Veien videre - hvordan bruke den nordiske kunnskapen nasjonalt?

Avslutningsinnlegg på Nordisk konferanse om innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, Malmø 10.03.2016.

(Sjekkes mot fremføringen) 

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for å få muligheten til å treffe så mange som arbeider for å legge til rette for mer sosialt entreprenørskap og sosial innvasjon.

Dette er avslutningen av et større nordisk arbeid.

Men jeg ser dette også som neste skritt i utviklingen av sosialt entreprenørskap i Norden og i hvert enkelt land.

Med det som utgangspunkt vil jeg snakke om tre tema i dag:

  • Hvorfor det er viktig for oss å finne nye måter å løse velferdsstatens utfordringer
  • Hva vi oppnår gjennom nordisk samarbeid
  • Og, hva jeg som arbeids- og sosialminister ser som veien videre nasjonalt og nordisk etter konferansen i dag.

Velferdsstatens utfordringer og sosialt entreprenørskap

Norge og de andre nordiske landene har over tid klart å kombinere økonomisk vekst og stabilitet med et velfungerende arbeidsmarked.

Internasjonalt kjennetegnes landene våre av høy arbeidsmarkedsdeltakelse, jevn inntektsfordeling, høy levestandard og stor grad av sosial likhet.

Men, velferdsmodellen vår utfordres.

Noen utfordringer har vært godt kjent lenge.

Verden knyttes stadig tettere sammen gjennom globalisering.

I tiårene framover vil en aldrende befolkning gi økte utgifter til pensjoner og omsorg.

I tillegg kan økt velstand øke forventningen til og etterspørselen etter tjenester det offentlige i dag finansierer.

Vi ser også at alt for mange fullfører ikke videregående skole. Mange risikerer å falle helt utenfor arbeidslivet, med utenforskap som resultat.

Vi opplever videre en økt tilstrømning av flyktninger som må bli inkludert i arbeidsmarkedet, hvis vi skal lykkes med integreringen.

*

Hvordan skal vi møte de langsiktige utfordringene?

Vi møter globaliseringen og endringer i økonomien gjennom en rekke tiltak.

Vi satser på forskning og innovasjon, vi arbeider for omstilling i næringslivet.

Og vi legger til rette for grundervirksomhet i alle sektorer. 

*

Aldringen av befolkningen er bra. Folk lever lenger.

Men, dette krever at vi organiserer velferdstjenestene bedre og blir flinkere til å bruke ny teknologi og tjenester.

Utviklingen betyr at vi også får færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

Derfor er det avgjørende å sikre at så mange som mulig kan delta i arbeid. Arbeidet for å skape nye jobber og opprettholde aktivitet, er blant våre aller viktigste oppgaver.

Vi gjennomfører derfor tiltak for de som står utenfor arbeidsliv og samfunnsliv.

Vi har lagt frem en kraftfull tiltakspakke for å møte arbeidsledigheten i Norge. Vi har også fulgt opp med langsiktige tiltak for nye jobber.

Vi setter inn ekstra tiltak rettet mot ungdom. Vi fokuserer på voksne med lite utdanning eller som ikke har godkjent kompetanse.

Vi videreutvikler vår integreringspolitikk.

Vi arbeider med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Vi arbeider for at barn som vokser opp i fattige familier får mer likeverdige muligheter.

*

Men, fremdeles er det de som opplever fattigdom og utenforskap i samfunnet.

Vi må få flere inn i arbeidslivet.

Vi kan imidlertid ikke løse disse utfordringene ved å bevilge mer penger, og det er heller ikke tilstrekkelig å kun styrke tiltak vi allerede har.

Vi må skape innovasjon:

  • Få frem nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer.

Vi må sikre brukermedvirkning:

  • Deres kunnskap og erfaring hjelper oss å løse utfordringene

Vi må arbeide på tvers av offentlig, frivillig og privat sektor:

  • For å utnytte alle gode ressurser i samfunnet smartere og mer effektivt.

