Vil frede fjellhangar fra den kalde krigen

Det er et sterkt lokalt engasjement for å utvikle Anlegg 96 ved Bodø flystasjon som et dokumentasjons- og formidlingssenter om den kalde krigen. Nå vil Riksantikvaren starte prosess med fredning av anlegget.

– Anlegg 96 er historien om hva den kalde krigen krevde av Norge for å sikre fred i frihet. Det er en historie som må fortelles til nye generasjoner. Det er svært gledelig at Riksantikvaren har besluttet å starte en fredningsprosess. Den vil klargjøre verneverdier, mulig fremtidig bruk og gi et godt grunnlag for beslutning. Anlegg 96 er unikt. Det vil ha stor verdi for Bodø å ta med seg sin viktige historie når den nye byen skal bygges, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Gir penger til museumsutredning

Norsk Luftfartsmuseum har søkt om penger til å utarbeide et "skisseprosjekt for formidling og bevaring av den kalde krigens historie". Utgangspunktet er den foreliggende utredningen om saken utført av OPAK A/S og EXPOLOGY A/S i 2016.

Kulturdepartementet mener det er viktig å komme videre i arbeidet med å planlegge en arena for dokumentasjon og formidling av historien om den kalde krigen i Bodø. Museumsfaglig er dette et svært viktig prosjekt, og det er liten tvil om at dersom det er mulig å realisere dette i det nedlagde "atomsikre" fjellanlegget Anlegg 96 ved flyplassen i Bodø, vil vi kunne få en uvanlig spennende formidlingsarena – alt i dette anlegget handler om den kalde krigen.

Når Riksantikvaren nå går i gang med å forberede mulig fredning av Anlegg 96, vil det være svært nyttig å få vurdert og konkretisert det museumsfaglige potensialet parallelt med Riksantikvarens arbeid med fredningsspørsmålet.

På denne bakgrunn vil Kulturdepartementet allerede nå stille til disposisjon 800 000 kroner for Norsk Luftfartsmuseum for å få utarbeidet en museumsfaglig skisse for hvordan en slik formidlingsarena kan innpasses i Anlegg 96.

– Historien om den kalde krigen er veldig viktig og interessant å dokumentere og formidle. Det er vanskelig å se for seg en mer genuin arena enn Anlegg 96 i Bodø. Som kulturminister vil jeg gjerne bidra til at Norsk Luftfartsmuseum får utarbeidet en museumsfaglig skisse for et slikt prosjekt, og kulturdepartementet har bevilget 800 000 kroner til arbeidet, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Kulturdepartementet vil imidlertid understreke at en eventuell påfølgende søknad fra Norsk Luftfartsmuseum om å realisere et Kald krig-prosjekt i Anlegg 96 vil måtte vurderes og prioriteres på vanlig måte i den ordinære budsjettprosessen.

Vil dokumentere krigsminner

Å dokumentere og formidle hele historien er helt sentralt i kulturminnepolitikken. For å klare dette trenger vi fysiske kulturminner som blir tatt vare på der de oppstod og der de ble brukt og hadde sin funksjon. Rundt om i landet finner vi kulturminner som forteller historien om utviklingen av Norge helt fra isen gikk for mer enn 10 000 år siden frem til i dag. Dette omfatter også kulturminner om vonde hendelser og tilstander vi helst vil glemme og ikke ha tilbake.

– Å ta vare på samfunnets felles forsvarshistorie er en del av beredskapsarbeidet. Vi må sikre denne typer kulturminner for ettertiden, sier Helgesen.

I forbindelse med frigjøringsjubileet i 2015 tok Riksantikvaren initiativet til klarlegge og sikre viktige kulturminner fra andre verdenskrig. Store deler av perioden etter andre verdenskrig har vært preget av de som kalles den kalde krigen. Også fra denne perioden finner viktige forsvarsanlegg som står helt sentralt i vår nyere historie, og som det er viktig å ta vare på for å kunne formidle også denne delen av historien. Fjellhangaren – anlegg 96 ved Bodø flystasjon er et slikt anlegg.

Under den kalde krigen var Bodøsflystasjon et potensielt mål for russiske atomangrep. I 1958 startet arbeidet med å bygge et topphemmelig fjellanlegg. Her lå to flyhangarer som kunne romme opptil 50 jagerfly. Anlegget var også skjulestedet til det berømte amerikanske spionflyet U2 når flyet mellomlandet i Bodø på sekstitallet. Anlegget gikk ut av bruk i 1995.