Vi ser skogen for mer enn bare trær!

Tømmer og marked 2018

Skog- og trenæringen er en framtidsnæring, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen da han åpnet "Tømmer og marked 2018" på Sundvollen 8. februar 2018.

Sjekkes mot framføring

 Kjære alle sammen.

I dag vil jeg både snakke om skog- og trenæringen som framtidsnæring - og tradisjonsnæring.

Går du inn i en pub i London, og bardisken og gulvet er bygd av tre - spør når den er bygd! Hvis svaret er 1700-tallet, er det ikke bare sannsynlig, men helt sikkert, at de er bygd av "Christiania deels" – lange kvistfrie furubord fra Østlandet. På 1700-tallet hadde vi 80 prosent av det sivile markedet for trevarer i Storbritannia!

I dag har vi verdens mest avanserte bioraffineri hos Borregaard i Sarpsborg - og verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass drivstoff hos Biokraft i Skogn. Og i 2019 har vi et demonstrasjonsanlegg for avansert biodrivstoff på Tofte i Hurum.

Alt dette betyr at Norge leder an. Dere leder an.

Som dagens verter, Viken Skog, sier det så fint i programmet: Vi utvikler en komplett, bærekraftig og fremtidsrettet verdikjede basert på skogens ressurser.

Skog- og trenæringen er i utvikling. Dere viser i praksis hva omstilling betyr. Og det er viktig, for hele Norge er i omstilling nå. Det betyr at vi skal jobbe for at norsk økonomi skal få flere bein å stå på. Men det betyr ikke at vi skal slutte med alt vi holder på med og har holdt på med før. Tvert om! Mye av det skal vi fortsette med.

Og la det ikke være tvil: Skognæringen er stadig viktig, og vil fortsette å være viktig for Norge. Viktig for arbeidsplasser, for bosetting, for klimaet, for norsk økonomi.

Og derfor er den viktig for meg og den regjeringa som jeg er en del av. I skogpolitikken, i næringspolitikken, i klima- og miljøpolitikken.

 Og vi følger med utviklingen i Norske Skog. Jeg er glad for at Norske Skogs fabrikker på Skogn og i Halden går for fullt. Og det er vårt ønske at det blir en god løsning for de ansatte, selskapet og lokalmiljøene.

Framtida i skognæringa ser også litt lysere ut enn den gjorde for et par år siden. I sin nye Konjunkturrapport forventer Norsk Industri vekst og økte investeringer det neste året. Og med økt etterspørsel og økte priser på treverk er det grunn til optimisme. På vegne av skognæringa, og i skognæringa.

Derfor er det også en stor glede å være her i dag og åpne årets konferanse, Tømmer og marked 2018!

***

Jeg er altså den nye næringsministeren. Jeg har gått fra læring til næring.

Som kunnskapsminister var jeg opptatt av å dyrke fram kunnskap. Og det er fortsatt en viktig i min nye jobb. For kunnskap er helt avgjørende for næringsutvikling. Og det er altså ikke sånn at vi blir rike bare av å ha naturressurser.

Veldig mange fattige land er rike på ressurser. Nigeria har store oljeforekomster. Mens Hong Kong har veldig få ressurser, men er et rikt land. Det er hvordan vi utnytter ressursene som er det avgjørende.

Det var med kunnskap vi ble ledende til sjøs og la grunnlaget for det norske haveventyret. Det var med kunnskap vi temmet fossefallene og la grunnlaget for det norske industrieventyret. Det var med kunnskap vi klarte å utvikle en egen oljesektor – ikke fordi en hel gjeng dinosaurer valgte å dø utenfor vår kyst. Og det er med kunnskap vi har utnyttet skogressursene våre.

Og dere: Kunnskap er fortsatt nøkkelen!

Jeg har bare flyttet meg i verdikjeden.

 ***

Nå er min jobb verdiskaping. Det betyr at jeg nå jobber for at kunnskapen skal gi verdiskaping. For at dere – næringslivet – har gode vilkår til å skape verdier. Og skape arbeidsplasser. Det går hånd i hånd. Og dette vet dere: Penger vokser ikke på trær. Det kan være mange penger i trær. Men: Kunnskap er selve grunnlaget for verdiene dere skaper. Og verdiene dere skaper er selve grunnlaget for velferden vår.

Som næringsminister er jeg opptatt av å øke forståelsen for betydningen av verdiskaping. Og for sammenhengen mellom verdiskaping og velferd.

Har dere sett den nye DNB-reklamen? Den med gründeren? Og alle ringvirkningene? Den synes jeg viser betydningen av verdiskaping på en god måte.

På nettsidene sine har DNB laget en verdiskapingskalkulator. Der man kan skrive inn navnet på en hvilken som helst bedrift, og lese av bidraget til samfunnet. Så jeg tok noen av selskapene i Viken Skog. Og hentet ut "verdiskaperbevisene" deres. For eksempel bidrar Begna Bruk AS med 30,2 millioner kroner i året tilbake til samfunnet. Dette er altså i 2016-tall. Begna Bruk sikrer altså drift av ett kommunalt krisesenter, finansierer 9 hjertetransplantasjoner, 9 lærerårsverk og 12 årsverk i politiet.

Det fortjener en applaus!

