FN: Dagsrapport 24. september fra høynivåuka

New York, onsdag 24. september 2014

Den tredje dagen av FNs høynivåuke ble ominert av de mange konfliktene og humanitære krisene. En enstemmig resolusjon i Sikkerhetsrådet vedtok tiltak for å forhindre rekruttering, organisering og finansiering av fremmedkrigere og å bekjempe radikalisering og ekstremisme.

Hovedsaker under tredje dag av høynivåuka:

  • Åpningen av generaldebatten var dominert av de mange konfliktene og humanitære krisene. Samling om FNs grunnleggende verdier, som er truet av Isil og andre terroristgrupper.
  • President Obama og flere andre land gikk i rette med Russland for landets brudd på folkeretten i Ukraina.
  • Akutte og langsiktige utfordringer krever sterkere samarbeid på tvers av landegrensene: klimaendringene, ebola, terrorisme og humanitære kriser. Ingen land kan løse dette alene.
  • Enstemmig resolusjon i Sikkerhetsrådet om tiltak for å forhindre rekruttering, organisering og finansiering av fremmedkrigere og bekjempelse av radikalisering og ekstremisme.
  • Sidearrangementer om bl.a. Somalia, Syria, likestilling, utdanning, helse, bærekraftig mat og klimasmart landbruk. 

Generaldebatten

Generalforsamlingens plenum åpnet med taler av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, Brasils president Dilma Roussef og president Obama, fulgt av en lang liste av medlemsland. Innleggene bar preg av at verden står overfor akutte kriser og større, langvarige utfordringer som bare kan løses gjennom felles handling. Medlemslandene understreket behovet for en sterk multilateralisme basert på folkeretten og menneskerettighetene for å løse globale utfordringer.

Solberg og Brende i FN
Statsministeren og utenriksministeren sammen under åpningen av FNs generaldebatt. (Foto: Geir O. Pedersen, UD)

Mange talere la vekt på at det er hele FNs verdigrunnlag som Isil har gått til angrep mot. President Obama brukte mye tid i sitt innlegg på behovet for å mobilisere til kamp mot militant ekstremisme og terrorisme og understreket at Isil skal stoppes. Han gjentok budskapet om felles innsats mot ebola og han fordømte Russlands inngripen i Ukraina.

Både Francois Hollande og David Cameron konsentrerte også sine innlegg om Isil. Cameron strakte ut hånden til Iran som partner, og anså landet som en del av løsningen og ikke som en del av problemet. Cameron lanserte et forslag om å opprette en egen spesialrepresentant mot ekstremisme.

Mange talere la vekt på at et sterkere FN må ha en sentral rolle når det gjelder klima, bærekraftsmålene, konfliktløsning og respons på et stort antall humanitære kriser. Flere land, i første rekke de arabiske landene, kom inn på Gaza-krigen. Qatar mente at Israels handlinger i Gaza kan være forbrytelser mot menneskeheten. Jordan understreket at palestinerne hadde krav på rettferdighet, verdighet, muligheter og håp. Tostatsløsningen måtte gjennomføres. Urettferdighet fremmet radikalisering, og Midtøstens problemer påvirket hele verden. Egypt understreket at religiøs ekstremisme og terrorisme måtte møtes med hard motstand, og tok et oppgjør med Det muslimske brorskapet.

Danmark la vekt på dansk deltakelse i kampen mot Isil og kampen mot Ebola, hvor Danmark skal stille et maritimt fartøy dedikert for helsepersonell og behandling om bord. Ukraina, humanitær bistand, Rights up Front-initiativet, Arktis og kampen mot fattigdom ble også omtalt. Finlands president Sauli Niinistö la hovedvekten i sitt innlegg på konflikten i Ukraina, reform av FNs sikkerhetsråd og behovet for å finne en politisk løsning i Syria.

 

Møte i Sikkerhetsrådet om fremmedkrigere og terrorisme

Under ledelse av president Obama avholdt Sikkerhetsrådet et møte om fremmedkrigere. Dette er andre gang i Sikkerhetsrådets historie at et møte blir ledet av en amerikanske president, og Obamas møteledelse er illustrerende for betydningen USA tillegger kampen mot radikalisering, ekstremisme og fremmedkrigervirksomhet. Samtlige av Rådets medlemmer med unntak av Russland og Kina var representert på statsleder- eller regjeringssjefsnivå.

