Tale på Abelias lønnskonferanse 2017

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies tale på Abelias lønnskonferanse 2017.

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til Abelias lønnskonferanse.

Abelia organiserer bedrifter som skaper store verdier i og utenfor Norge.

Dere har tatt en tydelig rolle for å sette digitalisering på dagsordenen.

Det gjelder både de muligheter - og de utfordringer digitalisering medfører for arbeidslivet.

Dere er også en viktig premissleverandør i debatten om vilkårene for selvstendig næringsdrivende og gründere.

Ikke minst er dere opptatt av at fremtidens verdiskaping skal bygge på kunnskap og kompetanse.

For regjeringen er dere en viktig medspiller i arbeidet med å modernisere offentlig sektor.

Det er vi glade for.

*

Utgiftene øker raskere enn inntektene

De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi.

Nå brytes trendene:

Oljefondet vil ikke vokse like raskt, og avkastningen anslås å bli lavere enn før.

Oljeprisen har falt. Det er urealistisk å tro at den vil nå tilbake til gamle høyder.

En aldrende befolkning fører til færre hender i arbeid, og mindre skatteinntekter, samtidig som utgiftene til pensjon, helse- og omsorgstjenester vil øke.

Bare for å opprettholde dagens velferdsnivå i 2026 – altså om under ti år – trenger kommunene opptil 60 000 nye årsverk i barnehagene, skolene og helsevesenet.

Det sier seg selv: Vi trenger omstilling.

Omstillingen kan bli særlig tøff for de som må akseptere lavere lønn og kanskje flytte til en annen del av landet.

*

Hele befolkningen må få ta del i veksten

Det siste året har vi også sett klare globale tegn til mer proteksjonisme.

Det siste punktet kan bli svært alvorlig for et lite land som oss.

Norges velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder – koblet med evnen til omstilling og innovasjon.

Uten handel ville vi vært mye fattigere – og vi måtte spist veldig mye fisk..

Brexit og en mer innadvendt handelspolitikk i USA er ikke gode nyheter for Norge.

I økonomiske nedgangstider er det lett å skylde på urettferdig internasjonal konkurranse når mange mister jobben.

Ute i verden er det flere som vil begrense handelen gjennom proteksjonistiske tiltak. I Norge har vi en gryende debatt om EØS-avtalen, og om den tjener Norge.

Nobelprisvinner Paul Krugman har derimot sammenliknet proteksjonisme med å ødelegge motorveiene til utlandet.

Det er ikke veien å gå.

Utfordringene proteksjonismen forsøker å svare på er derimot høyst reelle.

I flere land har den økonomiske veksten ikke nådd frem til flertallet i befolkningen.

Slik er det ikke i Norge.

Her får de aller fleste fått ta del i velstandsveksten.

Men vi har ingen garanti for at Norge også fremover skal klare å kombinere jevn fordeling med forholdsvis høy økonomisk vekst.

Norge er sterkt påvirket av internasjonal konkurranse.

Organisasjoner i arbeidslivet – som tar samfunnsansvar, stor grad av tillit mellom befolkningen og myndighetene, sammen med små forskjeller, er vår styrke.

Vi har flere store oppgaver å løse i årene fremover.

Å skape nye arbeidsplasser som kan erstatte de som blir borte, og med den verdien olje og gass har bidratt med inn i vår felles økonomi, er og blir krevende.

Men verdien av vår jobbinnsats er viktigere for nasjonalformuen enn verdien av olje og gass.

Siden 2008 har vi hatt en fallende yrkesdeltakelse.

Ofte er det de yngste som trekker seg ut når ledigheten øker.

Men vi har også sett en utvikling der mennesker midt i livet, mellom 25 og 54 år, i mindre grad deltar i arbeidslivet.

Det er bekymringsfullt – både for den enkelte og for samfunnet!

For dét utfordrer selve bærekraften ved vår samfunnsmodell!

Noen av disse utfordringene har vi kjent til lenge.

Andre utfordringer er nyere.

Skal vi sikre langsiktig bærekraft i offentlige finanser og gode pensjoner til den enkelte, er det viktig å sikre høy yrkesdeltakelse.

