske styrker er i utlandet, stilles det også fra norsk side krav om et område som kun skal være tilgjengelig for norske styrker. Hensikten er da å beskytte norsk sensitiv informasjon. For øvrig nevner jeg at fremmede staters militære og sivile fartøy og luftfartøy i alminnelighet også er unndratt vertsstatens generelle adgang til inspeksjon som følge av å ha diplomatisk immunitet. Dersom det skulle bli aktuelt å etablere eksklusive områder for amerikanske styrker vil det, basert på praksis og formålet med slike områder, kunne antas at disse vil være svært beskjedne i størrelse og primært være innrettet for å ivareta amerikanske behov for skjerming av sensitiv informasjon og/eller materiell. Det er også viktig å understreke at USAs generelle forpliktelse til å følge norsk rett, respektere norsk suverenitet og folkerettslige plikter gjelder også for de områdene der det måtte bli avtalt eksklusivitet. Ved mistanke om at det foregår ulovligheter på slike områder må dette på vanlig måte tas opp med amerikanske myndigheter på statsnivå.