Svar på spørsmål om eksport av militært materiell

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål representanten Knut Arild Hareide (KrF) om utenriksministeren kan garantere at norsk eksport av militært materiell til autoritære regimer i 2016 ikke har bidratt til å undergrave demokratiske rettigheter eller respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandet eller har styrket disse regimenes makt over egen befolkning?

Skriftlig spørsmål nr. 330 (2017-2018).
Datert 22.11.2017

Fra representanten Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren:
Kan utenriksministeren garantere at norsk eksport av militært materiell til autoritære regimer i 2016 ikke har bidratt til å undergrave demokratiske rettigheter eller respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandet eller har styrket disse regimenes makt over egen befolkning?

Utenriksministerens svar:
Alle søknader om eksport av forsvarsmateriell blir grundig behandlet etter gjeldende lov, forskrift og retningslinjer. Utenriksdepartementet baserer seg bl.a. på omfattende informasjon som utveksles innenfor internasjonalt samarbeid som Norge deltar i, samt annen relevant informasjon om og fra mottakerlandet. Eksport til land i urolige områder og til land som ikke har et demokratisk system etter våre normer, blir vurdert individuelt og med skjerpet oppmerksomhet. Dersom det f.eks. anses å være en uakseptabel fare for at det militære utstyret eller teknologien, som søkes eksportert, kan bli brukt til intern undertrykking i mottakerlandet eller til å begå alvorlige brudd på humanitærretten, vil lisenssøknaden avslås.

Som det fremgår av siste stortingsmelding, ble det i 2016 gitt 34 avslag på lisenssøknader, blant annet begrunnet i kriteriene om grunnleggende menneskerettigheter og interne undertrykkingsformål. Avslagene reflekterer eksportkontrollens grundige og komplekse vurderinger av både type materiell og uten- og innenrikspolitiske forhold.

Eksportkontroll innebærer således individuelle vurderinger av risiko og innenriks- og utenrikspolitiske forhold i mottakerlandet. Kontrollen supplerer våpenembargoer og andre eksportforbud som følger av sanksjoner og restriktive tiltak som gjennomføres i egne norske forskrifter.

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell fra Norge tar utgangspunkt i Stortingets vedtak av 11. mars 1959, der det bl.a. heter at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Videre heter det «at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område». Stortingets 1959-vedtak nevner ikke hensynet til menneskerettighetene konkret. I 1997 samlet et enstemmig Storting seg om en presisering om at Utenriksdepartementets vurderinger også skal omfatte spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Med utgangspunkt i Stortingets vedtak og presiseringer, er det utarbeidet retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Retningslinjene gir rammer for behandling av alle søknader om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært utstyr og teknologi, samt tjenester for militære formål.

I 2014 foretok departementet en større gjennomgang og styrking av retningslinjene, blant annet ved å samle prinsipper og kriterier for vurderinger i eksportkontrollsaker i en kriterieliste. På denne måten er retningslinjene tydelige, omfattende og forutsigbare. Informasjon om eksporten og om praktiseringen av retningslinjene er fremlagt i årlige meldinger til Stortinget siden 1996, og Norge utviser betydelig åpenhet i internasjonal sammenheng om eksporten av forsvarsmateriell.

Regjeringen vil videreføre en streng linje når det gjelder praktiseringen av retningslinjene, noe som innebærer at søknader om eksport av forsvarsmateriell fortsatt vil være gjenstand for grundig og individuell behandling og risikovurdering.