Svar på spørsmål om pengeoverføringer fra Russland til Norge

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) om hvordan utenriksministeren vurderer den kraftige økningen i pengeoverføringer fra Russland til Norge i perioden 17. februar til 18. mars, rett før sanksjonene trådte i kraft i norsk rett.

Skriftlig spørsmål nr. 1735 (2021-2022).
Datert 31.03.2022

Fra representanten Ine Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren:
Hvordan vurderer utenriksministeren den kraftige økningen i pengeoverføringer fra Russland til Norge i perioden 17. februar til 18. mars, rett før sanksjonene trådte i kraft i norsk rett, og hva foretar regjeringen seg for å kartlegge hvorvidt det gjøres forsøk på å eksportere penger til Norge av sanksjonerte russere?

Utenriksministerens svar:
Vår kontakt med norske finansinstitusjoner tilsier at systemet vi har for å stanse sanksjonerte transaksjoner virker etter hensikten. Finansinstitusjonene skal fryse alle midler listeførte personer og enheter har innestående i Norge, uavhengig av når midlene kom eller kommer inn til Norge. De rapporterer slik frysing av midler til Utenriksdepartementet. I praksis vil det altså være opp til banker i Norge å følge med på og stanse eventuelle transaksjoner der listeførte selskaper eller personer er involvert.

Utenriksdepartementet har mottatt en rekke frysmeldinger knyttet til sanksjonsregimet i år, alle etter 24. februar. Det har vært en klar økning i antall frysmeldinger, og meldingene gjelder både frys av konti og stans av transaksjoner.

Det er viktig å understreke at ikke alle transaksjoner med Russland og russiske personer og enheter er forbudt. Slike transaksjoner kan være helt legitime. Økningen i pengeoverføringer fra Russland til Norge i perioden 17. februar til 18. mars kan for eksempel ha vært et utslag av at ikke-sanksjonerte selskaper og personer har avviklet sine kontraktsforhold og gjennomført oppgjør i lys av den krevende situasjonen og usikkerhet knyttet til sanksjonene. Andre eksempler på overføringer til eller fra Russland som kan være legitime er utbetaling av lønn, hyre, forsikringsoppgjør, vedlikeholdsutgifter, barnebidrag m.m.

Fra 12. mars 2022 utestengte EU syv russiske banker fra det internasjonale banksystemet Swift. Tilsvarende forbud ble innført i Norge 18. mars med virkning fra og med 28. mars 2022. Utestengelse fra Swift gjør internasjonale transaksjoner betydelig mer krevende, og vil sette store begrensninger på import/eksport. Utestengelsen av fra Swift er blant flere virkemidler for å stenge Russland ute av det internasjonale finanssystemet.

Utenriksdepartementet har mottatt mange spørsmål knyttet til gjennomføring av pengetransaksjoner til og fra Russland og russiske borgere. Det er blitt lagt ned en betydelig innsats i å veilede næringslivet og norske finansinstitusjoner om innholdet i de nye sanksjonene. Vi har vært tydelige på at dersom man ønsker å gjennomføre slike pengetransaksjoner, må man utvise aktsomhet og undersøke om det kan rammes av forbud etter forskriftens kapittel 2 om finansielle restriksjoner.

Alle i Norge har en selvstendig plikt til å overholde de til enhver tid gjeldende sanksjoner. Utenriksdepartementet anmoder derfor alle om å sette seg godt inn i regelverket, herunder hvilke forbud som gjelder og hvilke utenlandske aktører det ikke er tillatt å handle med.