2 Tjenestetilbud

2.1 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet omfatter 40 enheter som blir ledet av et felles styre. Disse har ulike oppgaver og ulik tilknytning til det statlige støttesystemet. Storparten av tjenesteproduksjonen innenfor virksomheten blir utført av kompetansesentre som eies av staten. De andre enhetene som er knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, eies av kommuner, fylkeskommuner, stiftelser eller private organisasjoner der staten etter avtale kjøper tjenester.

På grunnlag av styringssignaler fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har Styret for statlig spesialpedagogisk støttesystem prioritert følgende utfordringer innenfor sitt ansvarsområde:

• De sentrene som arbeider innenfor dette fagfeltet, utvikler en sektorovergripende tenkning og handlingsmønster i forhold til brukere med omfattende vansker. I perioden fram til utgangen av 2002, vil det bli utviklet samarbeidsmodeller mellom sentrene, et system for kompetanseutveksling og samordning av ressurser internt, og det vil bli etablert et formalisert samarbeid med helsesektor, universitet og høgskoler for å utvikle ny kunnskap, samtidig som det internasjonale kontaktnettet vil bli videreutviklet.

• Sentrene utvikler nye strategier i arbeid knyttet til innvandrere innenfor sitt fagområde. Sentrene arbeider for større bevissthet om faglige problemer knyttet til innvandring, og det vil bli lagt vekt på utvikling av faglig kompetanse i forhold til innvandrere.
• Flere voksne som trenger hjelp, stiller økte krav til sentrene. Sentrene skal øke ressursinnsatsen overfor voksne, og samordne ressursbruken bedre.

2.1.1 Spesialpedagogiske kompetansesentra for personer med språk- og talevansker

Bredtvet kompetansesenter

Bredtvedt kompetansesenter har tverrfaglig personale som dekker følgende fagområder:

afasi, dysartri, ganespalte, tap av naturlig stemme etter fjerning av strupehode (laryngektomi), lese- og skrivevansker, språkvansker hos barn, stamming og løpsk tale, og stemmevansker.

Senteret gir systemrettede tjenester som omfatter:

• Kompetanseutviklende samarbeid i enkeltsaker
• Kompetanseoppbyggende kurs med eventuell oppfølging
• Faglig nettverksutvikling
• Samarbeid om tilrettelegging for sosiale nettverk og samvær for små vanskegrupper

Det brukerrettede arbeidet omfatter:

• Utredninger med diagnostisering og tiltaksplanlegging/oppfølging i samarbeid med lokalt hjelpeapparat
• Spesialiserte tjenester innen leppe-, kjeve- ganespalte og laryngektomi
• Metodeutprøving

Bredtvet har sammen med avdeling for logopedi ved Eikelund kompetansesenter en landsdekkende funksjon for personer som er laryngektomert, og personer med leppe-, kjeve- ganespalte. I disse sakene samarbeider Bredtvedt med Rikshospitalet (jf. kap. 5).

Bredtvet kompetansesenter har ca. 45 fagstillinger.

Eikelund kompetansesenter – avdeling for logopedi

Avdelingen for logopedi ved Eikelund kompetansesenter har logopeder som er spesialiserte innen ulike logopediske fagområder og annet fagpersonale som arbeider med personer med språk- og talevansker. Avdelingen har regiondekkende funksjon innen tale- og språkvansker for vestlandet, og landsdekkende funksjon sammen med Bredtvet for personar med leppe-, kjeve- ganespalte og strupeopererte, i samarbeid med Haukeland sykehus.

Det er lagt vekt på utadrettet virksomhet og utredning med rådgivning til logopeder og brukere. Målet er å legge forholdene til rette i brukerens nærmiljø. Laryngektomerte får sin taleopplæring ved Eikelund. Ellers er det kun i marginale og spesielle tilfeller, der brukeren har behov ut over det som kan tilbys lokalt, at senteret går inn med direkte opplæring.

Avdelingen bidrar med praksisplasser og forelesninger i logopedutdanningen i Bergen, Stavanger, Sandane og Sortland. Den deltar i faglige nettverk i de ulike logopediske feltene (jf. kap. 5).

