Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klarspråksprisene 2018

Tale av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ved utdelingen av klarspråksprisene 2018.

[Talemanus, med forbehold om endringer ved framføring]

Kjære venner av klarspråk,
kjære ansatte i stat og kommuner!

Gratulerer med dagen! I år er det 10 år siden prosjektet "Klarspråk i staten" ble startet offisielt. Og vi har all grunn til å markere dette jubileet!

I disse årene har dere alle jobbet for å gjøre tekster fra det offentlige mer forståelig. Dette fordi klart språk er en forutsetning for at innbyggerne kan følge og delta i prosesser som påvirker deres liv. I tillegg er arbeidet viktig fordi innbyggerne skal få korrekt, riktig og klar informasjon om sine rettigheter og plikter.

I løpet av de siste 10 årene har det skjedd veldig mye for å oppnå dette målet:

  • Det ble utviklet og tatt i bruk forskjellige verktøy - fra  sjekklister til e-læringskurs.
  • Mange tekster har blitt klarere. Det viser blant annet eksemplene fra de rundt 20 vinnerne og enda flere nominerte til klarspråksprisene.
  • Også flere nye lover har fått et klarere språk.
  • Kommunene har fått et eget klarspråk-program.
  • Og Universitetet i Oslo har fått en egen satsing på klart juridisk språk.

Tidligere i mars la forvaltningslovutvalget fram sitt forslag til ny forvaltningslov.

Lovutvalget foreslår en helt ny regel om klarspråk:

"Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren."

Lovutvalget viser flere steder i utredningen til hvor viktig klart språk er i all forvaltningsvirksomhet:

  • i informasjon og kommunikasjon
  • og særlig i vedtak og begrunnelse av vedtak.

Formålet med den foreslåtte nye regelen er at det skal være enkelt for folk å forstå innholdet i henvendelser fra det offentlige. Det skal ikke være nødvendig med veiledning eller at innbyggeren må søke profesjonell juridisk hjelp. Utvalget påpeker også at klart språk i offentlig forvaltning er vesentlig for folks tillit til forvaltningen.

Vi vet at mange statlige virksomheter og kommuner allerede jobber med klart språk. Men et så tydelig krav i forvaltningsloven vil kunne gi klarspråk-arbeidet i hele forvaltningen et nytt løfte.

For ti år siden var begrepet "klarspråk" så godt som ukjent i Norge – og i 2019 er det foreslått i den nye forvaltningsloven. Som klarspråk-statsråd gleder jeg meg selvfølgelig over utvalgets anbefaling. Vi skal selvsagt lytte til alle de innspill som måtte komme om dette og andre forslag i utvalgets rapport.

I sitt arbeid med lovforslaget har utvalget også lagt vekt på å gjøre selve forslaget til den nye loven så enkel som mulig. Det skal være enkelt å sette seg inn i og å bruke denne sentrale loven, både for offentlig forvaltning og publikum. De enkelte paragrafene er – med hjelp av Språkrådet - utformet slik at de skal oppfylle målet om klart språk i offentlig forvaltning og i lovgivningen.

Men hva er egentlig et klart lovspråk? Vi vet allerede en del, men vi trenger mye mer kunnskap for at framtidens lover blir skrevet klare og er digitaliseringsvennlige.

Høsten 2016 inngikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en tiårig avtale med Det juridiske fakultetet på Universitetet i Oslo om å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen.

Satsingen støttes av KMD med tre millioner kroner årlig.

I fjor sommer ble Jon Christian Fløysvik Nordrum ansatt som førsteamanuensis. Han leder arbeidet og har først og fremst videreutviklet satsingen. Han har bygget opp et omfattende nettverk av samarbeidspartnere på tvers av fag og mellom akademia og praksis, særlig i forvaltningen.

En viktig samarbeidspartner er Instituttet for lingvistikk og nordiske studier. Instituttet tilbyr – på eget initiativ - fra høsten 2019 et bachelor-program innen klarspråk og samarbeider med juridisk fakultet om programmet. De aller fleste klarspråklige utfordringer har en juridisk komponent!

