Vi må være varsomme

Innlegg av Bent Høie på pressekonferanse om koronasituasjonen 20. januar

Smittetallene i Norge er på vei nedover.

Likevel viderefører vi mange av de strenge nasjonale tiltakene.

Mange er utålmodige og ønsker at vi skal åpne mer og fortere.

Men vi må være varsomme.  

Vi må være varsomme fordi smitten er høy.

For to uker siden satte vi rekord i antall smittede i Norge.

Da ble det registrert 930 smittede i løpet av ett døgn.

Selv om antallet har gått ned siden da, er smitten fortsatt altfor høy.  

Så høy at FHI og Helsedirektoratet mener situasjonen er ustabil og risikoen for smittespredning stor.   

Vi må være varsomme fordi viruset sprer seg lettere.

De smittsomme mutasjonene av koronaviruset er oppdaget i Norge.

Vi må gjøre alt vi kan for å hindre at de sprer seg.

Hvis de gjør det – blir viruset enda vanskeligere å stoppe.

Vi vil få flere alvorlig syke og flere døde.

Sykehusene og kommunene vil bli overbelastet.   

Vi må være varsomme fordi vi er i en mer sårbar situasjon.

Mange kommuner er hardt presset på grunn av pandemien.

Nå har de fått den store og viktige jobben med å vaksinere befolkningen.

De må få bruke kreftene sine på det – ikke på å slå ned lokale smitteutbrudd.

Veien fra lav smitte til høy smitte er kort.

Bare noen uker, faktisk.

Smitten økte i mange land i høst.

I Irland – et land på størrelse med Norge – tok myndighetene tøffe grep for å få kontroll.

Det ga resultater.

Etter seks uker der samfunnet var stengt ned, lå Irland nederst på den europeiske smittestatistikken sammen med Norge.

  1. desember startet gjenåpningen av det irske samfunnet.

Først fikk butikker, kinoer, treningssentre og frisører åpne dørene.

To dager etter åpnet restauranter og puber med matservering.

Det ble tillatt å reise i eget fylke og da det nærmet seg jul ble tillatt med besøk av to husholdninger.

Den dagen landet åpnet ble det registrert 270 nye smittede.

Tallene lå stabilt rundt en uke.

Så begynte antall smittede per døgn å øke.

  1. desember ble det registrert over 400 nye smittede.
  2. desember ble det registrert over 900 nye smittede.
  3. desember ble det registrert over 1.700 nye smittede.

På nyttårsaften var landet nedstengt igjen.

Men smittetallene fortsatte å øke.

Rekorden ble satt 8. januar.

Da ble det registrert 8.248 nye smittede i Irland – i løpet av ett døgn.

  1. januar lå landet på verdenstoppen i smittede i løpet av en uke.

Hvordan kunne det gå så galt – så fort?

Det flere grunner til at smitten spredte seg så raskt.

Det svært smittsomme muterte viruset er en av årsakene.

Importsmitte fra Nord-Irland er en annen.

Men den viktigste årsaken er at irene – som forståelig nok hadde savnet å være sammen da landet var stengt – søkte sammen da landet åpnet.

De var mange sammen og mye sammen på serveringsstedene og hjemme hos hverandre. Det førte til at smitten spredte seg veldig fort.

Da Irland åpnet ble det registrert rundt 200 nye smittede daglig i landet.

Myndighetene ønsket seg enda lavere smittetall før gjenåpningen.

De ville ned til 100 smittede per døgn for at det skulle være så trygt som mulig å åpne. Men slik ble det ikke.

Mange presset på for at landet skulle åpne.

Og det var mange gode grunner til å gjøre det:

Nedstengningen hadde gitt Irland bunnplassering på smittestatistikken.

Innbyggerne var slitne og trengte sosial kontakt.

Næringslivet trengte å få hjulene i gang. 

Og sist, men ikke minst: Det nærmet seg jul.

Myndighetene slapp opp før de nådde målet om lavere smittetall.

De slapp opp for mye og for fort.

Derfor gikk Irland fra bunnen til toppen på smittestatistikken.

Norge er fortsatt blant landene som ligger på bunnen.

Vi må gjøre alt vi kan for å bli liggende der.

Derfor må vi ikke slippe opp før smittetallene er lave nok.

Derfor må vi ikke slippe opp for mye for fort.

Derfor må vi være varsomme.