Avdelingen har ca. 17 fagstillinger.

Øverby kompetansesenter

Øverby kompetansesenter har et landsdekkende ansvar for å bistå skoleverket med å hjelpe barn, unge og voksne tilbake i opplæring etter en hodeskade/hjerneskade.

Øverby kompetansesenter er den statlige pedagogiske institusjonen som har et landsdekkende ansvar for mennesker med ervervet hjerneskade.
Pedagogisk rehabilitering er et systematisk tverrfaglig arbeid for å bedre funksjoner innenfor de områder som er nevnt ovenfor.

Personer med ervervet hjerneskade har behov for spesialisert opplæring og tilrettelegging i hverdagen. Rehabilitering av og/eller kompensering for skadde kognitive funksjoner er vesentlig i senterets arbeid. Slik tilrettelegging krever kompetanse som en ikke kan forvente at alle kommuner/fylkeskommuner har til enhver tid.

Det meste av virksomheten er knyttet til utredning, veiledning og konsultativ virksomhet spesielt i forhold til rehabiliteringsprosessens senforløp.

Avdelingen har ca. 17 fagstillinger.

2.1.2 Institusjonsskoler for personer med språk- og talevansker

Sunnaas sykehus skole

Skolen er en integrert virksomhet i Sunnaas sykehus, et spesialsykehus i medisinsk rehabilitering med flerregionale og nasjonale oppgaver. Sunnaas er også et universitetssykehus med ansvar for opplæring og forsknings- og utviklingsarbeid.

Skolen har kompetanse på kompliserte kognitive vansker (bl.a. oppmerksomhets-, orienterings- og hukommelsesvansker), ulike former for afasi og andre språk- og tale- forstyrrelser (dysartrofoni). Spise- og svelgevansker (dysfagi) hos barn, unge og voksne vurderes og behandles. Dysartrofoni og dysfagi henger sammen fordi disse funksjonene er avhengig av felles nevroanatomiske forbindelser i hjernen. Skolen vurderer behov for, tilpasser og gir opplæring i bruk av kommunikasjonshjelpemidler og andre datateknologiske hjelpe- og læremidler (assisterende teknologi) for enkeltbrukere med store motoriske og/eller kognitive vansker.

Mange pasienter kommer til Sunnaas sykehus direkte fra akutt sykehus. Pasienter som ikke bor i Oslo, må ha fylkesgaranti. Søknad om innleggelse til Sunnaas sykehus må komme fra primærlege eller spesialist. Når det gjelder kortere vurderings- og/eller kontrollopphold, bør det foreligge en klar problemstilling om hva som ønskes utredet under oppholdet.

Skolen har ca. 25 fagstillinger.

2.1.3 Tyngdepunkt med særlige tiltak for personer med språk- og talevansker

Som en oppfølging av Programmet for Nord-Norge ble det bestemt at systemet med faglige tyngdepunkter i landsdelen skulle videreføres. Styret har i styresak 064/2000 gitt følgende retningslinjer for disse:

Overordnede retningslinjer:

1. Tyngdepunktene bør ha en god geografisk spredning i landsdelen.
2. Tyngdepunktene bør inngå i en regional nettverksmodell.
3. I sum bør tjenesteytingen i nettverket føre til at landsdelen i større grad skal bli selvhjulpen når det gjelder spesialiserte tjenester innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet. Dette for å skape et mest mulig likeverdig tilbud for brukerne.

Generelle retningslinjer for tyngdepunktene:

1. Tyngdepunktene skal arbeide med oppgaver innenfor det statlige ansvarsområdet.
2. Tyngdepunktene skal yte tjenester på et høyt faglig nivå.
3. Tyngdepunktet skal dekke et fagområde som er etterspurt.
4. Tyngdepunktene bør være lokalisert i tilknytning til etablerte miljø med faglig tyngde.

Lederne ved de ulike tyngdepunktene skal spille en viktig og sentral rolle som ledere i et team på regionalt nivå. Dette teamet samhandler med den seksjonssjefen i styresekretariatet som har det daglige ansvaret for videre drift og utvikling av det statlige spesialpedagogiske nettverket i Nord-Norge.