President Obama leder møtet i FNs sikkerhetsråd. Generalsekretær Ki-moon til venstre. (Foto: Mark Garden, FN)

Under møtet ble det enstemmig vedtatt en resolusjon under FN-paktens kapittel VII som forplikter alle medlemstater til en rekke tiltak for å forhindre rekruttering, organisering og finansiering av fremmedkrigere og bekjempelse av radikalisering og ekstremisme.

Resolusjonen pålegger blant annet statene å sørge for at nasjonal straffelovgivning rammer borgere og andre individer på ens territorium som begår eller forsøker å begå fremmedkrigervirksomhet, skjerpet grensekontroll og samarbeid gjennom globale og regionale strukturer. Betydningen av andre og “mykere” virkemidler ble også understreket, herunder handlingsplaner for forebygging av tilvekst til radikale miljøer og strategier for (re)integrering av reelle og potensielle fremmedkrigere.

Statsminister Solberg understreket betydningen av å bekjempe radikalisering og ekstremisme både i berørte regioner og i land som ikke er direkte rammet av pågående konflikter. Solberg viste til Norges nasjonale handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, som tar opp i seg mange av elementene i resolusjonen, samt regjeringens lovforslag om kriminalisering av deltakelse i væpnet konflikt i utlandet. Hun understreket betydningen av at verdenssamfunnet stod samlet, noe som ikke minst ble symbolisert ved at i overkant av hundre land, blant dem Norge, stod som medforslagsstillere til resolusjonen.

Møter om landsituasjoner  

Somalia

Hensikten med høynivåmøtet om Somalia var å styrke den politiske overgangsprosessen kalt “Vision 2016” frem mot en større partnerskapskonferanse om Somalia i København i november. Det var en optimistisk og positivt tone på møtet. Det ble uttrykt bred støtte til somaliske myndigheter for fredsbestrebelsene og den politiske reformprosessen. Den somaliske regjeringen får honnør for fremgangen med å skape grunnlag for et suverent, samlet, sikkert og demokratisk Somalia.

Storbritannias statsminister David Cameron sa at utviklingen i Somalia de siste årene hadde overgått forventningene og mente at det internasjonale samfunnet kunne lære av dette i andre konflikter. Mye ros til den afrikanske Amisom-styrken som sammen med den somaliske hæren hadde lykkes med å drive Al Shabab tilbake og gjenopprette den territorielle kontrollen over landet.

Flere av de afrikanske ministrene tok til orde for at FN skal overta ansvaret for den fredsbevarende operasjonen. I sitt innlegg viste utenriksminister Brende til at den humanitære situasjonen, til tross for store fremskritt, er alvorlig og at Norge vil bidra med ytterligere 35 millioner kroner. Norge er opptatt av at somaliske myndigheter må skape fremdrift i valgforberedelsene slik at det vil være grunnlag for å organisere frie og rettferdige valg. Både den somaliske presidenten og flere øvrige talere tok til orde for å intensivere antikorrupsjonsarbeidet.

Syria

Storbritannias utenriksminister Phillip Hammond ledet et høynivåpanel i FNs hovedkvarter sammen med presidenten for den syriske nasjonalkoalisjonen (Syrian National Coalition), der utenriksminister Brende deltok. Formålet med møtet var å støtte opp om den moderate syriske opposisjonen, og drøfte veien videre i kampen mot Isil. Øvrige paneldeltakere inkluderte utenriksministrene fra USA, Frankrike, Saudi-Arabia, Tyrkia og Tyskland. Jordan, De forente arabiske emirater, Qatar, Nederland og Den arabiske liga tok også ordet i debatten.

Innlederne var opptatt av at Assad ikke var en del av løsningen i kampen mot Isil, slik han selv ønsket å fremstille seg. Regimet var snarere ansvarlig for, og støttet opp om, fremveksten av ekstrem islamistisk terror i Syria og Irak. Regimet var også ansvarlig for gjennom de siste tre årene å ha slått brutalt ned på fredelige protester med alle midler, inkludert kjemiske våpen. Mer enn 190.000 mennesker er drept ifølge FN og millioner var drevet på flukt.  Den syriske nasjonalkoalisjonen og dens støttespillere sto nå overfor to fiender, Assad og Isil. USA og UK m.fl. var likevel klare på at det ikke fantes noen militær løsning på konflikten i Syria, løsningen var politisk. For dette formål var det viktig å støtte opp om den syriske nasjonalkoalisjonen.

