Moderniseringen av Forsvaret 2002-2008

Forsvarsministerens innledning ved høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av omstilling i forsvarssektoren, Dokument nr. 3:6 (2008-2009).

Forsvarsministerens innledning ved høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av omstilling i forsvarssektoren, Dokument nr. 3:6 (2008-2009).

Moderniseringen av Forsvaret i perioden 2002-2008 er en av de mest omfattende omstillingene i statlig sektor. Omstillingen har vært helt nødvendig, og har hatt bred politisk oppslutning. Målet med omstillingen har vært å sikre Norge et tidsriktig og effektivt forsvar.

Nødvendig omstilling
En vurdering av omstillingen må derfor ta inn over seg den situasjonen vi stod overfor da Stoltenberg I-regjeringen la frem St.prp. nr. 45 i 2001. I siste halvdel av 1990-årene hadde omleggingen av Forsvaret stanset mer eller mindre opp. Dette førte til at statsråd Bjørn Tore Godal i 2001 uttalte at Forsvaret befant seg i en dyp og vedvarende strukturell krise. Forsvarets størrelse stod ikke i forhold til ressurstilgangen, og Forsvarets innretning var ikke egnet til å løse fremtidens oppgaver. Det var derfor et umiddelbart behov for å sette i verk kraftige tiltak.

Operativ evne er unyansert fremstilt
Det er riktig som Riksrevisjonen påpeker at målsettingen om en bedre operativ evne har stått sentralt i omstillingen. Det kan fremstå som om Forsvarets operative evne, innenfor enkelte områder, har blitt dårligere. Jeg ønsker imidlertid å nyansere denne fremstillingen. Forsvarssjefen har selv presentert et mer helhetlig og nyansert bilde av den operative evnen for forsvarskomiteen, i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Dette er en gradert orientering som gir forsvarssjefen anledning til å gå mer i detalj. Hvis man sammenligner Forsvarets operative status før omstillingen startet med dagens status, vil man umiddelbart se en meget positiv utvikling på en rekke viktige områder. Jeg håper vi kan belyse dette grundigere i løpet av høringen.

Omstillingen så langt har gitt oss et moderne innsatsforsvar som er relevant i forhold til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder samtidig som vi kan yte substansielle bidrag til internasjonal fred og sikkerhet. 

Den vedtatte strukturen er i all hovedsak realisert i tråd med de mål som er satt. Imidlertid er målene innenfor noen få områder ikke fullt nådd. For de deler av strukturen som ikke har fått økt operativ evne, har dette i hovedsak sammenheng med at viktig hovedmateriell er i ferd med å skiftes ut. Dessverre har det vært utfordringer knyttet til å få på plass nytt materiell i tide. Blant annet som følge av forsinkelser hos våre leverandører og en redusert omsetningsevne etter en meget lav prosjektproduksjon i 2004-2005. Når det gjelder omsetningsevnen, synes denne nå å være på et tilfredsstillende nivå og regnskapet for 2008 viser at alle disponible materiellinvesteringsmidler ble omsatt.

Moderniseringen av Forsvarets materiell har vært et bevisst og nødvendig valg, som også Stortinget har sluttet seg til. Når nytt materiell, som er forsinket, kommer på plass, vil dette gi en betydelig økt operativ evne. I disse tilfellene er en midlertidig redusert operativitet akseptabel for å kunne oppnå en kapasitetsforbedring over tid.

Det blir derfor feil når undersøkelsen fremstiller det som et problem at Sjøforsvaret nå fornyer og moderniserer sine fartøyer. Det var ikke mulig å fortsette å seile den gamle fregattene samtidig som vi tar de nye fregattene av Fridthjof Nansen- klassen i bruk. Det samme gjelder for utskiftning av MTBene. De nye fregattene benyttes allerede i dag til å løse enkelte av Forsvarets oppgaver. Så selv om de ikke er fullt ut operative, er disse fartøyene i aktiv bruk. Den kommende deployeringen av KNM Fridthjof Nansen til Aden-bukten viser dette med all tydelighet.

Innenfor en rekke områder er det i 05-08 oppnådd en klar forbedring i operativ evne. For eksempel har dagens kampflyvåpen en helt annen evne til å møte ulike utfordringer enn det som var tilfellet var for 8-10 år siden.

Også innenfor Hæren har det skjedd en grunnleggende modernisering av styrkene. Telemark bataljon kan nå settes inn på kort varsel både nasjonalt og internasjonalt. Videre har Hærens vernepliktsbaserte enheter en helt annen tilgjengelighet for nasjonal beredskap enn for fem år siden. Antall fast tilsatte i Hæren har økt med 40 % siden 2006 – i all hovedsak operativt personell.

