FNs høynivåuke 2017: Dagsrapport 4

Tros- og livssynsfrihet, likestilling, helse, ungdom, fred og sikkerhet, samt Syria, Sør-Sudan, Tsjadsjø-regionen var blant hovedsakene under fjerde dag av høynivåuken. Og våre eminente fotballtradisjoner fortsetter å prege den norske delegasjonen (se helt nederst).

  • Norge var hovedarrangør for det årlige Trygve Lie-symposiet om menneskerettigheter, som denne gangen var viet tros- og livssynsfrihet og diskriminering av minoriteter.
  • Utenriksminister Børge Brende var sammen med Jordans utenriksminister Ayman Safadi vert for et fullsatt arrangement om oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon om ungdom, fred og sikkerhet.
  • Sammen med generalsekretær i Nordisk ministerråd, Dagfinn Høybråten og NHO-direktør Kristin Skogen Lund, presenterte utenriksministeren nordiske modeller for likestilling, inkludert foreldrepermisjon, barnehageplasser og kvotering av kvinner til styrer.
  • Den norske delegasjonen deltok i møter om konflikter og humanitære kriser i bl.a. Sør-Sudan, Irak, Somalia, Nigeria og Tsjadsjø-regionen samt om orkanene som har rammet de karibiske landene.
  • Generaldebatten fortsatte, med innlegg av bl.a. Russland, Kina, Tyskland og Canada.

Menneskerettigheter

Utenriksminister Brende deltok det tiende Trygve Lie-symposiet om menneskerettigheter, som satt søkelys på tros- og livssynsfrihet og diskriminering av minoriteter. I tillegg til Brende deltok Indonesias utenriksminister Retno Marsudi, Mark Lattimer fra Minority Rights Group og FNs høykommissær for menneskerettigheter prins Zeid. Fra salen deltok bl.a. stortingsrepresentant Abid Raja.

Børge Brende åpner Trygve Lie Symposium
Børge Brende åpner Trygve Lie Symposium, Norges årlige menneskerettighetsseminar, som hadde 10-årsjubileum i år. Foto: Thea Herstad Moen, FN-delegasjonen

Marsudi var tydelig: I am a Muslim, in a diverse country, with 300 ethnic groups, 700 languages and all 6 major religions represented. Hun beskrev det innenrikspolitiske presset mot toleranse og rettigheter i sitt hjemland, og utfordringene med økt ekstremisme. Hun oppfordret alle til å vise mot og stå fast på grunnleggende menneskerettigheter som religionsfrihet og ytringsfrihet.

Brende la i sitt innlegg vekt på at mange religiøse minoriteter er utsatt for overgrep og forfølgelse, og at 70 prosent av verdens befolkning lever i land som på en eller annen måte har alvorlige begrensninger i tros- og livssynsfrihet. I tillegg til å stoppe angrepene på religiøse minoriteter, må vi aktivt fremme tros- og livssynsfrihet.

Ungdom, fred og sikkerhet

Utenriksminister Brende og Jordans utenriksminister Safadi var vertskap for ett fullsatt arrangement til støtte for sikkerhetsrådsresolusjonen om ungdom, fred og sikkerhet, som ble vedtatt i 2015. Det var stor oppslutning om møtet med deltakelse av bl.a. generalsekretær Guterres samt over 50 land og 200 ungdomsrepresentanter.

Guterres, Safadi og Brende
Generalsekretær Antonio Guterres, Jordans utenriksminister Ayman Safadi og utenriksminister Børge Brende i samtale før arrangementer om ungdom, fred og sikkerhet. Foto: Thea Herstad Moen, FN-delegasjonen

I sitt innlegg, understreket utenriksministeren den sentrale rollen ungdom spiller i fredsbygging, fredsmekling, bekjempelse av voldelig ekstremisme og utvikling. Det er avgjørende at myndigheter lytter til anbefalingene fra ungdom. Det er også avgjørende å satse på utdanning, særlig jenters utdanning. Under møtet annonserte utenriksministeren et norsk bidrag til FNs fremdriftsstudie om ungdom, fred og sikkerhet på 200.000 dollar.

