Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Unge bryr seg om andre

Vi har vært gjennom et tøft halvår sammen.

Vi har vært gjennom noen tøffe diskusjoner også.

Vi har diskutert skolestenging og barnehageåpning.

Vi har diskutert hytteforbud og karanteneplikt.

De siste ukene har vi diskutert skjenkestopp.

Det er fordeler og ulemper med alt vi gjør for å beholde kontrollen og holde smitten nede.

Vi innførte skjenkestopp 9. august.

Vi gjorde det da smitten var på vei opp blant unge voksne, og undersøkelser viste at mange av dem strevde med å følge smitterådene.

Gjennom sommeren meldte flere kommuneleger til FHI at det var utfordrende å følge avstandsreglene i serveringsbransjen – spesielt på steder der alkohol utgjorde mesteparten av menyen.

I små og store medier var det saker om uteløver som flokket seg tett i tett rundt utestedene.

På Facebook freste folk over feriegjester som skålte og skrålte på trange uteserveringer.

Jo mer folk drikker – jo vanskeligere er det å følge smitterådene – jo lettere sprer smitten seg.

Slik vil det være enten festen finner sted ute på byen eller hjemme i en leilighet.

Før vi innførte skjenkestopp så vi lokale utbrudd som både kunne spores til private fester og serveringssteder.

Uken vi innførte skjenkestopp ble det registrert 61 smittede på private fester og 32 smittede på serveringssteder.

Det var en kraftig økning fra uken før.

Da ble det registrert sju smittede på private fester og to smittede på serveringssteder.

I ukene etter skjenkestoppen gikk antallet smittede kraftig ned, både på private fester og serveringssteder. Det er trolig flere årsaker til det og det vil alltid være en del usikkerhet knyttet til disse tallene.   

Men smitten som var på vei opp for en måned siden, har flatet ut de siste ukene. Det er jeg veldig glad for.

Skjenkestoppen ble anbefalt av både FHI og Helsedirektoratet.

Jeg tror den har ført til mindre festing og at flere går tidligere hjem. 

Men den har trolig også ført til flere private fester der smittevernet er den første gjesten som går og legger seg tidlig.

At smitten nå sprer seg blant unge voksne, skjer ikke bare her i landet. 

Det skjer i mange europeiske land.

I den offentlige debatten kan man få inntrykk av at Norge er et annerledesland fordi vi har så strenge skjenkeregler.

Men sannheten er heller det motsatte.

Vi er et annerledesland fordi skjenkereglene er mindre strenge enn i mange europeiske land.

På Island må alle serveringssteder med alkohol stenge kl. 23.

I Danmark har de ikke åpnet for nattklubber og diskoteker ennå.

Det har de heller ikke gjort i England heller.

Norge skiller seg fra mange andre land fordi vi både har greid å holde smitten nede og samfunnet mer åpent.

Det skal vi fortsette med.

Vi manøvrerer gjennom denne pandemien uten fasit.

Det finnes ingen enkle løsninger, bare løsninger med fordeler og ulemper.

Løsninger som gjør at vi høster viktige erfaringer.

Nå skal vi gjøre det vi lovet da vi innførte skjenkestoppen:

Vi skal se på erfaringene og vurdere om den skal oppheves, endres eller videreføres.

Vi skal vurdere om vi skal ta andre grep for å hindre at smitten sprer seg når mennesker møtes til fest.

La meg legge til noe veldig viktig:

Skjenkestoppen ble ikke innført på grunn av misnøye med smittevernet på serveringsstedene. Her har mange serveringssteder veldig flinke!

Skjenkestoppen ble innført fordi folk passer mindre på seg selv og andre jo lenger de fester og jo mer de drikker.

Uansett hva som skjer med dagens skjenkestopp:

Vi kommer til å se flere lokale utbrudd.

Disse utbruddene vil i første rekke bli slått ned lokalt.

Men vi kommer til å ta nasjonale grep hvis det blir nødvendig – for å beholde kontrollen og slå ned smitte som kan bli starten på en ny bølge.

De siste ukene har unge mennesker som drar på fest og glemmer smitterådene fått stor oppmerksomhet.   

Det har ført til at noen beskylder unge for bare å tenke på seg selv.

Men de gjør faktisk ikke det – og det kan dokumenteres!

Atle Dyregrov og Anita Fjærestad ved Senter for krisepsykologi i Bergen har undersøkt hva unge mennesker bekymrer seg over under pandemien.

Undersøkelsen viser at unge bekymrer seg lite for å bli smittet selv.

De bekymrer seg mye mer for å smitte andre.  

Nesten 50 prosent av de unge bekymrer seg mye eller veldig mye for å smitte andre mennesker.

Bare 16 prosent bekymrer seg mye eller veldig mye for å bli smittet selv.

Det er fint at unge er omsorgsfulle, og tenker mer på andre enn seg selv!

Men de må gjerne tenke litt mer på seg selv også.

For det går jo også ut over de unge hvis smitten sprer seg.

Da må skolene stenge og forelesningene avlyses.

Da kan en sosial studietid plutselig bli veldig usosial.

De fleste unge får milde symptomer hvis de blir smittet.

Men også unge kan bli alvorlig syke, og ha plager lenge etter at de hadde viruset.        

Undersøkelsen fra Senter for krisepsykologi viser også at unge vet hva de skal gjøre for å unngå smitte.

Hele 94 prosent sier at de har fått informasjon om dette.

Det er med andre ord gode grunner til å fortsatt ha tro på de unge!

Jeg håper og tror at smitteutbruddene den siste tiden har vært en tankevekker, og at flere unge blir enda flinkere til å ta vare på seg selv og vennene sine.

Så må vi – som har datostempling fra forrige århundre og strever med å holde oss våkne under Stjernekamp på NRK – huske hvordan det var å være ung og huske å være rause med dem som er unge i dag.