TBU: Foreløpig rapport 2015

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 - foreløpig rapport

Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 - foreløpig rapport

Bilde av Ådne Cappelen, leder av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
Ådne Cappelen, leder av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, på pressekonferansen 16. februar. Foto: ASD

Last ned rapport

 

Nett-tv Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget

Se sendingen her

Se sendingen her

Pressemelding:

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 - foreløpig rapport

Beregningsutvalget anslår årslønnsveksten i 2014 for ansatte i de største forhandlingsområdene til i gjennomsnitt om lag 3,2 prosent. For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2013 til 2014 var 3,1 prosent.  Det var små forskjeller i lønnsvekst mellom de store forhandlingsområdene, jf. tabell 1. Lønnsveksten i de største forhandlingsområdene varierte fra 3 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter og kommuneansatte til 3,5 prosent for ansatte i Virkebedrifter i varehandelen.

For alle ansatte i industrien i NHO-bedrifter er lønnsveksten foreløpig anslått til om lag 3¼ prosent. I etterkant av lønnsoppgjøret i frontfaget i 2014 anslo NHO, i forståelse med LO, lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området til å bli 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013, noe som tilsa en årslønnsvekst på 3,3 prosent fra 2013 til 2014. 

Lønnsoverhenget til 2015 anslås i gjennomsnitt til om lag 1,4 prosent i de største forhandlingsområdene.  For hovedområdene varierer anslagene fra vel 1 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter og ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 2 prosent for statsansatte. 

Reallønn etter skatt for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn anslås å ha økt med 1,6 prosent fra 2013 til 2014. Dette er noe lavere enn veksten i reallønn etter skatt fra 2012 til 2013, noe som skyldes en lavere lønnsvekst før skatt. Lavere skatt på lønn fra 2013 til 2014 ga et positivt bidrag til veksten i reallønn etter skatt. Variasjonen i reallønn etter skatt mellom de ulike forhandlingsområdene var relativt små.  

Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2¼ prosent fra 2014 til 2015. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2015 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, oljeprisen og elektrisitetspriser. 

Sysselsettingen økte med 1,1 prosent i 2014, om lag som i 2013. For første gang på lang tid økte ikke sysselsettingen i verfts- og transportmiddelindustri eller i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr som er industrinæringer med store leveranser til oljevirksomheten. Sysselsettingsraten falt også i 2014, og nivået er betydelig lavere enn før finanskrisen. Arbeidsledigheten økte gjennom andre halvår av 2014 og ledighetsraten (AKU) i 4. kvartal var 3,7 prosent. Gjennomsnittlig arbeidsledighet for året som helhet var 3,5 prosent. 

Utviklingen i konkurranseevnen belyses av Beregningsutvalget gjennom flere indikatorer de siste ti årene. Flere av disse komponentene og særlig kostnadsindikatorer, har gjennomgående pekt i retning av en svekket konkurransesituasjon for norske bedrifter. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med andre land. Mens en rekke økonomiske indikatorer for Norge fremstår som bedre enn for mange andre land, innebærer allikevel det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økonomien. 

Frontfagsmodellen innebærer at industriens konkurranseevne ivaretas ved en lønnsdannelse som over tid gir en stabil andel av verdiskapingen til henholdsvis kapitaleiere og lønnstakere. Lønnskostnadene som andel av brutto faktorinntekt i norsk industri, har svingt med konjunkturene rundt et relativt stabilt nivå. I 2014 sank lønnskostnadsandelen, etter å ha steget i perioden 2011-2013. Nivået i 2014 var på 68 prosent, i underkant av 2 prosentpoeng høyere enn det gjennomsnittlige nivået de siste ti årene. 

Den kostnadsmessige konkurranseevnen målt ved relative timelønnskostnader i industrien i felles valuta anslås å ha svekket seg med i gjennomsnitt 1,6 prosent per år de siste ti årene. Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne, mens resten skyldes en styrking av kronen. I 2014 bidro en svekkelse av kronen på vel 6 prosent, til at de relative timelønnskostnadene i felles valuta gikk ned med 5,3 prosent.  

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2014 anslagsvis 47 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, 9 prosentpoeng mindre enn året før. Den reduserte forskjellen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg fra 2013 til 2014. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, men også en høyere lønnsvekst enn i utlandet. 

Svak vekst for Norges handelspartnere har lenge dempet eksporten. Selv om veksten internasjonalt kan ta seg noe opp i 2015, er økningen moderat. Fallet i oljeprisen gjennom andre halvår 2014 og inn i 2015 vil forsterke en forventet nedgang i etterspørselen fra petroleumsnæringen. I motsatt retning trekker ekspansiv finans- og pengepolitikk og den svake kronekursen. Anslag for veksten i BNP Fastlands-Norge for 2015 er gjennomgående klart lavere enn hva den var i 2014, og det forventes at arbeidsledigheten vil øke. 

Vedlegg

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2013 og 2014 og lønnsoverheng til 2015 i noen forhandlingsområder

 

Lønnsvekst i prosent fra året før

Anslått lønnsoverheng i prosent

 

2013

Anslag 2014

2015

NHO-bedrifter i industrien i alt

3,9

 

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

3,5

3

1

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

4,3

Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel

4,0

3,5

1,0

Ansatte i finanstjenester

6,7

2,9

1,2

Statsansatte

3,5

2

Kommuneansatte

3,7

31

1

Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene

3,6

¾

Ansatte i helseforetakene

3,8

3,4

1,2

1Forskjøvet virkningstidspunkt for tarifftillegg i 2014 pga. streik i undervisningssektoren, trakk lønnsveksten i 2014 ned og overhenget til 2015 opp for kommuneansatte i alt.

Rapporten bygger delvis på foreløpig statistikk og anslag for 2014. Deler av rapporten vil derfor bli oppdatert i slutten av mars, og supplert bl.a. med tall for lønnsutviklingen for kvinner og menn og lønn etter utdanning.

Presentasjon

Forsidebilde presentasjon Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015

Klikk her for å se presentasjonen fra pressekonferansen (PDF).

Kontaktperson

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå
Tlf. 488 82 950
E-post: adne.cappelen@ssb.no