Ett år siden Taliban tok makta i Afghanistan

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

– Ett år etter Afghanistan falt er vi veldig bekymret over situasjonen. Utviklingen går feil vei, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ambassadeansatt venter på avgang fra flyplassen i Kabul
Bare det aller viktigste ble med da ambassaden i Kabul ble evakuert. Ambassaderåd Semund Haukland passer på kjølebagen med spyttprøver fra norsk-afghanske barn som ble fraktet til Norge for DNA-analyse. Foto: Utenriksdepartementet

– Situasjonen nå er hjerteskjærende. Vi er skuffet over Taliban selv om vi dessverre ikke er overrasket. At Taliban ikke sørger for at jenter får utdanning etter barneskolen, er nok et løftebrudd overfor afghanere, sier Huitfeldt.

Vi ser også alvorlige brudd på menneskerettighetene, inkludert ytringsfriheten og retten til politiske demonstrasjoner. Vi så et eksempel på det så sent som lørdag da Taliban ved hjelp av våpen stoppet fredelige kvinner som demonstrerte i Kabul.

Norge har hatt kontakt med Taliban over tid. Det var også bakgrunnen for at norske myndigheter la til rette for at en delegasjon fra Taliban kom til Oslo i januar. Her kunne afghanske menneskerettighetsforkjempere og vår nærmeste samarbeidspartnere i det internasjonale samfunnet gi et samlet og tydelig budskap om forventninger til de nye makthaverne.

– Møtet med Taliban i Oslo var viktig og riktig. Det var en ekstrem humanitær situasjon i januar, og det var hovedfokus i møtet. Det var også helt sentralt å tilrettelegge for dialog mellom Taliban og afghanere som står for et alternativ, noe det har vært altfor lite av. Det var i Oslo de satt i samme rom som afghanske aktivister, kvinner og journalister, sier Huitfeldt.

– Sivilt samfunn inne i Afghanistan ønsker at vi fortsetter å støtte det afghanske folket og fortsetter å snakke med Taliban, som faktisk styrer landet. Når aktivister og menneskerettighetsforkjempere i Afghanistan ber oss om hjelp, må vi lytte, sier Huitfeldt.

– Alternativet er mye verre. Å ikke engasjere er å overlate afghanerne som kjemper for ytringsfrihet, kvinners rettigheter og jenters skolegang til seg selv. Den erkjennelsen deler vi med mange land, sier Huitfeldt.

Evakueringen

For ett år siden var 20 års militært engasjement i Afghanistan over. Den 13. august 2021 stengte Norge ambassaden i Kabul midlertidig. To dager senere falt Kabul og Taliban tok over landet. Flyplassen stengte for vanlige fly, og i løpet av noen få intense dager ble 1100 mennesker evakuert til Norge under usedvanlig krevende omstendigheter. Situasjonen var kaotisk, uoversiktlig og farlig.

Forsvarets Hercules under mellomlanding i Tbilisi
Forsvarets Hercules-fly mellomlander i Tbilisi under evakueringen av Kabul i august 2021. Foto: Marco Soldic / Ambassaden i Tbilisi

– At Taliban tok kontroll over større deler av Afghanistan gikk fort. Mye fortere enn noen av oss hadde trodd. Norsk personell spilte blant annet en avgjørende rolle for å redde liv etter terrorangrepet utenfor flyplassen i Kabul 26. august i fjor, sier Huitfeldt.

Norge ledet driften av feltsykehuset på flyplassen, og vårt sanitetspersonell var blant de siste som forlot Kabul.

Ingen norsk støtte direkte til Taliban

Afghanistan opplever nå den verste tørken på nesten 30 år i tillegg til økonomisk kollaps og konsekvensene av mange år med konflikt. 24 millioner mennesker trenger nødhjelp for å overleve. Rundt 19 millioner lider av akutt matmangel. FN anslår at 97 prosent av befolkningen kan falle under fattigdomsgrensen.

FNs tilstedeværelse er avgjørende i et kriserammet Afghanistan. Norge var sterkt medvirkende til at Sikkerhetsrådet i mars vedtok å gi FN et solid mandat for å fortsette sitt arbeid inne i landet.

Siden august i fjor har all norsk støtte gått til det afghanske folket gjennom FN, Verdensbanken og organisasjoner. Ingenting går direkte til Taliban.