For de offentlige utgiftene øker raskere enn skatteinntektene!

*

I dag har dere diskutert årets lønnsoppgjør.

Som arbeidsminister skal jeg ikke mene noe om lønnsoppgjøret.

Det er deres – partenes ansvar.

Partene bidrar, og har bidratt vesentlig til omstillingen vi står midt i, gjennom moderate lønnsoppgjør, og gjennom kompromissvilje og evne til å se konsekvenser for hele økonomien.

Dere bidrar til å sikre god medvirkning i omstillings-prosesser i virksomhetene, og til et godt samarbeid på nasjonalt nivå om utfordringer som pensjon og arbeidsinkludering.

Samarbeidet har bidratt til en lønnsvekst som er tilpasset næringslivets lønnsevne, og som sikrer at veksten når frem til hele samfunnet.

Men en forutsetning for dette er at organisasjonsgraden – både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden - ikke faller mye.

Da kan den norske modellen for lønnsdannelse miste sin legitimitet.

Hvis mange faller utenfor det organiserte arbeidslivet, står trepartssamarbeidet i fare for å forvitre.

Den norske arbeidslivsmodellen forutsetter sterke og ansvarlige organisasjoner som har høy oppslutning.

Dette er også viktig for å forhindre at arbeidslivs-kriminalitet og useriøse arbeidsforhold skal spre seg i arbeidslivet. 

*

Arbeidslivsundersøkelser har tidligere vist at færre ønsker å bli tillitsvalgt.

Noen oppgir at det er fordi de ikke føler seg respektert av ledelsen.

Andre føler kanskje at det går for mye ut over jobben – at de ikke har tid. 

Det skal vi ta på alvor.

Færre tillitsvalgte gir færre organiserte.

Færre organiserte gir svakere organisasjoner, som vil bli mindre relevante og representative.

Et arbeidsliv uten sterke organisasjoner vil se veldig annerledes ut enn det vi har i dag!

**

Ny teknologi endrer våre liv

Dere representerer noen av landets fremste teknologi- og kunnskapsbedrifter.

Teknologi bidrar til at vi kan utnytte ressursene våre bedre.

Ny teknologi vil endre:

  • Måten vi lever våre liv.
  • Måten vi utdanner oss.
  • Og måten vi jobber på.

En digital økonomi bidrar til vekst og nye jobber.

Norge er en digital nasjon.

Flere norske bedrifter har utviklet verdensledende teknologi, blant annet bedrifter som leverer varer og tjenester til oljenæringen.

Statnett og DnB er i dag avanserte IKT-bedrifter.

*

Nye muligheter for fleksibilitet

For mange arbeidstakere gir teknologien nye muligheter til å gjøre jobben uavhengig av tid og sted.

De får mulighet til mer fleksible arbeidsdager.

Da må ikke regelverket stå i veien for at de som har mulighet kan gå tidligere fra jobben og arbeide noen timer hjemmefra på kvelden.

Derfor har vi foreslått at arbeidstakere, på eget initiativ, kan inngå avtale med arbeidsgiveren om å arbeide mellom klokken ni og elleve på kveldstid.

Det er en endring mange har etterlyst.

*

Trussel mot arbeidsplasser?

Digitalisering og automatisering trekkes ofte frem som en trussel mot arbeidsplasser.

Teknologi gir utvilsomt mange vinnere, men kan også gi tapere.

Nesten alle jobber blir påvirket av ny teknologi.

Arbeidsgivere har et ansvar for å sikre at arbeidstakere har nødvendig kompetanse for å utføre jobben.

Arbeidstakerorganisasjonene har også en viktig rolle:

De kan påvirke at kompetanseheving kan være et bedre svar for medlemmer som står i fare for å miste jobben, enn lønnsøkning.

Noen vil utvilsomt miste jobben.

For de er det viktig å komme over i annet arbeid.

Som arbeidsminister har jeg et spesielt ansvar for ledige - og at alle de som har falt ut av arbeidslivet - eller som strever med å komme inn i arbeidslivet - kan bli selvforsørget og leve av egen inntekt.

*

Kompetanse, kompetanse, kompetanse

Men min oppgave vil bli vesentlig enklere om arbeidsgiverne sørger for at alle får løpende kompetansepåfyll.