Styret forutsetter videre at det i de kommende årene er viktig å fokusere på utviklingen av et mer helhetlige tilbud til den enkelte brukeren. Dette krever i mange tilfeller et tettere samarbeid mellom helse og opplæring. Arbeidet i forhold til voksne bør prioriteres. Gjennom etableringen av et nytt tyngdepunkt innen afasi - Sonjatun, samt utvidelse av målgruppen for Logopedisk senter i Nordland, vil en imøtekomme disse utfordringene.

Følgende tiltak innen språk og tale inngår som tyngdepunkter i det statlige støttesystemet:

I tillegg har svært mange av de andre enhetene i støttesystemet direkte eller indirekte tiltak overfor målgruppen som har behov for ulike tilbud for opptrening av kommunikasjonsevnen.

2.1.4 Oversikt

Innen språk- og talesektoren i Statlig spesialpedagogisk støttesystem inngår en rekke tiltak som direkte eller indirekte omfatter personer med språk- og talevansker. Sektoren er inndelt slik:

8 fagområder: utviklingsmessige språkvansker, lese- og skrivevansker, taleflytvansker,

afasi, dysatri, stemmevansker, følger av laryngektomi og følger av leppe-,

kjeve- og ganespalte

I tillegg til dette kommer en del andre kompetansesentra, institusjonsskoler og tyngdepunkter som mer indirekte berører dette fagområdet.

2.1.5 Kommentar

Kompetansesentrene i det statlige spesialpedagogiske støttesystem er tildelt oppgaver som i stor grad følger den samme inndeling som de statlige spesialskolene. Bredtvet og Eikelund er inndelt etter det samme mønster og målgrupper som i tiden før 1992. Tjenesteprofilen synes imidlertid noe endret ettersom det de senere år har vært økt fokus på systemrettet arbeid. Ellers gir de to sentrene like tjenester til bestemte logopediske fagområder.

Avdeling for ervervet hjerneskade ved Øverby kompetansesenter har tatt utgangspunkt i oppgaver og tradisjoner fra flere tidligere institusjoner. Videreføringen av erfaringene fra tidligere Elton synes imidlertid mest framtredende og er årsaken til at senteret er tildelt denne funksjonen. Opptrening av språk- og taleferdighetene er en sentral utfordring for personer med ervervet hjerneskade. Senteret vektlegger sine system- og konsulentoppgaver mer enn den direkte brukerrettede virksomheten.

Avdelingen ved Øverby har en landsdekkende funksjon for målgruppen ervervet hjerneskade. Det vil si at den dekker noen av de samme funksjoner som Bredtvet og Eikelund.

Alle de tre sentrene dekker i stor grad tiltak innenfor senforløpet av rehabiliteringsprosessen. Innen dette støttesystemet er det bare Sunnaas sykehus skole som gir tilbud i de tidligere fasene av sykdomsforløpet. Sonjatun helsesenter i Troms er nå et tyngdepunkt for afasipasienter i Nord-Norge tilknyttet det statlige støttesystemet. Logopedisk senter i Nordland har fått utvidet sine oppgaver til å omfatte afasi og spesifikke språkvansker i tillegg til tidligere oppgaver med taleflytvansker.

Det nord-norske tyngdepunktsystemet er en videreføring av det tidligere Programmet for Nord-Norge. Departementet (KUF) har forutsatt at et viktig utgangspunkt for en slik videreføring og utbygging er en reduksjon av tjenester fra de sør-norske kompetansesentrene.

Tyngdepunktene i Nord-Norge med særfunksjoner innen området språk- og talevansker tilrettelegger en systemrettet profil der informasjonsvirksomhet og konsultativ bistand er framtredende.

Oppgavene mellom enhetene i språk- og talesektoren synes uavklart. Dette står i motsetning til styrets mål om at enhetene innbyrdes skal supplere hverandre og sammen utgjøre en helhet.

2.2 Språk- og taletilbud ved sykehus og medisinske institusjoner

Språk- og talevansker er i mange sammenhenger ett av flere utfall etter en sykdom eller skade. Oftest dreier det seg om skader i hjernen som følge av et slag eller en traumatisk hodeskade – en ervervet skade. Afasi og dysartri er for eksempel diagnoser på språk-/taleproblemet, som angir den oppståtte kommunikasjonsvansken mer spesifikt.

