Svar på spørsmål om Olje for utvikling og Uganda

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Ola Elvestuen (V) om det norske Olje for utvikling-programmets rådgiving i Uganda og forpliktelser i henhold til Unesco-konvensjonen.

Skriftlig spørsmål nr. 421 (2015-2016).
Datert 13.01.2016

Fra representanten Ola Elvestuen (V):
På hvilket grunnlag mener regjeringen at det norske Olje for utvikling-programmets rådgivning i Uganda for tildeling av oljelisenser, inkludert Ngaji-blokken, er i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til Unesco-konvensjonen?

Utenriksministerens svar:
Olje for utvikling (Ofu) er et etterspørselsdrevet program som bistår samarbeidsland slik at de kan forvalte petroleumsressursene på en god og bærekraftig måte. Den norske støtten er basert på våre erfaringer med petroleumsforvaltning, der bl.a miljø- og klimautfordringer tillegges stor vekt. Gjennom programmet bistår norske myndighetsinstitusjoner sine samarbeidspartnere i å utvikle politiske og juridiske rammeverk og sette institusjoner i stand til å implementere og håndheve dette. I tillegg gis det støtte til parlamentarikere, til sivilt samfunn og til media for å bidra til at befolkningen kan holde myndighetene ansvarlige.

Norge har hatt olje for utviklingssamarbeid med Uganda siden 2006. Gjennom Ofu-programmet har norske miljømyndigheter (Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Kystverket) bidratt til å sette fokus på ikke ubetydelige miljøutfordringer, slik at ugandiske myndigheter skal være informert om de miljømessige konsekvensene av planene for petroleumsvirksomheten. Den norske støtten har bl.a omfattet kapasitetsbygging på en rekke områder som miljøsårbarhetskartlegging, miljøkonsekvensvurdering, lov- og regelverksutvikling, miljøtilsyn og oljevernberedskap.

Vurderingen på norsk side har så langt vært at vår bistand, basert på erfaringer og kompetanse utviklet over flere ti-år i forvaltningen av petroleumsvirksomheten i Norge, vil kunne bidra til å trekke den miljømessige forvaltningen av Ugandas petroleumsvirksomhet i positiv retning.

Det er alltid samarbeidslandet som tar avgjørelser når det gjelder hvor man skal åpne for petroleumsvirksomhet, og eventuell videre utvikling. I dette tilfellet har norske miljømyndigheter ikke blitt spurt eller gitt råd om konkrete tildelinger av letelisenser og har således heller ikke hatt innsikt i prosessen for utvelgelse av disse. Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har bistått ugandiske myndigheter i forberedelse og gjennomføring av pågående lisensrunde. Norske institusjoner har imidlertid ikke vært involvert i utvelgelse av konkrete lisensområder.

Utenriksdepartementet har fått opplyst at av de seks utlyste letelisensene, er det Ngaji-blokken som har grense (hovedsakelig sjøgrense) mot Virunga nasjonalpark i Den demokratiske republikken Kongo. Alle letelisensene er for øvrig tidligere tilbakeleverte lisensområder hvor det ikke ble gjort funn. I Ngaji-blokken er det tidligere gjennomført seismiske undersøkelser, samt leteboring. Uganda har selv to nasjonalparker på Unescos verdensarvliste, og det er ikke lyst ut letelisenser innenfor grensene til disse parkene.

Både Unesco-sekretariatet og Ofu-programmet har i dialog med myndighetene i Uganda understreket de forpliktelsene staten har overfor Unesco. Man vil fra norsk side fortsatt arbeide for at slike hensyn og forpliktelser blir lagt til grunn når myndighetene i Uganda fatter beslutninger om petroleumsvirksomhet og vi er selvsagt imot skritt som skulle bryte med forpliktelsene knyttet til verdensarvkonvensjonen. Norge vil løpende vurdere innretningen av engasjementet hvis noe slikt skulle skje.