Synlig samhørighetspolitikk i Europa

Det femte Cohesion Forum, som ble avholdt i Brussel 31. januar og 1. Februar, viste klart hvilken sentral plass EU nå vier samhørighetspolitikkens bidrag til Europa 2020-strategien. Det er stor enighet om at samhørighetspolitikken skal gjelde for alle regioner og være synlig i hele Europa. Regional- og kommunalråd Jan Edøy rapporterer.

 Hovedtemaet for det femte ”Cohesion Forum” var  ”Investing in Europe’s future: The contribution of cohesion policy to Europe 2020”. Forumet samlet mer enn 800 deltakere fra hele Europa for å diskutere EUs fremtidige samhørighetspolitikk etter 2013 og dens bidrag til Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Forumet markerte også avslutningen av høringen av EU-Kommisjonens femte samhørighetsrapport som ble fremlagt i november 2010. 

Forumet gikk over to dager og hadde et sammensatt program med innledere på høyt nivå. Presidenten i Europakommisjonen, José Manuel Barroso, holdt åpningstalen etterfulgt av Statsminister Viktor Orbán, Ungarn og Statsminister Donald Tusk, Polen.

Dag 1
I sitt åpningsinnlegg understreket Barroso at i løpet av 2011 skal EU fatte noen viktige beslutninger om Europas fremtid generelt og samhørighetspolitikken spesielt. Han understreket den utfordringen alle EUs institusjoner står overfor for å treffe de riktige beslutningene for å få gang i veksten i Europa. Han gikk helt inn på EUs ”raison d’être” og understreket at solidaritet var det fundamentale prinsippet for EU. Og solidaritet betyr blant annet også investeringer i de regionene som trenger det mest. Han fremhevet hvor viktig samhørighetspolitikken er i denne sammenhengen og understreket at den er nedfelt i traktatgrunnlaget. Samhørighetspolitikken bidrar til å utjevne økonomiske, sosiale og territorielle forskjeller i Europa samtidig som den bidrar til vekst og utvikling over hele unionen. Den reduserer ubalanser og bidrar til å skape nye vekstmuligheter. Barroso fremhevet videre at samhørighetspolitikken er og vil forbli en politikk for alle og som vil tjene alle. Det er en investeringspolitikk som er i kjernen av EUs politikk.

Ungarns statsminister, Viktor Orbán, fokuserte i sitt innlegg på at det var viktig sikre EUs viktigste oppnåelser, euroen, det fremtidige finansielle perspektivet samt erfaringene fra samhørighetspolitikken. Han understreket også betydningen at samhørighetspolitikken måtte gjelde i alle land og regioner og han uttrykte sterk motstand mot å splitte opp samhørighetspolitikken gjennom en sektorisering av strukturfondene. Orbán gjorde det helt klart at samhørighetspolitikken hadde høy prioritet under det ungarske formannskapet og at de ville anstrenge seg hardt for å ta prosessen videre samt bidra til å sikre en god finansiering i arbeidet med langtidsbudsjettet. Det ungarske formannskapet vil arrangere en rekke konferanser og seminar i løpet av våren om samhørighetspolitikken og temaet skal selvsagt diskuteres på det uformelle regionalministermøtet i mai.

Polens statsminister, Donald Trusk, brukte hele sitt innlegg til å takke for at Europa har en samhørighetspolitikk og at den betyr særdeles mye for Polen. Den er en suksesshistorie i Polen. Han understreket også at samhørighetspolitikken ville få høy prioritet under det polske formannskapet.

 Forumet ble resten av første dag delt inn i fire panel: 

  • Smart vekst og Cohesion Policy (CP):
     her ble det blant annet fokusert på hvordan CP kan bidra til bedre utdanning, innovasjon, forskningsinfrastruktur og små- og mellomstore bedrifter. Det ble mye diskutert hvor svakt Europa er på innovasjon i en global kontekst
  •  Bærekraftig vekst og CP:
    I dette panelet fokuserte de på bærekraftig vekst med fokus på grønn innovasjon, energieffektivisering med mer. Det ble også slått fast at under Lisboaagendaen var det ”lack of ownership”. Nå har CP en helt annen posisjon innen EU og hovedkonklusjonen herfra var at det nå måtte satses på en mye mer integrert tilnærming i Europa 2020.
  •  Inkluderende vekst og CP:
    I dette panelet diskuterte man først og fremst hvordan man bør investere i menneskene for å bekjempe arbeidsledigheten og fattigdom. Den sosiale effekten av finanskrisen sto sentralt. Det ble diskutert hvordan CP kunne brukes for slik investering i mennesker. European Social Fund (ESF) er det sentrale instrumentet innen CP. Men det ble også foreslått at det er viktig å kunne åpne for å anvende alle CP-funds for å oppnå bedre inkluderende vekst.
  •  Den territoriale dimensjonen av Europa 2020:
    I dette panelet var det fokus på at CP og Europa 2020 er en win-win situasjon.

Viktig at alle regionene i Europa deltar i vekststrategien. Strukturfondene virker som katalysator for vekst. Det ble pekt på at omlag to tredjedeler av offentlige investeringer i EU gjennomføres av lokale og regionale myndigheter. Dette understreker betydningen av disse myndigheters bidrag til å nå målene i CP og Europa 2020-strategien. En oppdeling av CP-fondene i ulike konvolutter måtte for enhver pris unngås. Territoriell samhørighet som en del av vekststrategien er fundamentalt. I dette panelet ble det også fokusert på byenes rolle som motorer i den økonomiske veksten, men at en samtidig måtte overvinne den gamle dikotomien mellom by og land. Viktig å utvikle en bedre by-land politikk. Dette panelet drøftet også på generell basis de ulike karakteristika av regionene i Europa. Herunder fjelregioner, øyer og tynt befolkede områder. Hovedkonklusjonene gikk i retning av at det måtte føres en mer ”place based” CP som ville bidra til vekst i alle regioner basert på regionens egne komparative fortrinn i den globale konteksten.  Derfor er den territorielle dimensjonen helt sentral i Europa 2020 strategien.