Det er viktig å understreke at hoveddiagnosene i de fleste tilfellene vil være hjerneslag eller hodeskade. I utgangspunktet er dette medisinske diagnoser. Afasi er en språkskade som krever spesialisert bistand fra logoped. Et for sterkt og ensidig fokus på språkvansken vil lett kunne svekke oppmerksomheten vekk fra hoveddiagnosen. Afasibehandlingen må starte tidligst mulig i akuttfasen, både for å forebygge og/eller dempe psykiske reaksjoner etter tap av kommunikasjonsevne.

Et annet utfall etter en hjerneskade kan være spise- og svelgevansker (dysfagi). Også dette er i utgangspunktet en medisinsk diagnose der tiltakene i alle sammenhenger må vurderes og overvåkes av lege. Logopedene har de senere årene vært førende når det gjelder diagnostikk og visse terapeutiske behandlingsformer og har fått akkreditert dette som et logopedisk fagområde.

Også visse typer stemmevansker er utfall etter en sykdom eller skade. Optimal effekt av logopedisk behandling oppnås bare ved tverrfaglig samarbeid der de ulike faggrupper har tilstrekkelig innsikt i de aktuelle problemene og hvordan de kan takles. Samtidig er det viktig å påpeke betydningen av tidlig språk- og tale- opplæring/behandling for å motvirke feilfunksjon, som senere kan bli vanskelig å avlære.

Det finnes mange eksempler som viser den nære sammenhengen og avhengighetsforholdet mellom medisinsk behandling og logopedisk/pedagogisk tilnærming spesielt i de tidligste fasene av en rehabiliteringsprosess. Det er grunnlag for å påpeke at det ligger en fare for at helhetsperspektivet svekkes ved ikke å se de pedagogiske og medisinske aktivitetene i sammenheng. På denne bakgrunn er det spesielt viktig å se nærmere på hvordan samarbeidet mellom pedagogiske og medisinske tiltak er tilrettelagt i sykehusene.

2.2.1 Helseregion 1 og 2

Spesialisttjenestene på rehabiliteringssiden i helseregion 1 og 2 ligger i stor grad på Sunnaas sykehus. Den pedagogiske aktiviteten ved dette sykehuset er knyttet til skolen. Denne skolen inngår i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og er omtalt under pkt. 2.1.2.

Ved Ullevål sykehus er det opprettet en egen Klinikk for Rehabilitering og geriatri. Den pedagogiske virksomheten ved sykehuset gis av sykehusundervisningen i Oslo. Rikshospitalet har ikke egen logopedtjeneste.

2.2.2 Helseregion 3 - Haukeland sykehus

Haukeland sykehus er regionsykehus for helseregion 3 – vestlandsregionen.

Det er opprettet en egen skoleenhet – Logopedisk klinikk – ved Haukeland sykehus i Bergen. Enheten er administrativt underlagt opplæringsetaten i Hordaland fylkeskommune og organisert og finansiert i tråd med opplæringslovens § 13-2.

Arbeidsområdene er afasi, dysatri, dysfagi og stemmevansker. I tillegg får enheten tilmeldt pasienter med skader i høyre hjernehalvdel og med kognitive og pragmatiske kommunikasjonsvansker, hukommelsesvansker, neglekt m.m..

Logopedisk klinikk yter tjenester til voksne med behov for logopedisk bistand ved alle avdelingene ved sykehuset inklusiv Diakonissehjemmet og Nordåstunet rehabiliteringssenter.

Det er tilsatt 8 logopeder som betjener nærmere 700 pasienter på årsbasis. Logopedene blir trukket inn i arbeidet med pasienter med slag og andre former for ervervet hjerneskade allerede i rehabiliteringsprosessens akuttfase. Ved Øre-Nese-Halsavdelingen (ØNH) deltar logopeder aktivt i undersøkelsen av pasienter med stemmelidelser. ØNH-avdelingen samarbeider også med logopedisk avdeling ved Eikelund kompetansesenter.