«Game of Thrones»-stjernen Nikolaj Coster-Waldau
«Game of Thrones»-stjernen Nikolaj Coster-Waldau er mer enn bare en skuespiller. Han er også UNDP «goodwill»-ambassadør og deltok ved lanseringen av et initiativ mot vold mot kvinner og jenter. Foto: Rick Bajornes, FN

Statssekretær Tone Skogen holdt avsluttende innlegg på et arrangement om det sivile samfunns rolle i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. Møtet ble arrangert av Global Solutions Exchange, en plattform for dialog mellom ulike sivilsamfunnsrepresentanter og myndigheter, som Norge var med på etablere under fjorårets generalforsamling i FN.

Likestilling

Norge tok nordiske likestillingserfaringer med seg til FN for å fremme Nordisk ministerråds initiativ Nordic Solutions to Global Challenges. Sammen med generalsekretær i Nordisk ministerråd, Dagfinn Høybråten, og NHO-direktør Kristin Skogen Lund formidlet utenriksminister Brende nordiske modeller for likestilling, inkludert foreldrepermisjon, barnehageplasser og kvotering av kvinner til styrer. Budskapet ble underbygget av personlige erfaringer som sammen illustrerte hvor viktig sosiale ordninger er for at kvinner og menn skal ha trygghet og mulighet til å delta i arbeidsmarkedet.

Isa Notermans, Spotify, og Dagfinn Høybråten, Nordisk ministerråd
Global leder for mangfold og inkludering hos Spotify, Isa Notermans, promoterer foreldrepermisjon sammen med Dagfinn Høybråten. Foto: Lill-Ann Bjaarstad Medina, FN-delegasjonen

De norske deltakerne understreket at ordningene er med på å endre kjønnsroller og gi større valgfrihet for både kvinner og menn. Det betyr at samfunnet utnytter hele sitt potensiale og bidrar til økonomisk vekst. Dette er erfaringer Norden ønsker å dele med andre land - ikke som en blåkopi, men til inspirasjon for samfunnsutvikling og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter.

Budskapet ble godt mottatt av Sharan Burrow fra internasjonal LO, Spotify-direktør Isa Notermans og UN Women leder Phumzile Mlambo-Ngcuka. Utenriksminister Brende sa at Norge ønsker å jobbe sammen med FN på dette området fordi likestilling er en nøkkel til å oppnå bærekraftsmålene.

Syria

Utenriksministeren deltok i EUs høynivåmøte om Syria. Møtet, som ble ledet av høyrepresentant Frederica Mogherini, var en anledning til å diskutere den alvorlige politiske og humanitære situasjonen i Syria. FN viste til at volden i landet har gått ned, men til tross for dette har nesten en million nye syrere blitt internt fordrevet i 2017.

Utenriksministeren oppfordret i sitt innlegg de krigførende partene til å gi humanitær tilgang og beskytte sivile. Videre viste han til at de humanitære appellene for Syriakrisen er kraftig underfinansiert, og oppfordret deltakende land om å levere de bidragene som ble lovet under Londonkonferansen i 2016.

Sør-Sudan

Utenriksminister Børge Brende deltok i et lukket høynivåmøte om fred- og forsoningsbestrebelsene i Sør-Sudan. Møtet ble ledet av FN ved generalsekretær Antonio Guterres, med AU og Igad (Intergovernmental Authority on Development) som medarrangører. Brende påpekte at man er avhengig av genuin vilje fra de berørte partene for å kunne skape fred.

Utenriksministeren understreket også regionens viktige rolle. Han støttet Igads forsøk på å revitalisere fredsavtalen fra august 2015, med referanse til Igad-toppmøtet 12. juni og Igads utenriksministermøte den 2. juli. Også landene i regionen, Den afrikanske union (AU), FN og de andre medlemmene av Troikaen (USA og UK, ved siden av Norge) ga full støtte til Igads revitaliseringsprosess.

Nigeria og Tsjadsjø-regionen

Statssekretær Tone Skogen deltok i et høynivåmøte om Nigeria og Tsjadsjø-regionen. Møtet var organisert av FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha), AU og EU. Skogen vektla nødvendigheten av økt støtte både humanitært og med utviklingsbistand, nasjonalt eierskap, konfliktløsning, humanitær tilgang og beskyttelse av sivile.

