Viste hvordan Norge jobber med etisk handel

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Børge Sved, EU-delegasjonen

Direktoratet for forvaltning og IKT inviterte til seminar i Brussel for å vise hvordan Norge jobber med etiske og miljømessige hensyn i offentlige anskaffelser, et tema som nå diskuteres i EU.

Jenny Ählström, seniorrådgiver i Difi, Klaus Wiedner fra Kommisjonen og Grete Solli fra Helse Sør-Øst i paneldebatt. Foto: Anette Alexandra Dey Reinertsen/EU-delegasjonen

Direktoratet for forvaltning og IKT inviterte til seminar i Brussel for å vise hvordan Norge jobber med etiske og miljømessige hensyn i offentlige anskaffelser, et tema som nå diskuteres i EU.

Seminaret som ble arrangert på Norway House, hadde som mål å vise hvordan Norge jobber med etikk og miljø i offentlige anskaffelser. Seminaret ble arrangert fredag 19. oktober  av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i samarbeid med EU-delegasjonen.

Norge har kommet langt i arbeidet med å sikre etisk handel i offentlige anskaffelser, og seminaret var ment som et innspill til arbeidet som nå pågår i EU med å modernisere anskaffelsesreglene.

Etisk handel gjennom dialog
Blant deltakerne på seminaret var Grete Solli fra Helse Øst. Hun var invitert til å fortelle om hvordan helseforetaket tar etiske og miljømessige hensyn i sine anskaffelser.

Sollis hovedpoeng var at det viktigste for å få inn slike hensyn i offentlige anskaffelser, er gjennom samarbeid med bedriftene.

- Måten vi har innført etisk handel og miljøhensyn i våre avtaler på, er gjennom dialog med våre leverandører. I stedet for å tvinge inn nye krav, har vi gått den andre veien og bedt våre leverandører om å være med på dette. Slik har vi sikret et godt samarbeid, sa Solli på seminaret.

Hun understreket også at foretaket gradvis har strammet til kravene. Helse Sør-Øst operer med en liste som viser risikoanskaffelser, basert på arbeidet til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). I risikoanskaffelsene har foretaket også innført klausuler i kontraktene som leverandørene må følge. Dette gjør at de har klare retningslinjer å gå ut fra.

Nytt regelverk relevant for Norge
Det pågår nå et arbeid i EU for å modernisere det gjeldende regelverket for anskaffelser. Norge har fra før av tatt inn det eksisterende regelverket for anskaffelser.

I desember 2011 la Kommisjonen frem forslag til tre nye direktiver innen offentlige anskaffelser. Det nye regelverket vil ha betydning for Norge, siden vi er en del av det indre marked gjennom EØS-avtalen. En viktig side ved forslaget er økt mulighet for innkjøperne til å ta sosiale og miljømessige hensyn ved anskaffelsene.

Klaus Wiedner fra Kommisjonen sa under seminaret at poenget med å oppdatere regelverket er at det skal gjøres enklere, mer fleksibelt og mer inkluderende. Blant annet skal adgangen til å inngå offentlige kontrakter bli bedre for små og mellomstore bedrifter.

Det offentlige i førersetet
I Norge er det Difi som tar seg av den overordnede koordineringen av prosessen med å innføre sosialt ansvar i anskaffelseskontraktene. Direktoratet har, på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, utarbeidet en veiledning for hvordan ulike foretak og institusjoner kan ta sosialt ansvar når de skal inngå kontrakter. I tillegg har direktoratet holdt kurs, seminarer og nettverksmøter for foretak som foretar offentlige anskaffelser.

Seniorrådgiver Jenny Ählström i Difi, vektla i sitt innlegg på seminaret at direktoratet jobber for å gjennomføre regjeringens målsetning om at offentlig sektor skal være i førersetet når det gjelder å få sosialt ansvar inn som en del av anskaffelsespolitikken.

Ønsker sosialt ansvarlige kontrakter
I EUs prosess med revisjon av regelverket for offentlige anskaffelser, har Norge sammen med de andre EØS/EFTA-landene, Island og Liechtenstein, fremmet et innspill ovenfor EU gjennom en såkalt EFTA-kommentar  at regelverket kan inneholde karakteristikker som tilsier at innkjøpene bør utføres sosialt ansvarlig og med hensyn til miljømessige aspekter når det er relevant og knyttet til det anskaffelsen gjelder. Dette bør gjøres klart i direktivet.

Det er imidlertid ikke behov for obligatoriske regler. Begrunnelsen for dette er at regelverket, som gjelder alle innkjøpere uansett størrelse, vil bli for komplekst. En frivillig ordning kombinert med tiltak som gjør det lettere å sikre etisk handel vil være tilstrekkelig og gi den nødvendige fleksibiliteten for innkjøperne.

Som Helse Sør-Østs arbeid har vist på feltet, er det gode eksempler på at en dialogbasert tilnærming har ført til at leverandører har begynt å ta mer hensyn til etiske og miljømessige aspekter i sin produksjon.

- Vi har eksempler på leverandører som har forbedret sine system etter at vi tok kontakt med dem. Forbedringen har gjort at leverandørene på mange måter har fått et konkurransefortrinn, fordi stadig flere stiller lignende krav til sosialt ansvar i sine kontrakter, sier Solli.