Historisk arkiv

Verneplan for rik løvskog i Finnmark opprettet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Regjeringen har i statsråd i dag opprettet 14 nye naturreservater i Finnmark. Verneområdene vil være med på å sikre et representativt utvalg av rike løvskoger i vårt nordligste fylke.

- Jeg er glad for at vi nå har klart å sluttføre denne vernesaken. Saksbehandlingen har tatt tid, men planen har vært vel verdt å vente på, sier Helen Bjørnøy.

Områdene utgjør ca. 62,5 km2, hvorav ca. 61 km2 ligger på Finnmarkseiendommens grunn og ca. 1,5 km2 på privat grunn.

Det er knyttet store verneverdier til de forholdsvis små arealene med rike skogtyper i landet. Det meste av Nord-Norge har ikke edelløvskog i ordets rette forstand. Til gjengjeld er det knyttet stor verdi til de spesielle nordlige og østlige utformingene av rik bjørkeskog, gråorskoger og andre typer av flommarkskog, slik vi finner i Finnmark. De rike løvskogene kjennetegnes av et stort mangfold av arter og plantesamfunn som i Norge ikke finnes andre steder i Finnmark. Bevaring av disse skogområdene er derfor svært viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Noen av lokalitetene er møtesteder mellom sørlige og østlige eller kontinentale arter, og de utgjør dermed helt særegne vegetasjonssamfunn. I tillegg til løvskogen fanger verneplanen også opp små, men verdifulle områder med annen vegetasjon (myr, slåttemark, furuskog) og dessuten et større elvegjel.

I Norge sør for Nordland er det vedtatt verneplaner for edelløvskog i alle fylker. Utbredelsen av skogtyper med ”edle” løvtrær som alm, lind, ask og bøk er begrenset til områdene sør for Saltfjellet.

Utnyttelsen av utmarka har vært en viktig del av samisk kultur i generasjoner, og områdene er fortsatt av stor betydning for den samiske befolkning. Miljøvernministeren understreker at det har vært viktig å utforme vernet slik at lokalsamfunnets tradisjonelle bruk skal kunne fortsette. Det er spesielt viktig at samisk næring, særlig reindriften skal kunne fortsette som tidligere.

- Et vern etter naturvernloven bidrar til å sikre området mot inngrep som kan skade eller ødelegge viktige naturverdier. Vernet vil derfor være et bidrag til å sikre naturgrunnlaget slik at samisk kultur, bosetting og næringsutøvelse kan opprettholdes, sier Bjørnøy.

Vernevedtaket er en viktig oppfølging av St.meld. nr. 68 (1980 – 81) ”Vern av norsk natur”, som legger opp til at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes etter naturvernloven.

Forskrifter og kart for områdene:

Forskrifter på norsk: Forskrifter på samisk:
Korsfjorden (Lovdata) Korsfjorden Kart (2 Mb)
Leirbotndalen (Lovdata) Leirbotndalen Kart (1 Mb)
Trollfjorddalen (Lovdata) mielddus Trollfjorddalen (pdf) Kart (1Mb)
Gossjohka (Lovdata) mielddus Gossjohka (pdf) Kart (1 Mb)
Oahcesaisuolo (Lovdata) mielddus Ohcesaisuolu (pdf) Kart (1 Mb)
Mazé (Lovdata) mielddus Máze (pdf) Kart (1 Mb)
Oksevågdalen (Lovdata) mielddus Oksevågdalen (pdf) Kart (1 Mb)
Torskefjorddalen (Lovdata) mielddus Torskefjorddalen (pdf) Kart (1 Mb)
Langfjorddalen (Lovdata) mielddus Langfjorddalen (pdf) Kart (2 Mb)
Børselvdalen (Lovdata) mielddus Bissojohka (pdf) Kart (1 Mb)
Bihkkacohkka (Lovdata) mielddus Bihkkacohkka (pdf) Kart (1 Mb)
Hanadalen (Lovdata) mielddus Hanadalen (pdf) Kart (1 Mb)
Harrelv (Lovdata) mielddus Harrelv (pdf) Kart (1 Mb)
Julelvdalen (Lovdata) mielddus Julelvdalen (pdf) Kart (1 Mb)
Til toppen