Møtet fokuserte både på behovet for vedvarende humanitær støtte fra det internasjonale samfunnet og nødvendigheten av å investere i forsoning, stabilisering, institusjonsbygging og utvikling for å få på plass varige løsninger.

FNs visegeneralsekretær, Amina Mohamed, som selv er født i det nordøstlige Nigeria, fremholdt at dette er en stor og kompleks krise i en region som fra før var preget av utbredt fattigdom. Krisen må prioriteres og håndteres helhetlig. Flere kommenterte Oslokonferansen i februar, som hadde mobilisert økt internasjonal støtte.

Irak

EU-delegasjonen arrangerte et møte om den humanitære situasjonen og veien videre for å sikre utvikling i Irak. Irak, USA, Tyskland og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) var medarrangører.

Iraks utenriksminister Ibrahim Al-Jaafari anmodet om støtte fra det internasjonale samfunnet til gjenoppbygging av en samlet nasjon. Han fremholdt at dette ville bidra til stabilitet i hele regionen. Han vektla bl.a. behovet for støtte til kvinner og religiøse minoriteter. FNs humanitære koordinator Lise Grande redegjorde for det omfattende humanitære behovet i Mosul og andre deler av landet. Det var avgjørende med fortsatt internasjonale støtte.

FNs humanitære appell hadde som mål å nå over seks millioner mennesker med beskyttelse og humanitær assistanse, inkludert 3,2 millioner internt fordrevne. USA annonserte at de vil bidra med ytterligere 264 millioner dollar.

Nedrustning

Statssekretær Skogen holdt Norges innlegg i generalforsamlingen om ratifisering av Prøvestansavtalen (CTBT- Comprehensive Nuclear-Test Ban Treaty), som finner sted annet hvert år. Formålet er å legge press på de statene som ennå ikke har ratifisert avtalen, slik at avtalen kan tre i kraft. Prøvestansavtalen ble fremforhandlet i 1996, men har ennå ikke trådt i kraft. 183 stater har signert avtalen og 166 stater ratifisert. Felleserklæringen fra konferansen er tilgjengelig på avtalens nettsider.

Orkanene i Karibien

Den årlige lunsjen mellom de karibiske landenes (Caricom) utenriksministre og de nordiske utenriksministre fant sted på den danske delegasjonen. Samtalene i år var preget at regionen opplever en orkansesong uten sidestykke, som har medført store materielle skader og tap av menneskeliv.

Utenriksminister Børge Brende i samtale med utenriksminister Charles Fernandez, Antigua og Barbuda
Utenriksminister Børge Brende i samtale med utenriksminister Charles Fernandez fra Antigua og Barbuda, etter lunsjen med Caricom-landene. Foto: Ingrid Mollestad, UD

Antigua og Barbudas utenriksminister orienterte om total ødeleggelse av øya Barbuda og hvor krevende situasjonen nå er. De nordiske utenriksministrene ga alle uttrykk for solidaritet og støtte til landene og utenriksministeren viste til Norges bidrag på en million dollar til de mest berørte landene, og sa at man kunne stole på Norges støtte fremover.

Norge var interessert i et partnerskap om klima og havspørsmål og tettere samarbeid med Caricom fremover. Et område som peker seg ut er hvordan det internasjonale samfunnet kan bli bedre på å støtte landene i regionen til å motstå de årlig tilbakevendende naturkatastrofene.

Caricoms generalsekretær takket for Norges oppfølging av den nye samarbeidsavtalen, og så frem til et kommende fiskeriforvaltningsprosjekt samt tokt av forskningsskipet Nansen. Han var også fornøyd med at Norge ønsker å akkreditere sin ambassadør i Havanna som Caricom-ambassadør.

Næringsliv

Utenriksminister Brende og statssekretær Skogen var tilstede under åpningen av Nordic Innovation House i New York sammen med utenriksministere fra de øvrige nordiske landene. Formålet var å skape oppmerksomhet om nordiske oppstartbedrifter, teknologi og innovasjon. Prosjektet er en videreføring av tilsvarende, vellykket prosjekt i Silicon Valley.

Nordiske oppstartbedrifter får med dette en myk landingsplass, som gir tilgang til de sentrale teknologi- og investormiljøene i New York. Nordic Innovation / Nordisk ministerråd står bak initiativet. Utenriksministeren fremhevet de nordiske lands fortrinn når det gjelder innovasjon og entreprenørskap.