Innovasjon, brukermedvirkning og arbeid på tvers kommer imidlertid ikke av seg selv.

Vi trenger de som går foran. De som tar tak i uløste behov. Problemer dagens myndigheter ikke uten videre løser.

Vi trenger med andre ord sosiale entreprenører.

*

Denne konferansen har vist praktiske eksempler på hva sosialt entreprenørskap kan bety på en rekke områder og fra alle de nordiske landene.

For å nevne noen:

  • Bybi som skaper nye muligheter for sosialt utsatte ved å samle inn og produsere honning.
  • Sortso som selger ulike tjenester og ansetter langtidsledige.
  • Spesialistene som arbeider for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  • Yallatrappan som arbeider med integrering av kvinner langt fra arbeidslivet.
  • Monsterbedriften som driver med rivnings- og saneringarbeid og ansetter tidligere innsatte i fengsel.

Jeg er overbevist om at det er potensial for mer sosialt entreprenørskap og mer sosial innovasjon.

For å få til dette må vi legge til rette for sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap. 

Vi må skape muligheter. Samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor kommer ikke av seg selv. 

Det er bakgrunnen for at det har vært satt i gang et arbeid i nordisk regi, og som denne konferansen er en del av.

Første trinn i det nordiske arbeidet var en kartlegging av av innsatser som legger til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon.

Denne viste at det allerede finnes mange eksempler på hvordan muligheter kan skapes - både av offentlig, privat og frivillig sektor og av sosiale entreprenører selv.  

Dette viser at mange aktører tar og har viktige roller i videreutviklingen av feltet i norden.

Vi som offentlige myndigheter kan bidra med et bredt sett av virkemidler og samarbeidsformer.

Hvordan dette kan skje praktisk, må tilpasses det enkeltes land.

På mitt fagområde stimulerer vi til utvikling av sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon gjennom en egen tilskuddsordning. 

Tilskuddet skal virke som såkorn for å få virksomheter i gang og etter hvert bli levedyktige og bærekraftige etter noe tid.

Et viktig formål er også å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap.

Sosiale entreprenører er også en viktig samarbeidspartner for Arbeids- og velferdsetaten om arbeidsrettede tiltak. 

*

Kommunal- og moderniseringsministeren har tatt initiativ til en veileder som skal hjelpe for kommuner og statlige virksomheter til å se mulighetene som ligger i samarbeid med sosiale entreprenører.

Sosialt entreprenørskap er også en del av den norske regjeringens gründerplan: Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. 

*

Dette er aktiviteter som bidrar til å legge til rette for sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet.

Nye aktører som kan bidra til å styrke sikkerhetsnettet ytterligere. 

**

Hvorfor nordisk samarbeid er nyttig

Men – vi må hele tiden videreutvikle vår innsats.

Slik at vi når målene om et samfunn med minst mulig fattigdom. Et samfunn med høy yrkesdeltakelse. En bærekraftig velferdsstat.

Gjennom kunnskap og erfaringer fra andre land kan vi få nye ideer. Hva fungerer? Hva fungerer ikke?

Er det utfordringer vi må ta tak i? Muligheter som kan utnyttes bedre?

Jeg er derfor glad for at sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon har vært en del av programmet «Holdbar nordisk velferd».  

*

Kartleggingen av innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i de nordiske landene har gitt oss mye viktig kunnskap.

Det er et bredt spekter av innsatser i de nordiske landene i regi av aktører både i offentlig, privat og frivillig sektor og sosiale entreprenører selv:

Finansiering, rådgivning, kompetanseutvikling.

Inkubatorvirksomhet, nettverksbygging og etablering av rammeverk. 

*

Det er også godt å se at våre utfordringer deles av andre.

Vi møter mange av de samme hindrene og behovene.

Kartleggingen viser at det er manglende kunnskap om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon.

Både i samfunnet generelt og hos offentlige myndigheter spesielt.

Flere samfunnsproblemer må løses på tvers av sektorer.

