Konkurransekraft for norske arbeidsplasser

Energibransjens Young Professionals Conference, Bergen.

                Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for å se dere og å være her på YPC igjen.

Det er viktig, ikke minst nå, at bransjen samles og diskuterer hvordan den norske oljenæringen skal utvikle seg fremover.

Det er to år siden jeg var her sist. Siden den gang har oljeprisen havnet på et nivå vi absolutt ikke hadde forestilt oss.

Det kraftige fallet har ført til lavere investeringer og færre ordre til leverandørindustrien. 

Virkningene av dette er tydelig når vi ser offshore serviceskip ligge i opplag på rekke og rad langs kaien. Og når vi hører om de tusenvis av personer som har mistet jobben sin.

Vi kan enkelt forestille oss hvordan det er å miste jobben sin. Du er vant til å være etterspurt, du er vant til å se  kollegene dine daglig, få lønn på konto hver måned, og plutselig stopper det opp. Dette rammer også familien din. Det rammer hele samfunnet.

Vi har lenge vært klar over behovet for omstilling i bransjen. Det kraftige oljeprisfallet har fremskyndet og forsterket dette.

Mange av selskapene var tidlig ute med å ta grep, og vi ser at de har lykkes med å få ned kostnadene. Norske oljeselskaper var svært konkurransedyktige ved tildelingen av kontrakter til Johan Sverdrup-utbyggingen og Maria.

Disse prosjektene er viktige for selskapene. De skaper verdier for det norske samfunnet og de gir arbeidsplasser for industrien i en svært krevende periode.

Etter andre verdenskrig var Norge et av de fattigste landene i Europa. I dag er vi et av Europas rikeste. Vi kan takke oljenæringen for den enorme velstanden vi har fått.

De siste 10-15 årene har vi hatt en ekstra sterk medvind.

Det vil derfor bli en krevende oppgave å skulle skape nye og like lønnsomme arbeidsplasser i andre næringer.

Men la meg samtidig slå fast: Den som skal slukke lyset på norske plattformer er ikke født ennå.

Olje og gass vil ha stor betydning for økonomien vår i mange tiår fremover:

  • Investeringsnivået i 2015 er fortsatt høyt i et historisk perspektiv. Nivået er forventet å falle i 2016, men samtidig bidrar Johan Sverdrup- og Maria-feltene til å dempe fallet de nærmeste årene.
  • Og potensialet for mer verdiskaping er stort – mindre enn halvparten av de utvinnbare ressursene er produsert.

Aktivitet etter 2020 avhenger av at det snart gjøres nye funn, at eksisterende funn utbygges og at utvinningsprosjekter på eksisterende felt gjennomføres.

Derfor er det viktig nå at selskapene tenker langsiktig og gjør tiltak som sikrer lønnsom produksjon og trygge arbeidsplasser over tid. Jeg vet at olje- og energiministeren, og flere med ham, er bekymret for at det kuttes for mye og at vi mister kjernekompetanse.

Og derfor er temaet for dagens konferanse så viktig.

Regjeringen har fokus på at rammevilkårene for petroleumsnæringen skal være forutsigbare og stabile. Dette er avgjørende for at norsk sokkel skal være et attraktivt sted for petroleumsvirksomhet.

Det viktigste virkemiddelet vårt for å holde oppe aktiviteten i petroleumsindustrien er tildeling av lisenser i de ordinære konsesjonsrundene og TFO-rundene. 

Men vi må også sikre oss at norske miljøer kan utvikle  morgendagens løsninger for olje- og gassindustrien. Derfor har regjeringen økt støtten til petroleumsrettet forskning og innovasjon, blant annet til teknologiutvikling og testing. UD bidrar spesielt med midler til nordområdene.

Vi øker også støtten som skal hjelpe leverandørindustrien i å lykkes på de internasjonale markedene.

I tillegg er regjeringens generelle næringspolitikk viktig:

Budsjettene er ekspansive. Det bidrar til økt aktivitet og flere arbeidsplasser.

Vi reformerer skattesystemet. Det gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.

Og det er viktig å sikre rett kompetanse for fremtidens behov. Vi satser derfor stort på kunnskap, forskning og næringsrettet innovasjon. Én prosent av BNP – eller ca. 31,5 milliarder kroner -  går nå til forskning over offentlige budsjetter. Dette er det høyeste tallet noen gang. 

Så er det slik at norsk økonomi også påvirkes av flere trender internasjonalt, parallelt med den krevende situasjonen for petroleumsnæringen. Vi ser at de globale markedsforholdene endrer seg. Vi står overfor et grønt skifte. Og vi ser en teknologiutvikling og digitalisering som vil utfordre norske  bedrifter.

Teknologiutvikling er ikke noe nytt, bare se på den vi har hatt i oljebransjen siden slutten av sekstitallet. Men vi opplever nå at  denne brer om seg mye raskere enn før. Mange kaller fasen vi er inne i for den fjerde industrielle revolusjon.

Mer avanserte – og rimeligere - roboter, 3D-printere og digitalisering åpner for nye produkter, produksjonsprosesser og forretningsmodeller.