Satsingens offisielle oppstart markeres med en konferanse om lovgivning, lovforvaltning og lovspråk i begynnelsen av juni. Jeg oppfordrer lovskrivere i departementene til å delta!

Vi ser også veldig fram til å få ny forskning på feltet. Det tenkes allerede nå på å utvikle verktøy som kan hjelpe til å få klarere lovtekster, og på gode metoder for å teste kvaliteten på lovtekster.

Men forskning vil ta tid, og heldigvis finnes det også andre som utvikler verktøy og hjelpemidler for at språket i forvaltningen skal bli klarere. KS har her blitt en viktig samarbeidspartner for Difi og Språkrådet.

Tidligere har KS lansert en verktøykasse for brukertesting. Og på prisutdelingen i fjor kom en veileder for å skrive et språk som kan forstås av dem som trenger enda mer tilpassing enn klart språk. I løpet av 2019 skal KS lansere en veileder for godt innhold og språk i digitale tjenester.

Alle disse verktøyene kan brukes av hele forvaltningen, og jeg er glad for å se at samarbeidet mellom stat og kommune på klarspråk-feltet allerede er så godt.

Klarspråkprogrammet i regi av KS med støtte fra KMD skal vare til neste år. Det er over 180 kommuner som har deltatt på kurs i regi av KS, men det er fortsatt store behov, også etter at kommuner har deltatt.

Programmet er under evaluering og ett funn er at kommunene ser behov for et eksternt miljø som gir trykk på klarspråkarbeidet. Derfor håper jeg at KS fortsetter med det gode arbeidet også utover støtteperioden.

Og klarspråk lønner seg. Det er ikke bare mer effektivt, både for forvaltningen og for innbyggerne, som flere eksempler har vist de siste årene. Det fører også til at innbyggerne gir aktivt ros til forvaltningen. Som en innbygger skrev:

"Hei, Språkrådet. Hvis dere ikke allerede har Tildelingstjenesten i Fredrikstad på lista over beste praksis for klart språk, bør dere få det. Jeg har lest to brev som gjelder min far, som har demens. Det er tydelig respektfullt og likevel helse- og omsorgsfaglig begrunnet. Av hensyn til mine foreldre, som begge er omhandlet, kan jeg ikke sende eksempel. Men det vil overraske meg om dette ikke er praksis som følger av en god språkstrategi."

Dette er en fin start for enda mer ros og dagens høydepunkt – utdelingen av de tre Klarspråksprisene:

  • Prisen "Årets trekkhund",
  • Klarspråksprisen for kommuner og fylkeskommuner og
  • Klarspråksprisen for staten

Årets jury for prisene bestod av:

  • juryleder Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda
  • Jan Olav Fretland, dosent i norskdidaktikk, Høgskulen på Vestlandet
  • Marcus Veinan, jusstudent ved Norges arktiske universitet og medarbeidar ved Jusshjelpa i Nord-Norge
  • Kristin Høie Walstad, spesialrådgiver (kommunikasjon), Stavanger kommune
  • Og representant for fjorårets vinner Anne Wie-Groenhof, fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet

Jeg takker juryen for jobben dere har gjort. Jeg vet at det ikke er lett å velge mellom gode kandidater fra hele offentlig sektor, og flere av dere er helt nye i dette vervet. Så tusen takk for innsatsen!

Dermed kommer jeg til den første prisen:

Årets trekkhund 2018

Utmerkinga «Årets trekkhund» går til ein person som har gjort ein spesiell innsats i klarspråksarbeidet i stat eller kommune. Det er femte gongen denne utmerkinga blir delt ut.

Årets trekkhund har eit smittande engasjement og får med seg andre gjennom bruk av humor og framsnakking. Med enorm kapasitet har ho oppnådd mykje utan eit stort nettverk rundt seg. Ho har jobba breitt og sett i verk gode faglege tiltak. Eitt av prosjekta hennar som andre kommunar kan dra nytte av, er arbeidet med å finne gode namn til ulike kommunale titlar og einingar.

