Utvalg skal vurdere virusvektorvaksiner

FHI har kommet med sin anbefaling om bruk av vaksinen fra AstraZeneca.

Instituttet mener at vaksinen må tas ut av vaksinasjonsprogrammet på grunn av risikoen for sjeldne – men svært alvorlige – bivirkninger.

FHI peker i denne forbindelse på at smittesituasjonen i Norge er under kontroll. Camilla Stoltenberg vil redegjøre om denne anbefalingen.

Jeg vil berømme fagfolkene ved FHI for en solid og grundig vurdering.

Jeg vil berømme dem for å ha vært framoverlent.

Sammen med kolleger i Danmark var FHI og det norske fagmiljøet tidlig ute med å fange opp disse bivirkningene og se årsakssammenhengen med vaksinen. Det skaper tillit til at myndighetene tar sjeldne, men alvorlige bivirkninger på alvor, og at vi i Norge har systemer for å fange dem opp.   

De sjeldne bivirkningene som fikk FHI til å sette AstraZeneca på pause kan med stor sannsynlighet knyttes til vaksinen.    

Dette er nå internasjonalt anerkjent.

FHI har en uavhengig rolle. 

Instituttet skal komme med sine faglige vurderinger, selv om de ikke er i tråd med politiske mål eller ønsker. 

Mange mener det er en styrke at etater og ledere i helsetjenesten under pandemien har vist at de har ulike synspunkter og vurderer saker ulikt.

Det mener jeg også.

Jeg er – i likhet med FHI – bekymret for de alvorlige bivirkningene som trolig kan knyttes til vaksinene fra AstraZeneca.

Men jeg er også bekymret for virkningene en utsettelse av vaksineringen og gjenåpningen kan få for den norske befolkningen og det norske samfunnet.

Regjeringen mener vi ikke har et godt nok grunnlag nå for å trekke en endelig konklusjon om at denne vaksinen skal tas permanent ut av det norske vaksinasjonsprogrammet nå.

FHI viser til forekomst av alvorlige bivirkninger og dødsfall i Norge i sin risikovurdering. Norske tall er små, og dermed usikre. Internasjonalt er det vaksinert mange millioner, og det finner nå sted et stort arbeid for å øke kunnskapen om risikoen for alvorlige bivirkninger.

FHI vurderer risikoen knyttet til vaksinene fra AstraZeneca opp mot risikoen for å dø av covid-19 slik smittesituasjonen er i Norge. 

Men smittesituasjonen i Norge kan endre seg.

Regjeringen mener vi også må få vurderinger av konsekvensene for hele befolkningens helse hvis vi må leve lenger med strengere smitteverntiltak  

enn andre land i Europa.

I går slo koronakommisjonen fast at barn og unge har båret en stor byrde under pandemien. De må få slippe å bære den lenger enn nødvendig. 

Det er nå kun Norge og Danmark i hele EU/EØS-området som ikke bruker vaksinen fra AstraZeneca.

Det europeiske legemiddelkontoret vurderer den positive effekten som høyere enn risikoen. Men hvert land må gjøre sine egne vurderinger.

Akkurat nå er disse vurderingene annerledes i Norge og Danmark enn mange andre land nettopp fordi vi har lavere smitte. Men i Danmark sier de at de kan ta vaksinen i bruk igjen hvis situasjonen endrer seg.

Sier vi nei til vaksinene fra AstraZeneca, kan det ha betydning for våre muligheter til å vurdere bruk av vaksinene fra Janssen, som bygger på samme teknologi.

Da risikerer vi å ikke nå målet om å vaksinere alle over 18 år i løpet av sommeren.

Da kan det hende vi må leve lengre med strenge tiltak og fare for nye utbrudd.

Bruken av vaksinene fra Janssen er stoppet midlertidig av produsenten selv etter rapporter om samme type sjeldne alvorlige bivirkninger som knyttes til AstraZeneca.

Nå jobber fagfolk over hele verden på spreng for å finne ut hva som kan være problemet med denne typen vaksiner, de såkalte virusvektorvaksinene. 

Vi må være åpne for å vente på denne kunnskapen, og vi må være åpne for at den kan føre til at disse vaksinene kan tas i bruk.

Konsekvensene av å ta vaksinene fra AstraZeneca og Janssen ut av vaksineprogrammet er store.

Derfor er det regjeringen som må ta den endelige beslutningen.

FHIs vurderinger blir en viktig del av dette beslutningsgrunnlaget.

Regjeringen ønsker seg i tillegg en bredere vurdering som omhandler erfaringer med disse vaksinene fra andre land, og hva en utsettelse av vaksineringen innebærer av belastning for befolkningen og samfunnet som helhet.

Regjeringen setter derfor ned et ekspertvalg med medlemmer fra inn- og utland som får i oppgave å se på disse problemstillingene.

Utvalget vil bli ledet av Lars Vorland.

Vorland har doktorgrad i medisinsk mikrobiologi, han har vært direktør ved smitteverndivisjonen i Folkehelseinstituttet, administrerende direktør i Helse Nord og har arbeidet med krevende prioriteringer som leder i Beslutningsforum for nye metoder. 

Ekspertutvalget skal gjøre en helhetlig risikovurdering av å ta vaksinene i bruk og vurdere bruk i ulike aldersgrupper.

Utvalget skal også vurdere om det vil være mulig å identifisere personer med høy risiko for alvorlige bivirkninger og om det vil være mulig å fange opp alvorlige bivirkninger så tidlig at de er mulig å behandle.

Ekspertutvalget skal også se på om en langvarig utsettelse av gjenåpningen kan føre til lavere etterlevelse av smitteverntiltak.

Utvalget leverer sin rapport 10. mai.

Den vil inneholde en anbefaling om godkjente virusvektorvaksiner som brukes i andre land også bør tas i bruk i Norge.    

Noen vil kanskje tolke opprettelsen av dette utvalget som en beslutning om å ta vaksinene fra AstraZeneca og Janssen i bruk.

Det er det ikke.

Vi setter ned dette utvalget fordi vi vil vite mer om konsekvensene for befolkningen og samfunnet før vi tar den endelige beslutningen.

Vi vil vite mer om risikoen ved vaksinene og vi vil vite mer om risikoen ved å leve lenger med smitteverntiltak.

Vi må også forberede oss på at vaksineprogrammet skal gå sin gang uten vaksinene fra AstraZeneca og Janssen.

FHI vurderer nå om intervallet mellom første og andre dose på vaksinene fra Moderna og Pfizer kan forlenges fra seks til tolv uker.

De som har fått første dose er godt beskyttet mot covid-19.

Dersom intervallet for andre vaksine kan forlenges, får vi vaksinert flere raskere.  

Som jeg har sagt tidligere, må vi være forberedt på både gode og dårlige vaksinenyheter. Denne uken er intet unntak.

I morgen vaksinerer vi innbygger nummer én million i Norge.

I forgårs fikk vi den dårlige nyheten om at Janssen-vaksinen var midlertidig stoppet i Europa av produsenten.

I går fikk vi den gode nyheten om at Norge får 600.000 flere vaksiner fra Pfizer før juli.

Det vil komme både gode og dårlige vaksinenyheter også fremover.

Det er derfor vi ikke må lukke noen dører nå.

Det er utrolig viktig at vi hele veien er åpne for nye kunnskap, hele veien er åpne for å gjøre nye vurderinger og et godt eksempel på det vil Camilla Stoltenberg presentere nå.