Dette gjelder ikke minst i oljesektoren hvor vi er langt framme.

Jeg ble imponert over roboten Robotic Drilling Systems har utviklet på Ullrigg i Stavanger, som kan bidra til betydelig effektivisering.

For Norge kan utviklingen innebære at vi i noen grad kan hente hjem produksjon som har vært satt ut. Og vi kan hindre at virksomheter flytter ut.  

Tidspunktet er derfor godt for å drøfte industriens rammevilkår.  Regjeringen gjør dette i en industrimelding, som vi er godt i gang med.

 Meldingen vil ta for seg noen sentrale, utvalgte temaer av betydning for norsk industris konkurransekraft, i et langsiktig perspektiv.

 Som Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, så treffende har sagt det - så passer fremtidens produksjon som hånd i hanske for høykostlandet Norge, med vår høyt utdannede befolkning.

Når lønn blir en liten del av produksjonskostnadene, vil vi få en styrket konkurransekraft. Små, høyteknologiske bedrifter kan like gjerne ligge i Bergen som i Bangladesh.

 Jeg er helt enig med Tennøe i at Norge er godt posisjonert for å møte de nye utfordringene. For:

  • Helt siden Hydro ble etablert for over hundre år siden har utvinning og foredling av norske naturressurser vært bygget på radikal anvendelse av ny teknologi.

Olje-, kraft-, maritim- og forsvarsindustri har ført til at vi i dag har sterke fagmiljøer innenfor IKT.

Raufoss og Kongsberg, GCE Subsea her i Bergen og GCE Node på Sørlandet. Jeg kunne ha nevnt mange flere.

  • Og vi har en unik kultur for innovasjon og utvikling i norske selskaper, med flat struktur i selskapene. Når fagarbeidere, ingeniører og ledelsen snakker sammen daglig – sikrer vi den hverdagsinnovasjonen som er så viktig!

Vi skal bygge videre på det gode grunnlaget vi har, men vi skal styrke det. Kompetanse og klyngenes rolle vil bli et viktig tema i industrimeldingen.

Det er viktig å huske på at vi skal arbeide sammen med maskinene. Vi må derfor få fram fagfolk med den nødvendige kompetansen.

Vi vil ha også ha enda mer fokus på samarbeid på tvers og knytte tettere bånd mellom næringsliv og forskning. Vi må ha litt mer av «Sillicon Valley-tenkningen»

Mange ønsker seg også bedre fasiliteter for testing av ny teknologi og nye løsninger. Her har vi fått spennende innspill om satsinger som «Norsk katapult» og et nytt «toppindustrisenter» etter modell fra idretten.

  • 70 prosent av kloden er dekket av hav.
  • 80 prosent av havet er dypere enn 3000 meter. 
  • Og 90 prosent av havet er ennå ikke utforsket.

Dette er et perspektiv som gir inspirasjon! Og jeg tror at mye kommer til å skje i grenseflatene mellom de havbaserte næringene.

I petroleumssektoren og maritim sektor er det bygget opp kompetanse og teknologi som gir oss en unik mulighet til å skape ny utvikling i andre sektorer.

Og det er gledelig når vi ser at havnæringene samarbeider for å møte fremtiden:

  • Som når det nå skal letes etter mineraler på store havdyp utenfor Jan Mayen. Her er det flere offshore-selskaper som har meldt seg på.
  • Og når vi ser de spennende prosjektene i oppdrettsnæringen,  som SalMars havfarm, Nordlaks` laksehospital og Marine Harvests «Beck Cage».

Disse prosjektene kan være med på å løse oppdrettsnæringens miljøutfordringer, som er avgjørende for lønnsomheten til denne næringen fremover.

For det er slik at den omstillingen som norsk økonomi står overfor og det grønne skiftet går hånd-i-hånd.

 Jeg tar også gjerne bølgen for det grønne skiftet. Det er i gang!

Teknologisk innovasjon og investeringer i lavutslippsløsninger kan skape nye muligheter for vekst, flere arbeidsplasser og økonomisk utvikling. Grønn omstilling kan med andre ord være god butikk.

Og Norge kan, med sine naturressurser og avanserte teknologi lede an.

Ser vi på markedet for fornybar teknologi, så har dette hatt en eksplosiv vekst. Prosessindustrien, som var dømt nord og ned for noen år siden, er med bedrifter som Elkem Solar, Borregaard og Hydro blitt verdensledende innenfor sine områder.

Og olje og gass kan være med på å løfte fornybarsektoren videre.

Et helt fersk eksempel fikk vi denne uken, med Statoil og tyske E.on`s gigant-satsing på havvindparken Arkona. Denne vil forsyne inntil 400 000 hjem i Tyskland med grønn strøm! Dette viser hvordan olje- og gassporteføljen kan suppleres med lønnsom fornybar energi og andre lavkarbonløsninger.

Mer enn noensinne er næringen avhengig av innovative mennesker med høy kompetanse som kan lede an i fremtiden, som dere.

Jeg håper at det blir mange spennende idéer og tanker som kommer opp i dag, og jeg ønsker dere lykke til med konferansen!

Takk for oppmerksomheten!