Unge søker hjelp – redde for å bli sendt til utlandet mot sin vilje

Rekordmange unge tar kontakt med hjelpeapparatet fordi de er redde for at foreldrene skal sende dem til utlandet. Fire statsråder er urolige og ber kommuner og andre være oppmerksomme mot sommerferien.

– Arbeidet med å sikre barn og unges rettigheter er høyt prioritert i regjeringen. Det er klart jeg blir urolig når jeg ser en økning i antallet som tar kontakt fordi de er bekymret for å bli sendt på et ufrivillig utenlandsopphold, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Fire statsråder går nå sammen om et brev som sendes til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere med oppfordring om å sette seg inn i utfordringen med ufrivillig utenlandsopphold og oppfordrer til å være oppmerksomme.

– Å bekjempe at barn og unge ikke utsettes for negativ sosial kontroll er ett av regjeringens hovedmål for integreringen. Det er så enkelt at det handler om å ivareta grunnleggende rettigheter. Ingen skal oppleve vold og overgrep eller å bli holdt igjen mot sin vilje i utlandet, sier Mjøs Persen.

Forebygging for å forhindre

Å forebygge ufrivillig utenlandsopphold er ett av fem viktige innsatsområder i handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold». Viktige tiltak er å øke kompetansen i hjelpetjenestene og politiet og å styrke informasjonen om rettigheter, hjelpetilbud og handlingsalternativer til utsatte personer.

– Alle barn og unge har krav på beskyttelse mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Derfor er det helt sentralt at alle som kommer i kontakt med barn og unge følger med og melder fra til barnevernet hvis de er bekymret for om et barn blir utsatt for dette. Forebygging er svært viktig, og offentlige ansatte omfattes av meldeplikten som er et personlig ansvar. Meldeplikten går foran taushetsplikten, og det gjør også avvergingsplikten, som gjelder for alle til enhver tid, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Når utsatte personer ber om hjelp i utlandet, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre, selv om de utsatte er norske statsborgere eller har lovlig opphold i Norge.

– Forebygging hjemme i Norge er viktig. Vi må gjøre det vi kan for at det ikke skal skje. For dersom en norsk borger trenger hjelp i et vertsland, må Norge forholde seg til det landets lover og regler. Derfor har norske myndigheter begrenset mulighet til å hjelpe i komplekse saker med negativ sosial kontroll. Våre intergeringsrådgivere ved ambassadene i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi er likevel klare til å hjelpe dersom noe likevel skulle skje. De gir konsulær bistand til personer som er utsatt for ufrivillig utenlandsopphold, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Det finnes flere særskilte hjelpetjenester som har spisskompetanse om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De gir råd og veiledning til ansatte i de ordinære hjelpetjenestene, iverksetter forebyggende tiltak og følger opp utsatte.