Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Samfunnssikkerhet og beredskap

Hvert departement har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i egen sektor, og Kunnskapsdepartementet har derfor det overordnede ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap på hele departementets område.

Kunnskapsdepartementets overordnede mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er å forebygge uønskede hendelser, minske konsekvensene av de hendelsene som likevel oppstår og være forberedt på å håndtere alle typer kriser. For at vi skal lykkes med å forvalte dette ansvaret må alle i sektoren være seg sitt ansvar bevisst og arbeide helhetlig, systematisk og kunnskapsbasert med samfunnssikkerhet, basert på et system for risikostyring.

For å bidra til en systematisk og god gjennomføring og oppfølging av arbeidet, har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et styringsdokument. Styringsdokumentet henvender seg til alle nivåer og aktører i sektoren og gir en oversikt over ansvarsforhold, grunnleggende tiltak og departementets oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på sitt område. Kunnskapsdepartementets ansvarsområde omfatter store deler av befolkningen, og virksomhetene i sektoren er svært forskjellige - både i størrelse, oppgaver, eierskap og tilknytningsform til departementet. Den omfatter blant annet private og kommunale barnehager og skoler, stiftelser, statlige og private universiteter og høyskoler, aksjeselskaper og direktorater og andre forvaltningsorganer. Krav, føringer og veiledning i styringsdokumentet må ses i sammenheng med styringslinjer og tilknytningsformer som gjelder for den enkelte virksomhet.  

Styringsdokument for sikkerhet og beredskap

I 2015 gjennomførte Kunnskapsdepartementet en risiko- og sårbarhetsanalyse av kunnskapssektoren (Sektor-ROS). Arbeidet følger av krav i samfunnssikkerhetsinstruksen av 1. september 2017.

Risiko og sårbarhetsanalyse av kunnskapssektoren

 

Samfunnssikkerhet og beredskap i barnehager og skoler

Det er to ulike styringslinjer som krysser hverandre i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap overfor barnehager og skoler. En styringslinje, ofte omtalt som ”beredskapslinjen”, går fra Justis- og beredskapsdepartementet via DSB til Fylkesmannen og videre til kommunene. Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Kravene til kommunene går fram av Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret fra 2010 og i lovens forskrift om kommunal beredskapsplikt fra 2011. Det stilles blant annet krav om at kommunene utarbeider helhetlige risiko- og sårharhetsanalyser (ROS-analyser) for kommunen, beredskapsplaner og øvelser. Samfunnssikkerhet og beredskap i barnehager og skoler er omfattet av den kommunale beredskapsplikten. Fylkesmannen på sin side skal påse at kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i tilstrekkelig grad omfatter barnehager, skoler og eventuelle andre utdanningsinstitusjoner som er lokalisert i den aktuelle kommunen.

Den andre styringslinjen - Kunnskapsdepartementets styringslinje for barnehage- og opplæringssektoren - går via Utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen og videre til kommunen og fylkeskommunen. Det finnes innenfor denne styringslinjen ingen juridiske virkemidler for å regulere arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. De nasjonale utdanningsmyndighetene har her kun pedagogiske virkemidler til rådighet i form av veiledningsmateriell. Kunnskapsdepartementet har imidlertid samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å presisere at §14 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv (forskrift til Folkehelseloven) innebærer en plikt for barnehage- og skoleeier til å vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser og til å planlegge beredskap ved virksomheten i samsvar med kartlagt risiko.

På Utdanningsdirektoratets (Udir) sider finnes ulikt informasjons- og veiledningsmateriale til hjelp i beredskapsarbeidet ved skoler og barnehager.

Beredskap og krisehåndtering på udir.no

Samfunnssikkerhet og beredskap ved universiteter og høyskoler

De statlige høyere utdanningsinstitusjonene er virksomheter med egne styrer med særskilte fullmakter direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. Dette medfører at Kunnskapsdepartementet har et særskilt ansvar for beredskapen ved disse virksomhetene. Departementet har instruksjonsmyndighet overfor disse og en rekke ulike virkemidler til bruk i styringen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ved disse institusjonene.

For de private høyskolene foreligger ikke en direkte styringslinje, men departementet har en dialog med disse virksomhetene og oppfordrer dem til å arbeide med samfunnssikkerhet og beredskap.

Temasiden om beredskap på udir.no er relevant også for universiteter og høyskoler.

I 2017 oppnevnte Kunnskapsdepartementet Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet), som er et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i universitets- og høyskolesektoren. Medlemmene av rådet er representanter for statlige og private universiteter og høyskoler, fagskoler, studentsamskipnader og folkehøyskoler.

En viktig oppgave for rådet er å legge til rette for at det kan utvikle seg en samordnet praksis i sektoren på områder der det vurderes hensiktsmessig, og bidra til deling av beste praksis og erfaring mellom virksomhetene. Rådet skal bl.a. bidra til at private virksomheter tilegner seg kunnskap om krav og føringer som er gitt fra myndighetene til de statlige institusjonene. I tillegg har rådet til hensikt å stimulere det lokale samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, der kommuner, nødetater, frivillige organisasjoner, relevante næringslivsvirksomheter og andre er inkludert.

Temaer det kan være aktuelt for rådet å ta opp er ROS-analyser, krise- og beredskapsplaner, kriseorganisering, kriseøvelser, fysisk sikring og informasjonssikkerhet samt andre temaer med grenseflater mot samfunnssikkerhet og beredskap som forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme blant studenter.

Rådet har i 2018 14 medlemmer. Universitetet i Stavanger (UiS) ivaretar en faglig basert sekretariatsfunksjon for rådet og er kontaktpunkt mot Kunnskapsdepartementet.

Les mer om Beredskapsrådet ved UiS

Samfunnssikkerhet og beredskap ved øvrige utdanningsvirksomheter

Både fagskolene og folkehøyskolene er en del av Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Disse institusjonene er i privat eller fylkeskommunalt eie (én fagskole er statlig) Kunnskapsdepartementet stiller ikke direkte krav til fagskolenes eller folkehøyskolenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, men anbefaler at det tas utgangspunkt i veiledningene om beredskapsarbeid som er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider. Begge disse gruppene med virksomheter er representert i Beredskapsrådet (jf. over).

Samfunnssikkerhet og beredskap ved øvrige virksomheter

I tillegg til de høyere utdanningsinstitusjonene, har Kunnskapsdepartementet en rekke underliggende virksomheter av ulik størrelse og med ulike mandat og oppgaver, jf. oversikt over de underliggende virksomhetene (inkludert statlige universiteter og høyskoler). Kunnskapsdepartementet har særskilt ansvar for beredskapen ved disse virksomhetene. Departementet benytter ulike former for virkemidler i styringen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ved disse virksomhetene og har instruksjonsmyndighet overfor dem.

Til toppen