Vil ha flere på arbeidsavklaringspenger tilbake i jobb

Regjeringen foreslår å gjøre ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) mer arbeidsrettet.

 – Færre skal komme inn på ordningen, maksimal stønadsperiode kortes ned, og personene som er i ordningen skal få raskere og mer individuelt tilpasset bistand. Mitt og regjeringens mål er å få flere over i arbeid og aktivitet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Da AAP-ordningen ble innført for syv år siden erstattet den de tre tidligere ordningene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Bakgrunnen for endringene som kommer nå er at ordningen ikke har fungert godt nok. 

– Da AAP-ordningen ble innført var målet en tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Ingen av disse målene er nådd. Derfor foreslår vi endringer som vil gjøre AAP-ordningen mer arbeidsrettet. For flest mulig av AAP-mottakerne skal målet være arbeid, ikke uføretrygd, sier arbeids- og sosialministeren.

Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse, som kan søkes av personer som har fått arbeidsevnen redusert med minst 50 prosent. Sykdom, skade eller lyte skal være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Gjennom blant annet medisinsk behandling, omskolering og arbeidsmarkedstiltak skal mottakerne i løpet av tiden de mottar AAP styrke sine muligheter for å komme tilbake i jobb. 

– NAV skal følge opp brukerne både tettere og raskere enn før. NAV-kontorene skal få større handlingsrom til å gi individuell oppfølging ut fra den enkeltes behov. Det skal bli mindre byråkrati og mer tid til å følge opp de brukerne som trenger det mest, sier statsråden. 

Fakta om endringene i AAP-ordningen

Regjeringen foreslår blant annet disse endringene: 

  • Det skal bli vanskeligere å få AAP. Det tydeliggjøres at AAP er en helserelatert ytelse, samtidig som kravet til mobilitet økes.  For de som ikke har et kon­kret arbeidsforhold å vende tilbake til, vil det være naturlig å gjøre en bredere vurdering av hvilke arbeidsmuligheter som finnes, også utenfor hjemstedet.
  • Maksimal stønadsperiode reduseres fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse skjerpes, ved at stønadsperioden bare kan forlenges ved behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak på grunn av sykdom, skade eller lyte.  Maksimal forlengelse begrenses til to år, og dette foreslås lovfestet. I dagens ordning er det ingen øvre grense for slik forlengelse.
  • For å understreke at AAP er en midlertidig ytelse foreslås det å innføre en karensperiode på 12 måneder før det er mulig å søke AAP på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode. Dersom vilkårene for å motta AAP fortsatt er til stede, er det i dag mulig å søke om en ny AAP-periode umiddelbart etter at den forrige perioden er fullført.
  • Mottakere av AAP plikter å delta i medisinsk behandling eller arbeidsrettede aktiviteter, og ved alvorlige brudd kan ytelsen stanses. Ved mindre alvorlige brudd på aktivitetsplikten, der full stans i utbetalingen ikke er aktuelt, foreslås det å innføre en ny og mildere reaksjon der arbeidsavklaringspengene stanses i én dag.
  • NAV skal følge opp brukerne tettere enn før. Det lovfestes at brukerne skal innkalles til møte med NAV hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. I dag inneholder ikke loven noe slikt krav.
  • Overgangen tilbake til arbeid skal gjøres enklere. Brukeren kan arbeide inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP, mot i dag maksimum seks måneder. Etter at perioden med behandling/tiltak er fullført, vil mange brukere trenge noe tid på å søke arbeid. Perioden som brukeren kan motta arbeidsavklaringspenger mens han eller hun søker arbeid, utvides fra tre til seks måneder.