Ofte stilte spørsmål

Hvor mange saker anmeldes?

I 2006 ble det anmeldt 400 322 lovbrudd. Det er en økning fra 2005 da det ble anmeldt 394 000 lovbrudd. Økningen omfattet i all hovedsak flere anmeldelser for skadeverk og narkotikalovbrudd. Om lag 70 prosent av anmeldelsene ble registrert som forbrytelser mens 30 prosent ble registrert som forseelser.

Vinningslovbrudd har gått ned de siste årene, men utgjør likevel den største kategorien av anmeldelser med 47 prosent. Reduksjonen av vinningslovbrudd gjelder særlig grove tyverier fra private forretninger, bedrifter, boliger og hytter.

Antall anmeldelser for fysisk vold har økt. I 2006 ble det anmeldt 25 600 voldslovbrudd, det er en økning på 2 prosent fra 2005. Menn er i størst grad offer for vold i det offentlige rom, mens kvinner utsettes for vold i hjemmet. Barn er overrepresentert blant registrerte ofre for seksualforbrytelser, men i liten grad som ofre for vold.

Narkotikalovbruddene økte fra 37 597 anmeldelser i 2005 til 41 698 anmeldelser i 2006. Det er de alvorligste narkotikasakene som har økt mest.

Det registrerte omfanget av økonomisk kriminalitet har vært stabilt de siste årene og gikk noe ned fra 2005.

(Til toppen)

Hvor mange saker oppklares?

Oppklaringsprosenten for forbrytelser er økt fra 36 prosent i 2004 til 36,6 prosent i 2006. Oppklaringsprosenten for forbrytelser var 38,1 prosent første halvår 2007, noe som er 1,6 prosentpoeng lavere enn første halvår 2006 med 39,7 prosent.

Narkotikaforbrytelser er en av kriminalitetskategoriene som har høy oppklaringsprosent. Dette har sammenheng med at anmeldelsene foretas i de fleste tilfellene av politiet selv.

(Til toppen)

Hvor lang tid bruker politiet?

Politiets tall for straffesaksavvikling viser en positiv utvikling. De fastsatte målene ble oppnådd ved utgangen av 2006 når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser, voldssaker med påtalefrist og saker med lovbrytere under 18 år.

(Til toppen)

Hvor lang tid bruker domstolene?

Saksbehandlingstiden i domstolene er kortet ned for flere sakstyper, blant annet i straffesaker med meddomsrett og tvistemål i tingrettene.

(Til toppen)

Hvordan er utviklingen i narkotikakriminaliteten?

Narkotikalovbruddene økte fra 37 597 anmeldelser i 2005 til 41 698 anmeldelser i 2006. Det er de alvorligste narkotikasakene som har økt mest. De foregående tre årene har antall anmeldelser for narkotikakriminalitet vært relativt stabilt. Anmeldelser av narkotikaforbrytelser foretas i de fleste tilfellene av politiet selv.

(Til toppen)

Hvordan er utviklingen i vinningskriminaliteten?

Vinningskriminaliteten har gått ned fra om lag 226 000 anmeldelser i 2002 til i underkant av 190 000 anmeldelser i 2006; en nedgang på om lag 16 prosent. Likevel utgjør vinningskriminaliteten omtrent halvparten av alle anmeldte lovbrudd.

Mye oppmerksomhet knyttes til vinningskriminaliteten, særlig på grunn av lav oppklaringsprosent og det faktum at det er mange som rammes av denne formen for kriminalitet. Det er i tillegg en utfordring at mørketallene antas å være nokså høye.

Regjeringen vil legge til rette for at politiet kan benytte metoder som i større grad kan bidra til å redusere og oppklare vinningsforbrytelser, først og fremst gjennom økt bruk av DNA fra høsten 2008. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen til politiet økes med om lag 64 mill. kroner i budsjettforslaget for 2008.

(Til toppen)

Hvordan er utviklingen i voldskriminaliteten?