Internasjonal rett

Liechtenstein arrangerte en ministerfrokost for å diskutere støtte til Den internasjonale straffedomstolen ICC. Gambias utenriksminister kom med en kraftfull appell med støtte til domstolens arbeid. Gambia hadde på et tidspunkt truet med å trekke seg fra domstolen, men etter et demokratisk maktskifte har landet snudd og blitt en tydelig støttespiller.

Somalia

Storbritannia, Italia og Etiopia var sammen med FN og Somalia vertskap for det årlige Somalia-møtet. Somalias statsminister, Hassan Khaire, fikk stor anerkjennelse for fremgangen siste året og for regjeringens reformpolitikk. Det ble vist til London-konferansen i mai og den nye sikkerhetsarkitekturen basert på samarbeid mellom regjeringen og de føderale medlemsstatene.

Uten AU og den afrikanske styrken Amisoms bidrag ville fremgangen i sikkerhetssektoren vært vanskelig. Flere appellerte til fortsatt finansiering av Amisom for å sikre en gradvis utfasing og overgang til Somalias egne styrker.

Regjeringens politikk for å fremme inkluderende økonomisk vekst, bekjempe korrupsjon og sette befolkningens behov i sentrum ble hilst velkommen. Norge viste til erfaringene med å støtte Somalias myndigheter for å skape legitimitet og understreket betydningen av å gjenetablere samarbeidet med de internasjonale finansinstitusjonene. EU, Sverige og Norges støtte til Verdensbanken ble trukket fram.

Somalias statsminister konkluderte med at det internasjonale samfunn nå har en mulighet for å støtte Somalias bestrebelser for fred, sikkerhet og utvikling som man ikke må gå glipp av.

Kvinner, fred og sikkerhet

«Kvinnelige fredsmeklere er mangelvare. Det må vi gjøre noe med!». Det var gjennomgangstonen under møtet Women Mediator Networks: From Paper to Practice. Under møtet pekte UN Women på at fredsprosesser har 20 prosent større sjanse til å vare i to år og 35 prosent større sjanse til å vare i 15 år, dersom kvinner er fullt involvert. Utfordringen er at kvinner ofte ikke slipper til i fredsprosesser.

Statssekretær Tone Skogen trakk frem norske erfaringer fra Colombia og Filippinene, der kvinner spilte en viktig rolle i partenes, så vel som i meglernes rekker. I Norden har vi gått sammen om nettverket Nordic Women Mediators, for å tiltrekke og utvikle kompetansen til kvinner med erfaring fra fredsprosesser.

Norge deltok i et møte i nettverket for Nasjonale kontaktpunkter for arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet (National Focal Points for Women, Peace and Security - WPS). Spania, Namibia og Tyskland var vertskap sammen med UN Women. Både stater og det sivile samfunn deltok. Vi fikk mye omtale for vår støtte til dette arbeidet. Blant annet Sør-Afrika og Namibia framhevet samarbeidet med Norge.

Helse

Utenriksminister Brende deltok sammen med FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed, Verdensbankens president Jim Kim, Melinda Gates, og ministre fra Senegal og Canada da påfyllingsprosessen for Den globale finansieringsmekanismen for Every Woman Every Child-initiativet ble lansert (GFF). Mekanismen har vist resultater, sa Gates, og annonserte et tilskudd i denne omgang på 200 millioner dollar.

GFF redder liv og er en investering i kvinner, barn og lands helse for fremtiden, sa Brende. Norge er største giver med 600 millioner kroner årlig.

Statssekretær Tone Skogen viste til norske erfaringer med tolv måneders omsorgspermisjon, helsestasjoner og et subsidiert barnehagetilbud da hun snakket om tidlig barndomsutvikling i Every Woman Every Child-teltet utenfor FN-bygget i dag.

Unicefs leder, Tony Lake, fremhevet de første 1000 dagene etter fødsel som avgjørende for barnets utvikling. God startkapital er riktig ernæring når neuronene i hjernen skapes. En god dose kjærlighet er viktig, vold og frykt kan gi skader for livet. Tedros Ghebreyesus, leder av Verdens helseorganisasjon, la til at god tidlig barndomsutvikling begynner etter unnfangelsen med et godt liv i mors mage.