Hans Brattskar i FN
Hans Brattskar i møte med syriske kvinneaktivister. (Foto: Dag Olav Heian-Engdal, UD)

Statssekretær Brattskar møtte kvinnelige aktivister fra  Syria. Kvinnene hadde med seg et klart budskap til statssekretæren; kvinner må få en plass ved bordet når Syrias framtid skal forhandles. Kvinnene representerte en bred gruppe syriske sivilsamfunnsorganisasjoner som i forkant av generalforsamlingen hadde samlet seg om en konkret liste med anbefalinger til FN. Når den politiske prosessen kommer i gang, bør det opprettes et offisielt konsultativt forum hvor en bred gruppe av syriske sivilsamfunnsorganisasjoner er representert.

Videre bør partene som skal forhandle tilbys insentiver for å inkludere minst 30 prosent kvinner i sine delegasjoner. Tekniske rådgivere som bistår under forhandlingene må inkludere personell med likestillingskompetanse i sine team. I påvente av at den politiske prosessen kommer i gang, bør det iverksettes tillitsskapende tiltak. Kvinnene presenterte en rekke konkrete tiltak som kan iverksette raskt.  Statssekretær Brattskar ga full støtte til kravet om deltagelse både fra sivilt samfunn generelt og kvinner spesielt i den politiske prosessen i Syria.

 

Kvinner og likestilling

Statsminister Erna Solberg deltok i en offentlig samtale om norsk likestillingspolitikk med den profilerte forfatteren og journalisten Liza Mundy. Solberg møtte også lederen av UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka, til samtale om FNs arbeid for kvinners rettigheter og likestilling. Begge understreket betydningen av utdanning for jenter og kvinner, det er selve fundamentet for alt annet man ønsker å oppnå for eksempel innen kvinners helse, deltakelse i arbeidslivet og politisk innflytelse.

Erna Solberg og Liza Mundy
Statsminister Erna Solberg i samtale med Liza Mundy. (Foto: Ruth Kristina Breivik, UD)

Til tross for fremgang på mange områder når det gjelder kvinners rettigheter og likestilling, ser man også en bekymringsfull utvikling mange steder, særlig i områder med krig og konflikt. Arbeidet for å følge opp Sikkerhetsrådets Resolusjon 1325 om Kvinner, fred og sikkerhet er derfor fortsatt svært viktig. I samtalen berørte de også status for arbeidet med kvinners rettigheter når det gjelder å oppnå tusenårsmålene (MDG), og i arbeidet med de nye bærekraftsmålene (post 2015).

Innovasjon for helse 

Sammen med prinsesse Sara Zeid av Jordan var statssekretær Hans Brattskar hovedinnleder på et arrangement i regi av Financial Times om innovasjon på helseområdet. Møtet var den offisielle lanseringen av konseptet som det norskfinansierte prosjektet Innovation Countdown 2030 skal sette ut i livet. Rapporten Innovation Matters ble lansert i møtet av Brattskar.

Hovedbudskapet er at innovasjon er avgjørende for oppnåelse av tusenårsmålene og vil være det for de nye bærekraftsmålene. Innovation Countdown 2030 er ment å samle ledende aktører i innovasjonsarbeid til en diskusjon om hva som må til for å sikre fremdriften fra arbeidet med tusenårsmålene innen helse, også etter 2015. Prosjektets hovedleveranser er et rammeverk for evaluering av innovasjoner samt en rapport som dokumenterer funnene og fremmer anbefalinger. Begge vil bli lansert på World Economic Forum Africa i Addis Abeba i mai 2015. 150 gjester deltok med representanter fra både innovasjonsmiljøene, givere, næringslivet, og FN-organisasjoner.

Bærekraftig mat og klimasmart landbruk

Under klimatoppmøtet i New York ble alliansen for klimasmart landbruk lansert. Statssekretær Hans Brattskar bekreftet i sitt innlegg under klimatoppmøtet at Norge slutter seg til alliansen. Brattskar la i sitt innlegg vekt på betydningen av småskalalandbruket og kvinnenes rolle. Brattskar la videre vekt på betydningen av tilgang til kapital for videreutviklingen av landbruket.

Lanseringen viste at alliansen har stor oppslutning fra omtrent 100 land, regionale organisasjoner, privat sektor, forskning og sivilt samfunn. Alliansen for klimasmart landbruk legger vekt på å bidra til å øke produktiviteten i landbruket, gjøre landbruket mer robust mot klimaendringer og redusere utslipp. Dette karakteriseres ofte som ‘trippel vinn’.

Arrangementet Eat med undertittelen "Leveraging healthy sustainable diets for climate change mitigation, environmental protection and public health" imponerte med tunge navn på talerlisten og godt innhold.

