Forsvarsbudsjettet for 2011

Forsvarsminister Grete Faremos hovedinnlegg på Stortinget ved fremleggelsen av budsjettforslaget.

Forsvarsminister Grete Faremos hovedinnlegg på Stortinget ved fremleggelsen av budsjettforslaget.

Jeg opplever innstillingen på forsvarsområdet som en bekreftelse på den brede oppslutningen om forsvarspolitikken. Fordi denne regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk og har forvaltet oljeformuen langsiktig, har vi en unik handlefrihet. Der store deler av NATO-landene kutter forsvarsbudsjettene, har vi muligheten til å øke. Der andre må si opp folk, rekrutterer vi nye. Der andre må avbryte materiellinvesteringer, kjøper vi nytt.

Regjeringen fortsetter i 2011 sin satsing på Forsvaret og følger opp hovedmålene i langtidsplanen. Det betyr at

– styrkebidraget i Afghanistan videreføres på et høyt nivå
– moderniseringen fortsetter med bl.a. nye fartøy, fly og helikoptre
– den militære tilstedeværelsen i nord øker
– veteranene følges opp

Vårt forsvar er et av de beste i verden. Vi omstiller for å møte dagens trusler og er kommet lenger enn de fleste andre allierte. Oppgavene løses med kompetente og motiverte mannskaper og moderne materiell. Dette er muliggjort av endringer i innretning, struktur og organisering under flere regjeringer det siste tiåret.

Denne regjeringen holder hva den lover. Hovedmålene i langtidsplanen – mer varig balanse mellom budsjett, oppgaver og struktur – er innenfor rekkevidde. I 2002 vedtok et flertall med Høyre og Kristelig Folkeparti en sterkere strategisk ledelse i forsvarssektoren. Vi var enige om målene. Sterkere strategisk ledelse og styring har vært avgjørende for arbeidet med å frigjøre 31 mrd. Kr til mer prioriterte oppgaver i sektoren dette tiåret. Et annet resultat er forbedret forvaltning og kontroll. Modellen har gitt flere soldater og en slankere toppledelse. Det er vesentlig at slike gevinster ikke reduseres eller går tapt ved omkamp om de store linjene i reformen.

En samlet opposisjon peker nå på at ledelsesmodellen utfordrer den militærfaglige uavhengigheten. Sannheten er at opposisjonen vingler, avhengig av sak. I noen saker ønsker opposisjonen økt uavhengighet, mens i saker man er uenig i, forventer opposisjonen at jeg skal gripe inn og detaljstyre forsvarssjefen. Dette blir inkonsekvent.

Høyre og Fremskrittspartiet gjør budsjettet til en ren kronekamp, mens det sentrale er å sikre en bærekraftig utvikling gjennom en systematisk og planmessig satsing på helheten. Enhver regjering skal påse at bevilgningene utnyttes effektivt. Dette krever forutsigbarhet i budsjett og planlegging. Alternativet til det opplegget er ikke bærekraftig.

Fremskrittspartiet hevder at Forsvarets operative kapasitet har vært nedadgående de senere år. Da må jeg spørre:
– Er innfasing av nye fartøyer i Fridtjof Nansen- og Skjold-klassen uttrykk for nedadgående operativ kapasitet?
– Er innfasing av nye transportfly og helikoptre uttrykk for nedadgående operativ kapasitet?
– Er historisk satsing på Hæren uttrykk for nedadgående operativ kapasitet?

Nei, dette er uttrykk for en vesentlig økt operativ kapasitet med betydelig slagkraft. Om noe, så er dette et budsjett for økt satsing også på trening og øving. Se bare på mer til øving, ammunisjon og personell til Hæren, og også en vesentlig økning av aktiviteten neste år, sett i forhold til 2008.

Ingen er tjent med en løsrevet melding om Heimevernet. Alle regjeringer de siste årene har etterstrebet en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser. Enigheten om en helhetlig tilnærming til omstillingen utfordres nå. Heimevernet får sin naturlige plass i langtidsplanen for 2013–2016.

Det er feil når Høyre påstår at proposisjonen er endret når det gjelder den såkalte gardestridsgruppen – den er overhodet ikke omtalt i proposisjonen.

Samtlige fartøyer i Kystvakten patruljerer neste år. Budsjettforslaget la opp til at ett fartøy i den indre kystvakten i Sør-Norge ikke skulle patruljere i 2011. Etter en fornyet vurdering har jeg konkludert med at beredskapen vil bli vel så bra ivaretatt ved at innsparingen spres på flere fartøyer.

Anskaffelsen av sikker tilgang til kommunikasjonssatellitt vil bli gjenstand for konkurranse ved en rettet forespørsel til relevante tilbydere i markedet av satellittleverandører, der også norske tilbydere vil få anledning til å gi tilbud.

Omstillingen er utfordrende. Regjeringen tar disse utfordringene på alvor. Budsjettforslaget viser at regjeringen satser på Forsvaret.

Til toppen