Tone Skogen forteller om norske velferdsordninger
Tone Skogen forteller om norske velferdsordninger for tidlig barndomsutvikling i et fullsatt Every Woman Every Child-telt. Foto: Thea Herstad Moen, FN-delegasjonen

Norge deltok også i et høynivåmøte om malaria. Møtet ble ledet av kong Mswati III av Swaziland, som leder African Leaders Malaria Alliance (Alma). Tilstedeværelse på høyt nivå fra land i sør tyder på politisk engasjement for å nå målet om å utrydde malaria innen 2030.

Det er gjort fremskritt i enkelte land f.eks. i Latin-Amerika og i det sørlige Afrika, men ennå gjenstår mye. Det er behov for økt allokering av ressurser over de enkelte lands budsjett, samt koordinert ekstern hjelp. Utfordringer knyttet til medisinresistens og skadelige innsektsmidler krever mer forskning.

Dagens store nyhet kom fra USaids administrator som annonserte at president Trump vil satse på matsikkerhet og global helse i sin presidentperiode. Trump har valgt ut Kamerun, Elfenbenskysten, Niger, Sierra Leone og Burkina Faso som satsingsland. Målet er å nå 90 millioner flere med innsats i Afrika sør for Sahara.

Generaldebatten

Tysklands visekansler Sigmar Gabriel la vekt på betydningen av kollektive løsninger på internasjonale fred- og sikkerhetsspørsmål. FN spiller en avgjørende rolle for å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid og bærekraftige mellomstatlige løsninger.

Verdenssamfunnet står overfor dyptgripende sikkerhetsutfordringer, eksemplifisert av Nord-Koreas atomprogram og overgrepene mot rohingaene i Myanmar. Tyskland advarte mot unilaterale løsninger og oppfordret til kollektiv handling basert på folkeretten og FN-pakten.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov pekte på betydningen av å respektere FN-paktens prinsipper om suverenitet og ikke-innblanding. Ifølge Lavrov var mange av dagens globale kriser, som Syria og Libya, resultatet av vestlig destabiliserende og folkerettsstridige innblanding i andre lands interne anliggender.

Han mente at det var positivt at Trump i sin tale til generalforsamlingen hadde gitt støtte til prinsipper om nasjonal suverenitet og ikke-innblanding samt globalt lederskap basert på eksempelets makt. Forhandlinger og dialog ble trukket frem som eneste farbar vei for å løse pågående kriser i Nord-Korea og Syria.

Russland etterlyste nye folkerettslige regler for det digitale rom og oppfordret til oppstart av forhandlinger om dette i kommende sesjon. Avslutningsvis oppfordret Lavrov USA til å videreføre atomvåpenavtalen med Iran.

Kina vektla også betydningen av suverenitet og ikke-innblanding. Kina understreket at forhandlinger og dialog var de eneste reelle virkemidlene for å løse utfordringene med å holde den koreanske halvøya fri for atomvåpen. Kina understreket sin støtte til 2030-agendaen og Paris-avtalen. Viktigheten av globalt samarbeid ble understreket.

Kina avsluttet med å vise til betydningen av respekt for folkeretten og FN-paktens prinsipper. Kina ville bli en hegemonisk makt, uavhengig av økonomisk fremgang, men vil respektere andre staters rett til å styre seg selv.

Canadas statsminister Justin Trudeau fokuserte på fred, økonomisk likhet og rettigheter for alle – i land og mellom land. Han beklaget den kanadiske statens «koloniale» behandling av sine urfolk, som hadde medført alvorlige menneskerettighetsbrudd. Han var nå opptatt av forsoning. Den kanadiske staten har et overordnet ansvar for dette. Han påpekte også at verden måtte stå sammen for å møte de globale problemene: Nobody can walk away from climate change.

Fotballdiplomati

Det er lov å leke, selv under høynivåuken! Delegasjonens storspiller Daniel Gimenez trikser for statsministeren med en av de bærekraftige ballene.

Neste og avsluttende rapport fra høynivåuken kommer søndag. Inntil da – ha en riktig god helg!