Antall anmeldelser av fysisk vold har ligget relativt stabilt på mellom 24 000 og 25 000 tilfeller siden 2001. I 2006 ble det anmeldt 25 600 voldslovbrudd, noe som utgjør 6.4 prosent av alle anmeldte lovbrudd det året. Det er en økning på 2 prosent fra året før og en økning på 33 prosent sett i et tiårsperspektiv. Anmeldte tilfeller av trusler om vold har imidlertid vist en nedgang i løpet av de fire siste årene, og 7 300 registrerte tilfeller i 2006 utgjør en reduksjon på 6 prosent i forhold til året før.

Det ble anmeldt 840 voldtekter i 2006. Det er 42 flere enn året før og det høyeste antallet siden straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd ble endret i 2001. Siden da har antall anmeldte voldtekter økt med 31 prosent. Anmeldte voldtektsforsøk har vist en tilsvarende stigning på 29 prosent i perioden 2001-2006. Det er uvisst om økningen gjenspeiler en økning i det faktiske antall voldtekter og voldtektsforsøk, eller en økt vilje i befolkningen til å anmelde dette. Justisdepartementet har nedsatt et utvalg som utreder situasjonen for personer som har vært utsatt for voldtekt og foreslår hjelpetiltak. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i januar 2008.

(Til toppen)

Hva gjøres for å få bukt med gjengkriminaliteten i Oslo-området?

Det er etablert et forpliktende samarbeid mellom Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, nærliggende politidistrikt og politiets særorganer for å sikre en koordinert og styrket innsats mot gjengkriminalitet. Det er i 2006 og 2007 satt av seks millioner kroner til prosjektet for å sikre økt innsats. Den økte innsatsen skal videreføres i 2008 og således en del av budsjettforslaget fra Regjeringen. Resultatene så langt viser bl.a. at det foreligger 321 anmeldelser og det er utferdiget 60 forelegg. Det er foretatt beslag i flere hundre kilo narkotika, mer enn 50 våpen og store verdier i form av kontanter, smykker, leiligheter, biler med mer.

(Til toppen)

Har Oslo politidistrikt fått økte bevilgninger?

Budsjettet til Oslo politidistrikt foreslås økt med 74 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I tillegg til lønns- og prisstigning er økningen som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2007 foreslått videreført med 32 millioner kroner. Budsjettet forelås også økt som følge av økt sakstall innen utlendingsforvaltningen, økt passproduksjon, styrking av arbeidet med bl.a. vold i nære relasjoner og fornærmedes rettigheter.

(Til toppen)

Har politiet penger til nødvendige investeringer?

Bevilgninger til investeringer i politiet blir i hovedsak budsjettert av det enkelte politidistrikt. Investeringene skal holdes på om lag samme nivå som i 2007, og det er særlig kjøretøy, biler og våpen som skal prioriteres. Tunge vernevester anskaffes i 2007 og i løpet av 2008 skal politiet ha nye pistoler og fått opplæring i bruk av disse.

(Til toppen)

Hva gjør Justisdepartementet for å unngå at det avsies feilaktige dommer, jf Fritz Moen saken?

Utvalget som Regjeringen nedsatte for å granske straffesaken mot Fritz Moen la fram sin rapport 25. juni 2007. Utvalget la fram en rekke anbefalinger for å styrke strafferettspleien og motvirke til at det avsies feilaktige dommer i framtida. Riksadvokaten og Politidirektoratet iverksatte allerede i 2006 en gjennomgang av sakene, og det er lagt vekt på at politiet får kunnskap om hva som gikk galt. Anbefalingene fra utvalget blir fulgt opp, blant annet ved raskt å iverksette nødvendige endringer i lov- og regelverk. I dette arbeidet vil viktige hensyn knyttet til objektivitet, kontradiksjon, offentlighet, bruk av tolk og sakkyndige særlig vektlegges.

(Til toppen)

Hva skjer med soningskøen?

