Ukrainas vei mot EU

Snart fire år etter Majdan-opprøret i Kiev har Ukrainas assosieringsavtale med EU tatt landet flere steg i riktig retning når det gjelder reformer og økonomisk vekst.

'
Ukrainas president, Petro Porosjenko (i midten), sammen med Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker og president for Det Europeiske råd, Donald Tusk. Snart fire år etter Majdan-opprøret har Ukraina tatt flere steg mot reformprosess og økonomisk vekst, som både EU og Norge støtter. Foto: European Union/2017

Gjennom Ukrainas assosieringsavtale med EU har landet gjennomgått store endringer siden Majdan-opprøret i 2014, en reformprosess Norge også har støttet aktivt. 

– EU har bidratt med et omfattende reformprogram i Ukraina innen energisektoren, justissektoren og kampen mot korrupsjon. Lover er vedtatt, institusjoner er etablert, forteller ambassaderåd ved Norges delegasjon til EU, Tone Cecilia Lang.

– Norge har støttet Ukrainas reformprosess siden 2014 med fokus på tre områder; rettsstaten og godt styresett, energireform og energieffektivisering samt økonomisk reform. På disse områdene jobber EU og Norge mot de samme målene og med samme virkemidler, forteller Lang.

Majdan-opprøret

Veien frem til dagens assosieringsavtale har vært lang og dramatisk. Avtalen ble ferdiforhandlet høsten 2013, men en uke før avtalen skulle undertegnes gjorde daværende president Viktor Janukovitsj en helomvending og nektet å undertegne den. Dette ga støtet til Majdan-demonstrasjonene i Kiev vinteren 2013/2014, som endte med at mange demonstranter ble skutt og drept. President Janukovitsj ble avsatt av nasjonalforsamlingen i februar 2014, og det ble således han etterfølger, president Petro Porosjenko som undertegnet avtalen i juni 2014. Russland annekterte Krim-halvøya i februar/mars samme år og russiskstøttede opprørere tok kontroll over deler av Donbass-regionen øst i Ukraina. Krigen i Donbass pågår fortsatt og har krevd over 10 000 menneskeliv. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser hit, i tillegg til den annekterte Krim-halvøya.

Politisk og økonomisk samarbeid

Assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina trådte formelt i kraft 1. september i år og består av en politisk og økonomisk del. Den politiske delen gjelder forpliktelser for Ukraina til å gjennomføre brede reformer, som EU på sin side er forpliktet til å støtte.

Den økonomiske delen av avtalen er et redskap for gradvis å integrere Ukraina i EUs indre marked. Formålet er å styrke den økonomiske veksten i landet. Avtalen er bredere enn en klassisk frihandelsavtale ved at den legger til rette for en gradvis harmonisering av ukrainske normer og regelverk til EU-standarder.

– Dette er en krevende øvelse for Ukraina, som det vil ta flere år å gjennomføre, sier Lang.

I 2016 hadde Ukraina en økonomisk vekst på rundt to prosent og inflasjonen er under kontroll.

– Vi skal huske på at det ikke er mer enn to år siden Ukraina sto foran økonomisk kollaps og mange spådde at landet kom til å gå konkurs. Det er nesten et lite mirakel. IMF har bidratt til dette med stor finansiell støtte. Også EU og Norge bidrar med budsjettstøtte, en støtte som går rett inn i Ukrainas statsbudsjett.

Gjennom assosieringsavtalen har Ukraina også fått visumfrihet til i Schengen-området, som også Norge er en del av. Visumfriheten har sterk symbolsk betydning, og ettersom Ukraina har felles grenser med EU vil nok også mange ukrainere benytte seg av den.

Toppmøte i Det østlige partnerskap

Den 24.november avholdes det toppmøte i Det østlige partnerskap. Partnerskapet bringer EU sammen med seks land i øst: Ukraina, Hviterussland, Moldova, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.  På toppmøtet vil EU-landene bekrefte at de står ved sine forpliktelser overfor sine partnerland.

– Det er ikke enighet blant EU-landene om å gi Ukraina status som kandidatland, men Ukraina har kommet et godt stykke på vei i sin EU-integrasjon gjennom assosieringsavtalen.

Ukraina har gjort en formidabel innsats under krevende omstendigheter. Man må ikke glemme at det foregår en væpnet konflikt øst i Ukraina, en krig som hittil har krevet over 10 000 liv. Samtidig er det viktig at Ukraina fortsetter reformene og kampen mot korrupsjon, forteller Lang.