Historisk arkiv

Tale på Akademikerforbundets Nav-konferanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Tema på konferansen var blant annet lønnspolitikk, omstilling i NAV, status regionreformen i NAV og kommunesammenslåingsprosessen / interkommunalt samarbeid, digitalisering og gevinstrealisering.

            *Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen.

Det er viktig for meg å ha god kontakt med dere som jobber i Nav.

Dere har en viktig rolle i gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken.

Min jobb er ikke å fortelle dere hvordan dere skal løse oppgavene i Nav-kontorene.

Tvert imot.

Jeg har tillit til at dere vet best hvordan brukerne skal følges opp.

Dere kjenner brukerne.

Dere kjenner de lokale forholdene.

Målet er vi alle enige om: å få flere i arbeid.

*

Da regjeringen satt sammen på Granavolden og forhandlet om en ny plattform i vinter, var alle enige om hva som er regjeringens viktigste prosjekt:

Å skape et bærekraftig velferdssamfunn, og inkludere flere i arbeidslivet.

I et bærekraftig velferdssamfunn har vi inntekter til å dekke utgiftene.

Men det er ikke regnskapet som er viktigst.

Det er hva slags samfunn Norge skal være – Norges sosiale bærekraft.

Tilliten mellom innbyggerne og myndighetene kan utfordres om mange mennesker føler seg utenfor og lite verdsatt.

Ingenting betyr mer for folks mulighet til å leve frie, trygge og selvstendige liv enn å være selvforsørget og leve av egen inntekt.

For det handler om å kunne skape sin egen fremtid.

*

Nav står foran store, langsiktige utfordringer i møte med et arbeidsliv i endring.

Det er god vekst i norsk økonomi, og i etterspørselen etter arbeidskraft.

Andelen som deltar i arbeidslivet har fått et oppsving igjen etter å ha falt i flere år.

Men fremdeles står mange utenfor arbeidslivet.

Personer med lave kvalifikasjoner, personer med helseproblemer, en del unge, og innvandrergrupper med lave kvalifikasjoner, kan ha problemer med å få, eller beholde en jobb.

Dere har en krevende oppgave i å videreutvikle Nav slik at flest mulig kan være i arbeid, eller komme i arbeid.

Dere skal omstille Nav til det digitale samfunnet, og gi gode og stadig bedre tjenester til de som trenger det mest.

Dere har jobbet fremoverlent med både ungdomsinnsatsen, aktivitetsplikten og inkluderingsdugnaden.

Det skal dere ha honnør for.

Og jeg treffer mange arbeidsgivere, brukere og ansatte som anerkjenner den jobben dere gjør.

*

Den teknologiske utviklingen gir mulighet til å gi bedre tjenester til mange brukere, og utnytte ressursene i Nav på en bedre måte.

En stadig større andel av de som henvender seg til Nav kan gjøre det hjemmefra, foran PC-en, når det passer den enkelte.

Det bidrar til å frigjøre ressurser i saksbehandlingen.

De ressursene kan vi benytte til å følge opp de som trenger det mest.

Bemanningen ute på de lokale Nav-kontorene er styrket.

Nav-kontorene er tilført godt over 500 årsverk de fire siste årene.

Å flytte ressursene nærmere brukeren, gir bedre tjenester til brukeren.

Større og bedre kompetansemiljøer vil gi bedre tjenester til brukerne.

Og det gjør Nav til en attraktiv arbeidsgiver.

Nav-kontorene får mer ansvar enn de hadde før.

Det er mer lokal ledelse og mindre sentral styring.

**

Nav kan ikke løse alle oppgaver alene.

Vi er avhengige av et godt samarbeid med andre sektorer.

Vi vet at mangel på kvalifikasjoner og kompetanse ofte er årsak til at mange faller utenfor arbeidslivet.

Noen trenger omskolering.

Andre trenger kompetansepåfyll.

Derfor er det viktig at vi klarer å gi den enkelte mulighet til å skaffe seg grunnleggende kompetanse.

1. juli endret vi reglene for lønnstilskuddsordningen. Dette gjør det enklere for dere og arbeidsgiverne å inngå avtaler om lønnstilskudd.

I tillegg endret vi reglene for Navs opplæringstiltak, slik at prioriterte grupper innenfor arbeidsmarkedspolitikken, som langtidsledige og innvandrere, får tilgang til et bedre og mer omfattende opplæringstilbud.  

Utdanningssektoren og fylkeskommunen er en nøkkelsektor for å gjennomføre gode tiltak for å heve kompetanse.

Helsesektoren og kommunesektoren er også viktige for å møte utfordringsbildet med helhetlige tiltak og satsinger.

Skal vi lykkes med inkluderingsinnsatsen, må både helse og utdanning være med.