Logopedisk klinikk medvirker til at pasienter de har hatt deloppgaver i forhold til, er blitt fulgt opp etter utskrivningen fra sykehuset.

2.2.3 Helseregion 4 - Regionssykehuset i Trondheim (RiT)

Regionsykehuset i Trondheim dekker helseregion 4 – Midt-Norge - og har en egen spesialisert avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering som er lagt til Munkvoll i Trondheim.

Det mest omfattende tiltaket for personer med språk- og talevansker ved Regionsykehuset i Trondheim er knyttet til avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Munkvoll. Arbeidsområdene er de vanlige språklige følgetilstander etter slag og andre ervervede hjerneskader (afasi, dysartri med mer).

Skoleavdelingen på Munkvoll har tilsatt 4 fagpersoner som inngår som en integrert del av avdelingens tverrfaglige bemanning. Skoleenheten er underlagt den fylkeskommunale opplæringsetaten.

Regionsykehuset i Trondheim (RiT) har tilsatt én logoped som arbeider ved medisinsk serviceklinikk. Logopeden gir i hovedsak tilbud til voksne med slag. Sykehusets ØNH-avdeling kjøper tjenester fra Logopedisk senter i Trondheim. Dette er et kommunalt senter underlagt skoleadministrasjonen i Trondheim kommune.

Barneavdelingen ved RiT har egen skoleavdeling.

2.2.4 Helseregion 5 - Regionsykehuset i Tromsø (RiTø)

Sykehuset dekker helseregion 5 – Nord-Norge. RiTø har opprettet egen avdeling for fysikalsk medisin og rehablitering.

Ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er det tilsatt 2 logopeder som inngår i det tverrfaglige fagteamet. Logopedene er administrativt tilknyttet fylkeskommunens helseetat på linje med andre ergo- og fysioterapeuter og har vanlige fylkeskommunale arbeidsvilkår.

Det er i tillegg etablert en egen skoleavdeling ved RiTø som primært har ansvar for undervisning av barn mens de er pasienter ved sykehuset. RiTø-skolen er finansiert av fylkeskommunen i henhold til opplæringslovens § 13-2. Tromsø kommune driver skolen og har personalansvar for de ansatte som er tilsatt på vanlige lærervilkår.

2.2.5 Pedagogiske tjenester ved sykehus

Sosial- og helsedepartementet gjennomførte i 1993 en undersøkelse fra fylkeslegene som viste at 14 av 58 somatiske sykehus ikke hadde egne logopeder og at mange kjøpte logopedtjenester i kommunene. Undersøkelsen gjaldt primært afasirammede. Svært mange sykehus hadde ingen logopedtilbud (jf. skriv fra Helsedirektoratet 21. juli 1993).

Fylkeslegene konkluderte med at:

• logopedtjenester til voksne afasirammede er mangelfulle både når det gjelder organisering og tilgjengelighet
• logopedi i tidlig fase er viktig
• sykehusene bør ha fast tilsatte logopeder, organisert sammen med rehabiliteringstilbudene
• det er mangel på logopeder og det er opprettet for få stillinger
• det er behov for bedre henvisningsrutiner
• det bør utarbeides veiledning og informasjon til helsepersonell

Et gjennomgående trekk i disse uttalelsene var at logopedhjelpen til voksne i kommunene var svært varierende.

Det er ikke foretatt tilsvarende undersøkelser etter dette, men det er nærliggende å gå ut fra at situasjonen ikke er vesentlig forbedret.

Rehabiliteringsfeltet har de senere år fått økt oppmerksomhet. Spesialisthelsetjenesten har kommet sterkere i fokus på dette feltet, og stadig flere sykehus har opprettet egne slagavdelinger. Den logopediske/pedagogiske virksomheten ivaretas i de fleste sammenhenger gjennom kjøp av tjenester fra private eller logopeder utenfor sykehusene.

