Svar på spørsmål om trosfrihet

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Abid Raja (V) om hvordan Norge kan ta en internasjonal lederrolle for å styrke trosfrihetens kår og beskytte religiøse minoriteter rundt om i verden.

Skriftlig spørsmål nr. 591 (2016-2017).
Datert 01.02.2017

Fra representanten Abid Raja (V) til utenriksministeren:
Hva vil utenriksministeren gjøre for at Norge kan være med å ta en lederrolle internasjonalt hva gjelder å styrke trosfrihetens kår og beskytte religiøse minoriteter rundt i verden, både for å hjelpe men også slik at vi kan unngå forfølgelse og økt fordrivelse?

Utenriksministerens svar:
Fremme av menneskerettighetene står helt sentralt i norsk utenrikspolitikk, og beskyttelse av religiøse minoriteter er en viktig del av dette. Dessverre må vi konstatere at religiøse minoriteter er særlig utsatt for diskriminering og forfølgelse, spesielt i sårbare stater og i krig og konflikt. Utenriksdepartementet vil derfor øke støtten for å fremme religionsfrihet og beskytte religiøse minoriteter i 2017. Et sterkere fokus på religiøse minoriteter og tros- og livssynsfrihet er ikke bare god menneskerettighetspolitikk, det er også god bistandspolitikk og klok sikkerhetspolitikk.

Utenriksdepartementet arbeider langs flere spor for å styrke trosfrihetens kår og beskytte religiøse minoriteter. Utenriksdepartementets minoritetsprosjekt utgjør en god plattform for dialog med kunnskapsrike norske og internasjonale miljøer. Det er blant annet utnevnt en egen spesialrepresentant som står i løpende kontakt med «Den internasjonale kontaktgruppen for tros- og livssynsfrihet» og andre internasjonale nettverk.

Utenriksdepartementet løfter regelmessig frem tros- og livssynsfrihet i den politiske dialogen med enkeltland. Dette er også et tema Norge legger stor vekt på i vårt arbeid i FN og andre internasjonale organisasjoner.

Norad administrerer en tilskuddordning der sivilsamfunns­organisasjoner og deres samarbeidspartnere kan søke om støtte til tiltak for å fremme tros- og religionsfrihet i utviklingsland. I tillegg yter Utenriksdepartementet støtte til internasjonale aktører med særlige forutsetninger for å fremme religiøse minoriteters rettigheter.

Beskyttelse av religiøse minoriteter får også en stadig større plass i den humanitære bistanden. Blant annet ble det, i samarbeid med Kirkens Nødhjelp og Kirkenes Verdensråd, sist høst utarbeidet en egen rapport om religiøse minoriteters beskyttelsesbehov i Syria og Irak. Som oppfølging av denne rapporten vil Utenriksdepartementet prioritere tiltak knyttet til konfliktrelatert seksualisert vold, med særlig fokus på Yezidi-kvinner som returnerer fra Isil-fangenskap. Psyko-sosiale aktiviteter for syriske flyktninger i Libanon vil også stå sentralt, og i Irak skal det blant annet iverksettes tiltak rettet mot minoritetsgrupper i forbindelse med retur av internflyktninger.

Utenriksdepartementet har over flere år støttet «Det internasjonale parlamentarikernettverket for tros- og livssynsfrihet» (IPPFoRB). Dette samarbeidet vil styrkes ytterligere i 2017.

Beskyttelse av religiøse minoriteter vil også få en viktig plass i regjeringens varslede stortingsmelding om utviklingspolitikk.