Ikke minst må vi få til et enda bedre samarbeid mellom helsetjenestene og de arbeidsrettede tjenestene, slik at de som står utenfor arbeidslivet på grunn av helsemessige årsaker, men som ønsker å bidra, kan delta i arbeidslivet.

For flere av de som har psykiske helseutfordringer kan arbeid, utdanning og aktivitet være en del av den behandlingen de trenger.

Her får de også ta del i et kollegafellesskap, og får kjenne på sosial mestring.

En passiv hjemme-tilværelse kan forverre psykiske problemer.

Et godt samarbeid mellom ulike kommunale og statlige tjenester er helt vesentlig for å få til dette.

*

Brukerens liv er ikke oppdelt i sektorer og forvaltningsnivåer.

Det kan være krevende for brukerne å få oversikt over hvilke regler som gjelder, og hvilke muligheter som finnes.

Her trenger vi fremoverlente Nav-ansatte som står på, kontakter arbeidsgivere, som ser mulighetene, og er opptatt av å få folk i jobb.

I møte med mennesker som trenger hjelp for å mestre livet, er det viktig å ikke være forutinntatt, men ta utgangspunkt i den enkeltes potensial.

Mange har mye å bidra med bare de slipper til.

Å være selvhjulpen og stå på egne ben betyr mye for menneskers livskvalitet og verdighet.

Jeg vet at det gjøres mye godt arbeid rundt om i Nav-kontorene.

Men vi ser også ganske store variasjoner mellom de ulike Nav-kontorene, som ikke kan forklares med variasjoner i det lokale arbeidsmarkedet, eller kjennetegn ved brukerne.

Nav-kontoret gir et selvstendige bidrag til å oppnå gode resultater!

*

I mai besøkte jeg Nav-kontoret i Sandefjord.

De er blant de kontorene som har svært gode resultater å vise til når det gjelder å få folk i jobb.

I fjor formidlet kontoret 800 personer til jobb.

En stor andel sto langt fra arbeidslivet.

De fortalte meg at mye handler om ydmykhet og lydhørhet overfor arbeidsgiverne og de utfordringen de står overfor.

Markedsavdelingen, som består av åtte medarbeidere, spiller en viktig rolle.

De åpner dører, bygger relasjoner, arrangerer bransjetreff, servicekurs og speedintervjuer i samarbeid med konkrete bedrifter.

De jobber også godt sammen med aktivitetsplikt-tiltaket, jobbspesialister, karriereteam og veiledere.

Jobber ditt Nav-kontor optimalt med markedsarbeidet og overgang til arbeid?

Kan dere lære av andre Nav-kontor?

Jeg håper dere diskuterer dette jevnlig på din arbeidsplass.

*

Nav skal være en lærende organisasjon.

Det betyr ikke minst at Nav har et system for læring og erfaringsutveksling.

Vi skal lære av det som fungerer, på tvers av kontor, fylker og regioner.

Vi skal bli bedre på å bringe erfaringsbasert kunnskap inn i tjenesteutviklingen, men også evaluere det vi driver med, og satse videre på det vi vet virker.

God politikkutvikling er avhengig av god kunnskap om hva som fungerer.

*

Nav-kontorene har fått større handlingsrom og mer tillit.

Men det betyr også mer ansvar, blant annet når det gjelder å systematisere informasjon til direktoratet og departementet om hva som virker og ikke virker.

Jeg er ikke opptatt av tellekanter.

Jeg er opptatt av overgangen til arbeid.

Det er den viktigste indikatoren.

**

Vi har samlet innsatsen for de med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en i inkluderingsdugnaden.

Vi har store forventninger til inkluderingsdugnaden, og Navs oppfølging.

I år har vi styrket inkluderingsdugnaden med 125 millioner kroner.

Vi skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å rekruttere fra Nav.

Vi styrker tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, slik at flere kan jobbe samtidig som de mottar medisinsk oppfølging.

Dessuten vil vi at flere skal få tilrettelagt opplæring og et kompetansepåfyll for å kunne kvalifisere seg til en jobb.

Inkluderingsdugnaden retter seg mot hele arbeidslivet.

Neste uke skal jeg snakke om inkluderingsdugnaden med HR-sjefene i NHOs medlemsbedrifter.

Mange arbeidsgivere forteller meg, at når de rekrutterer utradisjonelt og gir de ansatte tillit, får de dedikerte, stolte og lojale ansatte tilbake.

Men vi må også feie for egen dør!

Vi ønsker at staten skal gå foran i inkluderingsarbeidet.

Derfor har vi satt som mål at fem prosent av de nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV'en.

Dette er et ambisiøst mål.

Og her vil jeg berømme Nav.

Nye tall viser at dere er den statlige etaten som ansetter flest fra inkluderingsdugnadens målgrupper.

Det er jeg veldig fornøyd med.