2.2.6 Ambulerende tjenester

Stadig flere fylkeskommuner oppretter ambulante tjenester. Disse tjenestene omfatter praktisk oppfølging av pasientene etter utskrivning fra sykehuset og nyttes i de tilfeller kravet til utredningskompetanse overstiger det kommunene vanligvis disponerer. Det bør unngås at de pedagogiske tjenesteyterne gir veiledning til de lokale opplæringsmyndigheter parallelt med den veiledning som sykehuset gjennomfører ved overføring til lokale helsemyndigheter.

2.2.7 Kommentar

Sykehusene kommer inn i de tidligste fasene av rehabiliteringsprosessene og legger et viktig grunnlag for i hvor stor grad den videre rehabilitering skal lykkes. Hjelpetiltak som settes inn tidlig medvirker til å unngå feilutvikling. Oversikten over den pedagogiske virksomheten ved sykehusene er både ufullstendig og mangelfull. Dette skyldes bl.a. at organiseringen innen helse- og opplæringssektor ikke gir grunnlag for sammenligning. Det er imidlertid grunn til å peke på noen forhold som synes gjennomgående:

• Noen logopeder er tilsatt av de fylkeskommunale helsemyndighetene som helsepersonell med de samme arbeidsvilkår som sykehusets øvrige personale. Ved andre sykehus finansieres virksomheten av forskjellige opplæringsmyndigheter, og personalet er tilsatt på lærervilkår. En tredje løsning er at sykehusene kjøper logopediske tjenester fra private og offentlige tjenestetilbydere.

• Dimensjoneringen av de logopediske tjenestene er vurdert på ulikt grunnlag. Utgangspunktet for de sykehustilsatte logopedene er basert på behovsvurderingen som sykehuset selv gjør og med utgangspunkt i de rammer som sykehuset har til disposisjon. Ved virksomheter der pedagogene er ansatt av skoleverket, er behovet for logopedtjenester ofte basert på de midler som de ulike skolemyndighetene stiller til disposisjon.

2.3 Logopediske tilbud i kommunene

En del kommuner har organisert sine logopeditjenester i egne logopediske avdelinger. De fleste oppgavene her er knyttet til voksne med ervervede språkskader. Disse sentrene er etablert på ulikt grunnlag.

2.3.1 Logopedisk senter i Trondheim

Trondheim kommune opprettet i 1978 et eget Logopedisk senter. Senteret får tilmeldinger om behov for tjenester via Hjelpetjenesten (tilsvarer PP-tjenesten). Tilbudene er til barn i alderen 0-16 år og ungdom/ voksne etter videregående opplæringsalder. Tiltaket er hjemlet i opplæringsloven. Personer med språk- og talevansker fra andre kommuner og fylker kan søke om hjelp fra senteret mot avtalt refusjon. Tilmeldingene kommer fra forskjellige instanser som skoleetaten, medisinske institusjoner, utdanningsinstitusjoner og privatpersoner. Det inngås avtaler fra sak til sak med andre fylkeskommuner og kommuner. Senteret har spisskompetanse innen stemmevansker, også for laryngektomerte, stamming og løpsk tale, ervervede språk- og talevansker (afasi, dysartri, apraksi), forsinket- og/eller avvikende språk- og talevansker hos barn, og lese- skrivevansker. Senteret har ca. 5,5 fagstillinger og 1,75 administrativ stilling.

Gjennom arbeidet har senteret erfart at det er vanskelig med refusjonsordninger for personer utenom Trondheim kommune. Hjemkommunene til f.eks. studenter, betaler ikke refusjon for behandling ved et kommunalt senter i en annen kommune.

2.3.2 Andre kommunale logopediske sentra

Trondheim kommune er den eneste kommunen som har opprettet et eget logopedisk senter med spisskompetanse utover det en vanligvis forventer at en kommune skal inneha. Mange kommuner har imidlertid funnet det formålstjenlig å organisere sin logopediske virksomhet i egne avdelinger utenfor PP-tjenesten eller i kommunale voksenopplæringssentra. Større kommuner har organisert egne logopediske tjenester som delvis gir bistand på bakgrunn av enkeltvedtak og delvis på bakgrunn av en mindre omfattende behovsprøving.