Soningskøen går ned. Fra 30. juni 2006 til 31. august 2007 ble køen for ubetinget fengselsstraff redusert fra 2 791 til om lag 1 607 dommer. Medio september 2007 var det om lag 1 450 dommer i kø for ubetinget fengselsstraff. Også køen for samfunnsstraff er redusert fra 306 dommer pr. 30. juni 2006 til 174 dommer pr. 31. august 2007. Medio september 2007 var køen for samfunnsstraff om lag 160 dommer.

(Til toppen)

Hva har regjeringen gjort for å redusere soningskøen?

Hovedutfordringene innenfor kriminalomsorgen er å avvikle soningskøen og styrke innholdet i soningen. Kriminalomsorgen har vært prioritert både i budsjettet for 2006 og 2007. Etter at nær 320 nye fengselsplasser allerede er opprettet eller er under opprettelse, er køen for ubetinget fengselsstraff redusert fra 2 791 pr. 30. juni 2006 til 1 607 pr. 31. august 2007. Medio september 2007 var det om lag 1 450 dommer i kø for ubetinget fengselsstraff. Etter at kapasiteten ved friomsorgskontorene er økt gjennom styrket bemanning, er også køen på samfunnsstraff redusert fra 306 dommer pr. 30. juni 2006 til 163 dommer pr. 30. juni 2007. Medio september 2007 var køen for samfunnsstraff om lag 160 dommer.

Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget ved behandlingen av Ot. prp. nr. 31 (2006-2007) vedtatt lovendringer om økt bruk av alternative straffegjennomføringsformer, bl.a. straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette innebærer at den domfelte soner i eget hjem med kontroll av en elektronisk sender festet til benet eller hånden. De som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, vil som hovedregel være i aktivitet gjennom arbeid, skole, behandling eller lignende et antall timer hver uke og for øvrig være pålagt å tilbringe tiden i eget hjem. Ved hjelp av elektronikken kan kriminalomsorgen kontrollere om den domfelte befinner seg der vedkommende skal være. I tillegg til elektroniske hjelpemidler vil kriminalomsorgen kontrollere gjennomføringen gjennom avtalte og uanmeldte hjemmebesøk, ruskontroller, arbeidsplasskontroller og pålagte oppmøter hos kriminalomsorgen. Innsatte skal kunne overføres til soning med elektronisk kontroll utenfor fengsel når de har fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Dommer opp til fire måneder vil i sin helhet kunne gjennomføres med elektronisk kontroll.

Se også:

• Hva foreslår Regjeringen i budsjettet for å redusere soningskøen?

(Til toppen)

Hva foreslår Regjeringen i budsjettet for å redusere soningskøen?

I 2008 vil Regjeringen øke bevilgningene tilknyttet kriminalomsorgen med om lag 630 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2007, bl.a. til ytterligere 77 nye fengselsplasser:

• 10 forvaringsplasser i Trondheim fengsel
• 11 plasser med høyt sikkerhetsnivå ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
• 7 nye plasser, herav 2 plasser med høyt sikkerhetsnivå og 5 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Gjøvik og Vestre Slidre fengsel
• 7 plasser ved Ravneberget fengsel (netto), herav 9 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Ravneberget fengsel. Bortfall av to plasser ved Sandefjord fengsel ved omgjøring til overgangsbolig.·
• 7 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Vik fengsel
• 20 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved nytt fengsel på Evjemoen
• 15 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved etablering av overgangsbolig i Kristiansand.

I tillegg foreslås en bevilgning på 530 millioner kroner til videreføring av bygging av Halden fengsel som vil gi 251 nye fengselsplasser når fengselet står klar til bruk våren 2010. For å sikre tilgang på kvalifisert personell bl.a. ved åpningen av Halden fengsel, vil Regjeringen bevilge 32 millioner kroner til 4 ekstraordinære klasser ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på budsjettene for Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet med om lag 14 millioner kroner i 2008, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av alle de nye fengselsplassene.

Se også:

• Hva har regjeringen gjort for å redusere soningskøen?

(Til toppen)