***

Og så er dere viktige for klimaet og miljøet vårt. For lufta vi puster i.

Ifølge Landsskogtakseringen har vi om lag ti milliarder trær i Norge. Dette er et svimlende tall. Særlig for oss politikere, som får betalt for å se hele skogen og ikke bare trærne. Til sammen binder de over 800 millioner tonn CO2. Og hvert år binder fotosyntesen 26 millioner nye tonn CO2.

Dere i skog- og trenæringa er bokstavelig talt livsviktige! For klimaet, og for framtida i Norge.

Og dette er et viktig poeng: Skogen er ikke et museum. Det er ikke bare gjennom vern, men først og fremst gjennom aktiv forvaltning og bruk, vi tar vare på skogressursene våre og utnytter dem best mulig.

***

 Verdiskaping dreier seg alltid om mennesker. Verdiskaping er arbeid utført av mennesker. Derfor må vi tenke på mennesker, ikke bare milliarder. Og derfor skal vi – regjeringen - fortsette å satse på kunnskap. På utdanning og forskning.

Og derfor må vi gjenreise respekten for yrkesfagene og for fagarbeiderne. 2018 er yrkesfagenes år. Uten fagarbeideren får vi ikke den industrien og skogindustrien vi trenger i framtida. Vi viderefører yrkesfagløftet som vi startet i 2013. Og vi styrker budsjettene til de yrkesfaglige utdanningene.

 Og så har vi nesten doblet bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon siden 2013. Det viktige her er ikke mer kunnskap, men at den brukes. Og at den brukes riktig. Til å skape verdier i samfunnet.

Og ikke nok med det:

Vi skal spre kunnskapen. Vi skal få mennesker, varer og tjenester raskere fram. Jeg vil gjerne dele en hemmelighet fra regjeringens indre liv. Den blideste statsråden i hver budsjettkonferanse er alltid samferdselsministeren. Og tro meg: Når han er glad, blir jeg glad, og alle vi andre også glade! 

Derfor fortsetter vi å satse på samferdsel. På vei og bane og havner. Og vi har doblet bevilgningene til skogsveier siden 2013.

Og så frigjør vi kapital: Siden 2011 har vi forenklet bort og fjerna byråkrati og regler. Og med det kutta 15 milliarder av næringslivets årlige kostnader. Og til 2021 skal vi forenkle bort ytterligere 10 milliarder! Og så skal vi sjekke om det virker. Vi skal sjekke med bedriftene rundt om i landet om det blir mindre mas og tukkel i hverdagen.

Og så kutter vi skatter og avgifter. Slik at dere kan investere og skape mer.

Altså: Vi øker alkoholavgiften for at folk skal drikke mindre. Og vi øker tobakksavgiften for at folk skal røyke mindre. Og det samme gjelder det å skape og investere og eie. Men vi vil gjøre det enklere å skape og investere og eie. 

Og det gjør vi når vi fjerner maskinskatten. Vi vet at maskinskatten er en ulempe for norske bedrifter i forhold til utenlandske konkurrenter. Det betyr at når maskinskatten nå fases ut, blir det lettere å investere i nytt moderne høvleri. 

Ringerikes Blad og NHO melder om resultater allerede: Fjerninga av maskinskatten gir nye investeringer og arbeidsplasser. Det er flott, og ikke uventa.

Vi ønsker en grønnere, smartere og mer nyskapende industri. Det trenger vi for å bygge et bærekraftig velferdssamfunn. Da må vi gjøre det enklere å skape og bygge. Vi må gjøre det enklere å utvikle den verdikjeden dere i Viken Skog snakker om.

***

 Alt dette er deres jobb. Deres jobb er å lage verdens beste treprodukter.

Vi skal fortsette å satse på grønn omstilling, grønn konkurransekraft og grønn industri. Og på å øke bruken av tre som byggemateriale.

Vi skal fortsette å satse på samferdsel, og bygge flere og bedre skogsveier og flere og bedre tømmerkaier.

Vi skal fortsette å føre en næringsvennlig skattepolitikk.

Vi skal fortsette å se skogen for mer enn bare trær.

Sammen skal vi utvikle en komplett, bærekraftig og fremtidsrettet verdikjede basert på skogens ressurser.

Og det skal vi gjøre av en grunn: For vi skal leve av skogen, også i framtida.

På konferanser som dette handler det ofte om hva vi skal leve av i framtida. Om 100 år. Og da snakker man ofte som om vi skal gjøre noe helt nytt. Som å sitte på kontor og drive med kunnskap og IKT. Eller noe vi aldri har gjort før.

Men det er ikke sånn. Ikke bare sånn i hvert fall.

For vi kommer til å være en energinasjon også om 100 år. Vi kommer til å leve av havet også om 100 år. Og vi kommer til å være en skognasjon også om 100 år.

Og det er mitt hovedbudskap her i dag: Dere er en fremtidsnæring. Skog- og trenæringen er en viktig del av det Norge skal leve av. Om 10 år og om 100 år.

Og så håper jeg å bli invitert tilbake. For da vet jeg at jeg har lyktes, og ikke mislyktes. Og for at dere kan spørre, og jeg fortelle hva vi har gjort siden sist.

Takk for meg!

 ***