Kvar månad har ho arrangert skriveverkstader, og ho har sjølv stått bak språkarbeidet i kommunen. Ho har utarbeidd både språkprofil og kommunikasjonsplan for kommunen, og endra oppbygginga av budsjettdokumenta. Ho har delt erfaringar, henta inn kunnskap og bygd godt samarbeid med andre fagfolk.

Årets trekkhund dreg med seg eigne kollegaer, men ho trekkjer også med seg andre utanfor eigen organisasjon. Juryen meiner det er ekstra gledeleg at kandidaten kjem frå Nord-Noreg, og håpar ho kan vera til inspirasjon for andre eldsjeler i landsdelen.

Utmerkinga «Årets trekkhund 2018» går til Connie Slettan Olsen i Meløy kommune.

Klarspråksprisen for kommunar og fylkeskommunar 2018

Det er tredje gongen Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler ut ein eigen klarspråkspris for kommunesektoren. Prisen går til ein kommune eller fylkeskommune som har lagt ekstra vinn på å bruke eit klart og godt språk.

Årets vinnar er ein kommune som har arbeidd langsiktig og systematisk, som har høge ambisjonar og eit stort engasjement. Kommunen har lagt ein plan og følgt han. Klarspråk er integrert i alle einingar, og kommunen er i ferd med å endre heile kulturen. Her får ikkje berre nytilsette, men også politikarar kurs i klarspråk. Dette gjer at språkarbeidet er forankra også utanfor den administrative leiinga.

Nettsidene til kommunen er enkle å bruke. Nødvendig informasjon ligg lett tilgjengeleg på sidene, og brukarane får svar på spørsmåla sine utan å leite. Kommunen har arbeidd grundig og gjennomført med vedtak og standardbrev, og juryen fekk ei wow-oppleving av å sjå kor godt desse tekstane fungerte.

Juryen er imponert over at ingen i kommuneadministrasjonen har måtta bli frikjøpte for å kunna arbeide med språk. Kommunen har fått mykje ut av lite. Juryen lét seg sjarmere av prosjektet HÆ?, der målet er at det skal bli mindre «hæ» i Hå.

Klarspråksprisen for kommunar og fylkeskommunar går til Hå kommune.

Klarspråksprisen for staten 2018

Kvart år sidan 2009 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet delt ut prisen til eit statsorgan som gjer ein ekstraordinær innsats for bruke eit klart og brukarvenleg språk. Tidlegare juryar har merka seg at nivået stadig har vorte høgare. Også i år var det fleire gode kandidatar. Juryen ynskjer å gjeva heiderleg omtale til Sjøfartsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav).

Dei som tek imot brev frå årets vinnar, er ofte i ein krevjande livssituasjon. Vedtaka kan vera avgjerande for dei det gjeld. Vinnaren har sikta seg nøye inn på målgruppene sine, og har gjort seg gode refleksjonar anten dei skriv til advokatar eller mannen i gata. Årets vinnar kan kunsten å formidle komplisert juss på ein enkel måte.

Eit godt bokmål er truleg det viktigaste for dei fleste brukarane, og vinnaren må bruke ein del midlar på å omsetja tekstar til andre språk. Vinnaren nyttar begge målformer på nettstaden, men juryen vil oppmode vinnaren til å nytte meir nynorsk.

Det er tydeleg at arbeidet med klarspråk har vore høgt prioritert. Arbeidet er forankra i leiinga, og resultata kan dokumenterast. Vinnaren har organisert arbeidet godt, og det har ein høg fagleg standard. Nettsidene er enkle og brukarvenlege. Språket på nettstaden er gjennomarbeidd, og video blir brukt på ein god måte.

Alle teksttypar har eit klart språk, blant anna har over 60 brevmalar blitt gjennomgått og forenkla. Vinnaren sitt arbeid med klarspråk kan vera ein modell og eit føredøme for andre organ i staten.

Klarspråksprisen for staten går til Utlendingsnemnda.

Til toppen