2.3.3 Vurderinger med utgangspunkt i Møreforskings undersøkelser

Møreforsking har foretatt en undersøkelse (Veddegjærde og Skårbrevik, 2000) for arbeidsgruppen og gir følgende vurderinger av den logopediske virksomheten i kommunene:

• Nesten 40 % av kommunene oppgir at de kjøper tjenester fra logopeder i privat praksis.
• Bare 25 % av alle kommunene oppgir at de har ansatt egne logopeder for voksne.
• De større kommunene organiserer språk- og taletjenesten i egen avdeling for voksenopplæring (voksenopplæringssentra) eller i separate logopediske tjenester.
• I de mindre kommunene er ca. 30-50 % av kommunene avhengig av å kjøpe tjenester fra utenforstående tjenestetilbydere, mens tilsvarende andel er ca. 15 % i de større kommunene.

• Enkeltvedtak ble mest systematisk brukt i de mindre kommunene, mens de større kommunene har avsatt egen ramme for logopediske tjenester. Voksenopplæringssentre er mest brukt i de aller største kommunene.
• I svært mange kommuner finansieres de logopediske tjenestene med tilskudd fra folketrygden, enten helt eller i kombinasjon med andre ordninger. Dette kan innebære at kommuner prøver å spare egne ressurser ved å benytte folketrygden i de tilfeller det lar seg gjøre.

(Se for øvrig punkt 8.4)

I Møreforskings undersøkelse (Veddegjærde og Skårbrevik, 2000) var det 218 av 304 kommuner (72%) som oppga at de hadde gitt logopediske tjenester til personer med afasi i skoleåret 1999-2000 eller kalenderåret 1999. Personer med afasi er den gruppen som får tilbud i de fleste kommunene. Ser en på de kommunene som ikke gir tilbud til personer med afasi, så er 62 % av disse kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere. Med den relativt lave frekvensen av hjerneslag som fører til afasi, kan en ikke forvente at disse kommunene har slike brukere hvert år. Frekvensen er imidlertid høyere i større kommuner der det er egne organiserte logopedtjenester. Det kan enten bety at personer med mindre utfall får hjelp i disse kommunene, eller at de får hjelp over en lengre periode slik at de blir registrert mer enn ett år.

Undersøkelsen viser andre grupper med språk- og talevansker som er registrert fra de 304 kommunene:

Ettersom det bare er 580 tilfeller av de registrerte som ikke har afasi (i overkant av 2 500 personer med afasi fikk tilbud), understreker dette at hovedinnsatsen er rettet mot denne målgruppen.

Møreforskings undersøkelser viser også at de logopediske tjenestene ble gitt på ulike opplæringsarenaer. Dette framkommer av følgende figur:

Vi ser her at de logopediske tilbudene for voksne oftest blir gitt ved sykehjemmet eller på logopedkontoret. Hjemmet til brukeren er også en aktuell opplæringsarena. Dette er nokså naturlig ettersom brukerne svært ofte er personer med afasi etter hjerneslag eller andre hjerneskader.

Det tverrfaglige samarbeidet var etablert i relativt begrenset utstrekning. I 12 % av kommunene var det ikke etablert noen form for tverrfaglig samarbeid. Mer enn halvparten av kommunene (57 %) svarte at samarbeidet var etablert til en viss grad, og ca. 31 % oppga at samarbeidet var fast etablert.

Slikt samarbeid var oftere etablert i kommuner med egen logopedtjeneste, og i de kommunene der en kjøpte tjenester fra nabokommune/fylkeskommune. I de kommunene der logoped var tilsatt i lærerstilling, forekom tverrfaglig samarbeid mer sjelden.

2.3.4 Kommentarer

Sammenhengen mellom det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og de spesialpedagogiske tjenestene som er knyttet til sykehusene, er lite tydelig. Tjenestene har oppstått på ulikt grunnlag, noe som skaper forskjeller når det gjelder dimensjonering og tilknytning til medisinsk virksomhet.

Mange personer med språk- og talevansker på grunn av sykdom eller skade får sin første logopediske/spesialpedagogiske bistand i et sykehus. Manglende samordning mellom det medisinske og spesialpedagogiske nettverket vil lett føre til at kommunalt hjelpeapparat ikke får nødvendig bistand til å videreføre de tiltakene som ble påbegynt i sykehusene.