Utenriksminister Børge Brende holdt åpningsinnlegget hvor han snakket om klima og overgangen fra tusenårsmålene til bærekraftsmålene. Han understreket at den nødvendige teknologien finnes, og at man ikke kan akseptere snarveier, og at man heller ikke trenger dem. Det må jobbes for klimasmart landbruk. Han var også innom nødvendigheten av sunn mat for at barn skal kunne nå sitt fulle potensial.  

Jeffrey Sachs innledet med å snakke om noen av problemene, og da spesielt underernæring og fedme. Han la også til at hvis alle land hadde vært som Norge hadde vi kanskje ikke hatt disse problemer, da Norge tenker klart og leder med hjertet.

Gunhild Stordalen innledet med å stille spørsmålet hvordan man skal gi ni milliarder mennesker tilgang til sunn mat. Stordalen sa at sunn mat ofte er bærekraftig mat og pekte på tre nødvendige endringer. Vi må bevege oss fra å snakke om isolerte problemer til å se på helhet og kompleksitet, fra å jobbe i siloer til å skape sammen (co-creation), og fra behandling til preventive tiltak.

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte deltok på høynivåmøtet om Plantetraktaten, klimaendringer og matsikkerhet i FN. Det var sekretariatet for Plantetraktaten som arrangerte møtet. Omans minister for jordbruk og fiskeri Faud bin Jafaar Al-Sajwani ledet møtet der også Østerrikes minister for jordbruk, skogbruk, miljø og vannforvaltning, Indonesias jordbruksminister og leder for FAO deltok. Holte vektla hvordan klimaendringene utfordrer matsikkerhet, og den viktige rollen genressurser og naturmangfold spiller for klimatilpasning.

Behovet for godt samarbeid mellom institusjonene som jobber innenfor dette feltet, slik som Plantetraktaten og Konvensjonen for biologisk mangfold/Nagoya-protokollen, ble trukket fram av Holte og flere av de andre møtedeltakerne. Norge ble takket for bidraget til Plantetraktatens Benefit-sharing Fund som ble bevilget i fjor, samt arbeidet med frøhvelvet på Svalbard

Generalsekretærens initiativ for utdanning

Global Education First Initiative er et initiativ ledet av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon for å sikre at alle barn får skolegang, at de lærer og at undervisningen bidrar til at elevene blir samfunnsansvarlige borgere. Møtet samlet statsledere fra en rekke land for å diskutere hvordan en kan styrke kvaliteten i undervisningen.

Michelle Obama holder innlegg i FN
Michelle Obama sin tale til FN om viktigheten av jenter og utdanning ble møtt med stående applaus fra tilsynsrådssalen. (Foto: Emilie Everett, UD)

USAs førstedame Michelle Obama understreket i sitt innlegg at utdanning av jenter og unge kvinner henger sammen med hvordan kvinner blir ansett og behandlet i samfunnet. Fremgang vil kreve endringer i oppfatninger og holdninger.

Statsminister Erna Solberg mottok applaus da hun i sitt innlegg annonserte at Norge vil doble bistanden til utdanning over de neste tre årene. Norge vil prioritere fattige og sårbare barn som barn som lever i konfliktsituasjoner, barn med nedsatt funksjonsevne og barnearbeidere. Jenter og unge kvinner vil bli en spesiell målgruppe i den norske satsingen. Statsministeren vil sammen med Graca Machel arbeide spesielt for at unge jenter begynner og fullfører videregående utdanning.

Ulovlig kapitalflukt

Finanskrisen i 2008 og de påfølgende økonomiske problemene gjorde at ulovlig kapitalflukt ble et tema på den internasjonale agendaen. Økonomisk innstramming førte til mer oppmerksomhet om de betydelige midlene som forsvinner som ulovlig og lovlig kapitalflukt. Sistnevnte gjelder for eksempel multinasjonale selskaper som flytter sine hovedkvarter til skatteparadiser.

Rundt 60 milliarder USD forsvinner fra Afrika hvert år, mer enn bistand og utenlandske investeringer til sammen. 97 prosent av midlene skyldes bevisst feilprising av eksport og import for å unngå toll og skatt. Tre prosent skyldes det man normalt kaller korrupsjon. Dette kom fram på sidearrangement der blant andre Nigerias finansminister og lederen for Den afrikanske unions panel om ulovlig kapitalflukt orienterte. De konkluderte med at vestlige land måtte ta sin del av ansvaret, og gi tilgang til de midler som ulovlig er ført ut av landet. OECD fortalte om det arbeidet de gjør med regelverk og konkret i land, f.eks. kapasitetsbygging.