Sosiale entreprenører er gjerne tverrfaglige og krysser organisatoriske grenser.

Offentlige aktører er ofte organisert i spesialiserte enheter.

Vi må se på hvordan strukturer og systemer kan mykes opp, slik at de ikke bremser for sosialt entreprenørskap.

Det er behov for tettere samarbeid mellom offentlig myndigheter og privat og frivillig sektor om løsning av velferdsutfordringer.

Dette er tema jeg opplever som aktuelle i Norge og jeg er ganske sikker på også andre nordiske land gjenkjenner seg i.

Her vil vi ha stor nytte av å utveksle erfaringer og kunnskap.

At Nordisk Ministerråd tar initiativ til kunnskap og erfaringsspredning er derfor viktig.

Denne nordiske konferansen viser mulighetene, men det gjenstår fortsatt arbeid. 

*

Veien videre

Dette bringer meg over på veien videre.

Nasjonalt har vi opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe.

Denne gjennomgår forslagene i den nordiske rapporten og vil vurdere hvordan vi kan videreutvikle vår innsats for sosialt entreprenørskap. 

*

På nordisk nivå er jeg opptatt av at vi bruker ministerrådet til å få frem felles utfordringer og fremme nordiske innsatser.

Som arbeids- og sosialminister deltar jeg både i Nordisk ministerråd for arbeidsliv og i Nordisk ministerråd for sosial og helsepolitikk.

De to ministerrådene dekker sentrale områder av den nordiske velferdsmodellen.

De nordiske landene har felles utfordringer knyttet til å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen.

Vi kjennetegnes ved at sosialt entreprenørskap skjer i samspill med en bred offentlig sektor.

Dette vil være forskjellig fra land som har helt andre velferdsmodeller.

Det er derfor relevant og interessant å fortsette det nordiske samarbeidet på dette området.

Et felles nordisk samarbeid kan skje på ulike områder og måter.

Dette arbeidet har vært gjort innenfor rammen av Nordisk Ministerråd.

Men, jeg håper vi her også har etablert nye nettverk og forbindelser mellom aktører.

Nettverk på tvers av grenser og sektorer.

Nettverk som kan gi nye muligheter fremover, både innenfor en felles nordisk ramme og mellom land direkte.

Nettverk som fører til en utveksling av erfaringer med ulike typer innsatser.

Nettverk for å finne konkrete måter å løse felles sosiale utfordringer. 

*

Norge vil ta over formannskapet i Nordisk Minsterråd i 2017.

Utenriksministeren har allerede varslet at vi skal bruke det nordiske samarbeidet og vårt formannskap til å styrke nordisk omstillingsevne.

Stikkord er økonomi, grønn konkurransekraft, og samfunnsutvikling.

Tema vårt her i dag handler om samfunnsutvikling.

Det handler om å utnytte alle muligheter for å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen. 

Jeg vil derfor legge til rette for at vi har et sosialt entreprenørskapsperspektiv i relevante aktiviteter i arbeidsliv- og sosialsektoren under vårt formannskap i 2017. 

Nordisk Ministerråd vil også igangsatte et arbeid for å se på mulighetene for å videreutvikle det nordiske samarbeidet på sosialområdet under vårt formannskap. 

**

Avslutning

Den nordiske velferdsmodellen er ikke statisk.

Den må hele tiden fornyes, tilpasses og utvikles slik at vi kommer utfordringene i forkjøpet.

Vi kan ikke vente og se.

Jeg er derfor opptatt av at vi må stimulere til nye måter å løse velferdsstatens utfordringer.

Det nordiske arbeidet og denne konferansen har visst hvordan sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon kan bidra. 

Dette har også visst hva nordiske samarbeid kan gi av merverdi.

Kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling og nettverk.

Ved å hente kunnskap og erfaringer fra andre, kan vi finne bedre løsninger.

Vår oppgave nå er å omsette dette, slik at vi utnytter mulighetene sosialt entreprenørskap gir. 

Tusen takk. 

***