Heimevernet har gjennomført en grunnleggende omlegging i forbindelse med sin kvalitetsreform og er, spesielt gjennom etableringen av innsatsstyrkene, i dag langt bedre tilpasset de aktuelle utfordringer enn situasjonen var for bare få år siden. Også Kystvakten er kraftig modernisert de siste årene og fremstår med en helt annen kapasitet enn før utskiftningen av fartøyer startet.

Det er riktig som Riksrevisjonen påpeker at viktig kompetanse har gått tapt i forbindelse med den omfattende nedbemanningen i perioden 2002-2005. Praksisen rundt bruken av avgangsstimulerende tiltak tidlig i perioden var en viktig årsak til dette. Det har derfor blitt igangsatt flere tiltak i perioden 2005-2008 for å kompensere for dette. Videre er personell og kompetanse viet spesiell oppmerksomhet i den nye langtidsplanen for å sikre Forsvaret den nødvendige kompetansen.

Midt oppe i denne omfattende og krevende omstillingsprosessen har Forsvaret levert særdeles gode og etterspurte bidrag til internasjonale operasjoner. Det har faktisk vært slik at styrkebidragene til internasjonal fred og sikkerhet har vært langt større enn ambisjonen i perioden. Dette har det vært bred politisk oppslutning om og viser at Forsvaret har hatt operativ evne til å møte denne ambisjonen. Også nasjonalt løser Forsvaret de forutsatte oppgaver på en tilfredsstillende måte, selv om det er mangler innenfor enkelte områder, blant annet som følge av innføring av nytt materiell og lavere øvingsaktivitet enn ønskelig. Jeg forventer at utviklingen frem mot 2012 vil forbedre situasjonen.

Om FLO
Som Riksrevisjonen påpeker, gjenstår det utfordringer knyttet til logistikkunderstøttelsen av våre operative enheter.


Hovedutfordringen innenfor logistikkområdet ligger i at virksomheten i FLO har blitt for stor og mangeartet. Videre har det vært en utfordring å sikre tilgang på kompetent personell som kan følge med når våre militære avdelinger opererer hjemme eller ute. Dette er utfordringer som gradvis har blitt mer synlig i perioden 2005-2008.  På denne bakgrunn har vi foretatt en gjennomgang av FLO, noe vi i fjor orienterte Stortinget om i St.prp. nr. 48 og budsjettproposisjonen for 2009.

Det er nå besluttet å gjennomføre kraftfulle organisatoriske grep i FLO for å tydeliggjøre ansvars- og styringslinjene slik at denne delen av logistikkvirksomheten i enda større grad kan fokusere på kjernevirksomheten - fremskaffelse og levering av materiell og forsyninger. Endringene innebærer også at forsvarsgrenene får et mer helhetlig ansvar for styrkeproduksjon og operative leveranser. Samtidig arbeides det med å styrke kompetansen innenfor kritiske områder. De tiltakene som nå iverksettes, vil bidra til en enda mer effektiv logistikkunderstøttelse og derved også bidra til å styrke Forsvarets operative evne.

Mye er allerede gjort
Avslutningsvis vil jeg fastholde at målene for perioden 2005-2008 i hovedsak er nådd. Noe kursjustering underveis har vært nødvendig for å ta inn over seg realitetene i omstillingen og endrede forutsetninger og politiske prioriteringer. Dette er naturlig i så store omstillingsprosesser.

Denne type avveininger inngår som en naturlig del av de årlige politiske prosesser mellom Stortinget og regjeringen. Endringer i forhold til Stortingets tidligere vedtak har blitt fulgt opp overfor Stortinget i de årlige proposisjoner og den nye langtidsplanen. Jeg viser her også til brevet jeg har sendt komiteen. Jeg hadde gjerne sett at Riksrevisjonens undersøkelse i større grad hadde reflektert disse endringene som er foretatt underveis og som løpende er presentert for Stortinget.

Riksrevisjonen omtaler altså forhold som regjeringen med Stortingets tilslutning allerede har tatt tak i.

Med den nye langtidsplanen for 2009-2012 som Stortinget vedtok i fjor bringes omstillingen inn i en ny fase. Forsvaret skal styrkes - nytt materiell skal anskaffes, det skal bli flere ansatte, små og sårbare fagmiljøer som ofte deployerer skal styrkes og FLOs fremtidige innretning endres. Samtidig skal det bringes balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dette har regjeringen fulgt opp i budsjettet for 2009.

Fornyelsen av Forsvaret er en villet utvikling, og jeg er glad for den brede politiske forankring som ligger bak de initiativer som er tatt for å omstille Forsvaret.