Å kvalifisere folk, blir derfor en viktig jobb om vi skal lykkes med å skape gode levekår og like muligheter for alle - og for å opprettholde bærekraften i velferdssystemet vårt.  

På kort sikt vil ikke flertallet av oss miste jobben på grunn av ny teknologi.

Derimot vil mange få nytt jobbinnhold i den jobben de allerede har i dag som følge av digitalisering og ny teknologi.

OECD anslår at over 25 prosent av arbeidstakerne i OECD-land vil få endret innhold i mellom 50 til 70 prosent av de arbeidsoppgavene de har

Ifølge professor Steinar Holden er det ingen grunn til å tro at robotisering har ført til mindre behov for menneskelig arbeidskraft.

Holden er mer opptatt av at vekstnæringene innenfor IKT har mye lavere investeringsbehov i sammenliknet med gårsdagens vekstnæringer - det vil si i industrien.

App'er kan utvikles og spres raskt over hele verden!

Forutsetningen for at nye jobber kan skapes i nødvendig omfang – er at de som får inntektene også reinvesterer og genererer ny virksomhet.

*

Ny teknologi gir oss mange muligheter:

  • Muligheter til å skape større verdier
  • Muligheter til å effektivisere offentlig sektor.
  • Og muligheter til å gjøre hverdagen enklere for innbyggerne.

I sum peker dette mot at det bør bli like vanlig å ta etter- og videreutdanning som å utdanne seg.

Her vil jeg utfordre dere på hva dere tenker rundt investering i de ansattes kompetanse.

Hva kan dere bidra med?

Dere skal være en spydspiss i utviklingen av ny teknologi.

Men det er digitalisering av både offentlig sektor og andre næringer som er nøkkelen til omstilling og produktivitetsvekst i norsk økonomi.

*

Statens pensjonskasse, en etat jeg styrer, behandler årlig 320. 000 pensjoner.

Statens pensjonskasse har utviklet roboten XAO som har overtatt over halvparten av alle oppgavene i saksbehandlingssystemet for pensjon.

XAO representerer en innsparing på 30 til 40 årsverk. 

Her ser vi et paradigme-skifte i det moderne arbeidslivet - fra at menneskene er driveren i saksbehandling - med støtte av IKT-verktøy - til at teknologien er driveren med støtte av menneskene. 

*

Også utfordringer med den digitale utviklingen

Når det er sagt, vil jeg ikke stikke under en stol at mange ser utfordringer med den digitale utviklingen.

Vil utviklingen føre til større ulikhet?

Stikker de store multinasjonale selskapene av med mesteparten av inntektene?

Hvordan skal vi sikre en god balanse mellom familie- og jobbliv – og gode og ryddige rammebetingelser?

Og sist men ikke minst – hvordan skal vi sikre høy yrkesdeltakelse blant de som ikke har den kompetansen dere vil ha?

Dette er problemstillinger som påvirker noen av de forslagene regjeringen har lagt frem.

*

Helt til slutt:

Varig velstand krever evne og vilje til omstilling.

Spørsmålet er ikke om vi må stå opp av baronens seng, men når..

Med et produktivt næringsliv, mange i arbeid og solide statsfinanser har Norge et godt utgangspunkt.

Vår evne til å skape gode arbeidsplasser, øke deltakelsen i arbeidslivet og utvikle og ta i bruk nye løsninger vil være avgjørende for hvilket velstandsnivå Norge vil få, og for hvilke velferdsordninger vi kan ha.

Vi må lykkes med opplæring i arbeidslivet, og vi må lykkes bedre med formell utdanning.

*

Utfordringene må løses gjennom kloke valg år for år.

Samtidig ligger utfordringene ikke så langt frem i tid at vi kan velge å se bort fra dem.

Hvis vi ikke klarer å omstille oss, vil vi få mer utenforskap og gjennom det finansieringsproblemer.

Lykkes vi, får vi både mer verdiskaping og mer velferd.

Vi må begynne allerede nå, slik at vi trygger velferden for våre barn og barnebarn.

Det er en jobb vi bare kan løse sammen.

Tusen takk.

***