Dag 2
Andre dag av forumet foregikk i plenum og etter en oppsummering av konklusjonene fra de ulike panelene dagen før, ble resten av forumet viet debatten om den nye samhørighetspolitikken etter 2013. 

Her deltok blant annet presidenten for EUs regionkomité, Mercedes Bresso, Sveriges regionalminister Anna-Karin Hatt, statssekretær Peter Hintze fra Økonomiministeriet i Tyskland samt Danuta Hübner som er leder av REGI-komiteen i Europaparlamentet. 

Bresso fokuserte på at alle regionene måtte være med og at det var viktig med en ny ”intermediate category” for de regioner som går ut av konvergensmålet. Hun understreket også viktigheten av at det blir en felles strategi bak alle fondene. Ingen kutt i ressursene. 

Sveriges regionalminister ville se en mer effektiv samhørighetspolitikk som for fremtiden skulle bidra til mer regional innovasjon i Europa. Fokus på Europa 2020-strategien er avgjørende for å få konkrete resultater. Den fremtidige samhørighetspolitikken måtte også adressere de tynt befolkede områdene i Europa. Samhørighetspolitikken må bidra til å utløse hele potensialet i arbeidsstyrken. Hun etterlyste en sterkere desentralisering av implementeringen og betydningen av å spille på lag med lokale og regionale myndigheter. Samtidig vil hun ha en sterk forenkling av hele gjennomføringen av samhørighetspolitikken. Hennes avsluttende kommentar var at samhørighetspolitikken gjør EU synlig overfor innbyggerne og at en måtte forsterke dette. 

Danuta Hübner understreket at vekst er et felles anliggende og at den er avhengig av at Europa gjør strategiske valg som bidrar til å sette økonomien inn i et langtidsperspektiv. Viktig å konvertere alle utfordringer til potensialer for vekst. Derfor må man ikke stykke opp strukturfondene i sektorer, mer viktig at en ”fininstiller” samhørighetspolitikken for å oppnå konkrete resultater. Viktig å samordne politikken gjennom økt bruk av ”financial engineering”. Hun ønsket seg ikke sanksjonsmuligheter i den nye politikken, men at en må overlate til regionene og lokalsamfunnene selv å sortere ut sine innsatser. Hun hadde en drøm om en konvolutt for alle fond. 

Statssekretær Hintze understreket at samhørighetspolitikken er en av byggesteinene i EU. For den fremtidige politikken ønsket han seg forenklinger og et sterkere fokus på Europa 2020. Viktig at de som jobber med prosjektene virkelig kan konsentrere seg om prosjektene og ikke bruke mesteparten av tiden på byråkratiske rapporteringsrutiner og lignende. Han er enig i at politikken skal gjelde for alle regioner og dermed hele befolkningen i EU. Han var derimot ingen tilhenger av å opprette en ny kategori av regioner som har kommet seg ut av konvergens, men ville bidra til å skape gode overgangsordninger. Han var også tilhenger av ”conditionality” i samhørighetspolitikken. 

Mot slutten av andre dag holdt generalsekretæren i OECD, Ángel Gurria, et godt og interessant innlegg om stabilitet og vekst og rollen til samhørighetspolitikken. Han understreket at en styrking av samhørighetspolitikken ville styrke EU. Det var svært viktig med et styrket fokus på regionenes verdiskapingspotensial ved å se på regionenes egne aktiva (assets). OECD er en tilhenger av en ”place based” tilnærming. En slik tilnærming krever også en horisontal og vertikal ”multigovernance” struktur. En må etterlyse mer lokale deltakelse, disiplin, styring og effektivitet. Samhørighetspolitikken er i kjernen av innovasjon og innovasjon er det viktigste incentiv til vekst i fremtiden. En kan ikke bevilge seg til vekst så lenge de fleste land sliter med store underskudd i budsjettene. En ny vekstmodell – post crisis model – må være regionalt basert. Han opplyste at Europakommisjonen og OECD i fellesskap vil utgi en rapport om ”Regions and innovation policy” mot slutten av februar i år. Det er i dette perspektivet OECD maner til at samhørighetspolitikken skal bidra til å levere i fremtiden.

Kommissærene Hahn og Andor understreket i sine oppsummeringsinnlegg at samhørighetspolitikken bidrar til velferdsutvikling i Europa og at forumet hadde vist at den fremtidige samhørighetspolitikken er kommet lenger opp på den politiske agendaen i EU og at det nå var viktig å strømlinjeforme, effektivisere, forenkle den nye politikken etter 2013 og at all krefter nå måtte settes inn for å sikre en adekvat finansiering av politikken i neste finansielle langtidsperiode. Det ble også understreket at eventuelle kutt i budsjettene ville innebære kutt for alle. Hahn så også for seg at en i fremtiden burde vurdere et Rådsformat for samhørighetspolitikken.

Kommisjonen vil legge frem en synteserapport av alle høringene til den femte Samhørighetsrapporten mot slutten av april 2011.