I tiden fremover vil vi intensivere arbeidet med å legge til rette for at alle statlige virksomheter kan gjennomføre så gode og inkluderende prosesser som mulig.

*

I inkluderingsdugnaden trenger vi ikke bare modige arbeidsgivere, som kan åpne dørene for mennesker som kan og vil jobbe.

Vi trenger også modige kolleger for å lykkes.

Kolleger som tar godt imot og inkluderer mennesker med hull i CV-en i arbeidsfellesskapet.

Arbeidsplasser med et godt arbeidsmiljø fremmer inkludering.

Arbeidsplasser med et dårlig arbeidsmiljø hindrer inkludering.

Derfor har vi lagt betydelig vekt på arbeidsmiljøet i den nye IA-avtalen.

*

Å finne de beste virkemidlene for å lykkes enda bedre med nærvær og inkludering, er ingen lett oppgave. 

Den gamle IA-avtalen var ikke tilstrekkelig attraktiv for arbeidslivet - særlig i privat sektor.

Fra 2012 til 2017 falt andelen IA-bedrifter i privat sektor kontinuerlig.

Nå har vi en moderne avtale!

En avtale som er bedre for brukerne og bedre for arbeidsgiverne.

En avtale jeg har høye forventninger til.

Det har også vært viktig for regjeringen å få til en avtale hvor hele arbeidslivet nå får tilgang på virkemidlene.

Det har vi klart!

Avtalen gir arbeidsgiverne flere verktøy i arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær og frafall.

Den skal gi bedriftene bedre koordinerte tjenester.

Og den skal gi bedriftene enklere tilgang til tjenestene.

*

Nav skal være mer tilpasset den enkelte arbeidsgivers utfordringer.

Og døren til Nav skal være mer åpen og bredere. 

Men det betyr også at det stilles krav til arbeidsgivere som vil inn døren.

Kjernen i den nye IA-avtalen, er det som partene på den enkelte arbeidsplass selv kan gjøre noe med.

Å få ned sykefraværet, og hindre frafall fra arbeidslivet.

Målet er å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenliknet med 2018, og redusere frafallet på arbeidsplassen.

Derfor framhever den nye avtalen betydningen av arbeidsmiljøet i stort!

Jeg forventer blant annet at arbeidsgivere følger opp det som står i avtalen om å ha god kontakt med de tillitsvalgte.

Det må være dialog mellom partene på arbeidsplassen før Nav bistår.

Det må være en erkjennelse blant partene i bedriften om at her vil vi få til noe – i fellesskap.

Først da vil man virkelig kunne nyttiggjøre seg av det dere i Nav kan bistå med.

*

Nav har en stor portefølje med generelle virkemidler.

I tillegg kommer de nye virkemidlene i IA-avtalen, som er i ferd med å komme på plass.

For å finne den beste løsningen for både ansatte og arbeidsgiver i de vanskeligste sykefraværstilfellene, kan det være behov for eksperthjelp.

Nav skal blant annet etablere en ny tilskuddsordning til ekspertbistand, som bedriftene kan benytte seg av i krevende enkeltsaker.

Noen langtidssykemeldte kan ikke komme tilbake til jobb hos egen arbeidsgiver, men kan fortsatt gjøre annet arbeid dersom de får tilført ny kompetanse.

Et nytt virkemiddel i avtalen er å se på hvordan kompetansetiltak kan brukes i sykemeldingsperioden for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, og redusere frafall fra arbeidslivet.

Nav har fått ansvaret for å igangsette forsøket med kompetansetiltak for sykmeldte.

**

Vi etablerer også bransjeprogrammer i bransjer hvor IA-partene er enige om at det er behov for en prioritert innsats.

Avtalen anerkjenner at det er forskjeller mellom ulike bransjer og sektorer.

Jobber du i et renholdsbyrå har du kanskje andre utfordringer enn om du jobber på et oppdrettsanlegg, eller i industrien.

Derfor setter vi ulike mål for ulike bransjer.

**

Helt til slutt:

Jeg opplever mye engasjement i Nav, en etat med dyktige og kompetente fagfolk, som hver dag gjør en stor innsats for å følge opp mange mennesker som har behov for hjelp.

Jeg kan love at vi politikere, skal jobbe beinhardt for å gi dere gode verktøy og gode rammebetingelser.

Men den virkelige jobben skjer i møtet med menneskene.

Den skjer der hvor skoletrøtt ungdom skal motiveres til å fortsette på skolen.

Den skjer der en butikksjef skal overtales til å ta inn en kvinne med ADHD, i kassa.

Og den skjer på et billakkerings-verksted, der en leder skal overbevises om å gi en mann fra Somalia, en ny sjanse.

Dét er å utgjøre en forskjell.

Tusen takk.

***