BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

1. Fødselsår:

I tabell 1 fremgår aldersspredningen på logopedene. Hovedtyngden av logopeder

(ca. 75%) ligger i aldersgruppen 45 år - 64 år. Ca. 35% ligger i aldersgruppen fra 55år - 65 år og nærmer seg altså pensjonsalder. Ca.20% er over 60 år. 10% er under 40 år og 1,5% er under 30 år.

Tabell 1 Aldersspredning på logopeder

2. Kjønn:

Kjønnfordelingen mellom kvinner og menn er satt opp i tabell 2. Kvinner og menn er også fordelt i forhold til aldersgruppering. 79,1% kvinner og 20,9% menn.

Tabell 2 Kjønnfordeling og alder

3. Kommune (arbeidssted):

Oversikt over logopedfordeling på de enkelte kommuner her i landet er satt opp i vedlegg 1. Oversikten viser ikke det reelle antall logopeder i hver kommune. Den viser hvor mange logopeder fra hver kommune som har svart på undersøkelsen. Eksempelvis har 80 logopeder svart i Oslo mens det er 120 medlemmer i Oslo logopedlag.

4. Fylke

Logopeder fordeler seg på de forskjellige fylker som vist i tabell 3.

Tabell 3 Fylkesvis fordeling av logopeder

5. Ferdig utdannet logoped i hvilket år:

Tabell 4 viser hvilket år logopedene avsluttet sin utdanning.

Tabell 4. Årstall ferdig utdannet logoped

Kommentar:

Det fremgår av tabell 3 at antall utdannede logopeder hvert år har økt jevnt fram til begynnelsen av 90 årene. Det ser ut til at antallet har jevnet seg ut de siste 10 årene. Dette henger sannsynligvis sammen med at utdanningskapasiteten har nådd et maksimum og har vært stabil dette nivået i denne perioden.

6. Utdanningssted:

Tabell 4a under viser hvor logopedene er utdannet og prosentvis hvor mange som er utdannet forskjellige steder. I mange år var det utdanning bare i Oslo, først ved Granhaug offentlige skole for talehemmede, senere ved Statens spesiallærerhøgskole i Bærum. Noe senere startet det utdanning ved Bergen lærerhøgskole.

'Annet' i denne tabellen betyr stort sett Trondheim, men i dette tallet ligger også en og annen logoped som er utdannet i utlandet (bl.a. England, Danmark og Sverige).

Tabell 4a Utdanningssteder

Ved å se utdanningssted sammen med år for avsluttet utdanning, får vi et bilde av hvordan utdanningstilbudet har blitt utvidet med flere steder den senere tid.

Tabell 4b. Utdanningssted og avslutningsår for utdanningen

Kommentar:

Utdanningsmulighetene flere steder skaper selvfølgelig muligheter for å utdanne flere logopeder, men det ligger også en fare i at utdanningen ikke blir lik for landet som helhet om den ikke er samkjørt. Dette er ikke tilfelle er i dag. Det er videre liten gevinst i å utdanne flere logopeder all den tid det ikke finnes stillinger til dem. Det kommer fram i undersøkelsen at mange ikke bruker sin logopedutdanning til direkte hjelp til brukere med språk- og talevansker (ca. 30%, se tabell 9). Mange kommuner har heller ikke en bevisst politikk i å lage et tilbud til mennesker med språk- og talevansker ved f.eks å opprette logopedstillinger eller sørge for at det tilsettes logopeder i spesialpedagogiske stillinger.

7. Studieopplegget

Tabell 5 viser at 77,7% har tatt logopedi-studiet som heltidsstudium, mens 21,3% har tatt utdanningen som deltidsstudium.

’Annet’ i tabellen vil i det vesentlige si Trondheim.

Tabell 5. Studieopplegg de forskjellige utdanningssteder.

Kommentar:

Ved å se studieopplegg sammen med utdanningssted ser vi hvilke steder det har vært mulig å ta utdanningen på deltid. Det er ikke noe som tilsier at det ene er bedre enn det andre, det er sannsynligvis fordeler og ulemper ved begge måter å organisere studiet på. Men forskjellige organiseringer bidrar ikke til å skape en helhetlig utdanning i landet vårt.

Tabellen viser at logopedutdanningen gis i dag og har vært gitt til i dag på mange steder og forskjellige måter. Dette kan medføre at logopedene i landet vårt ikke har fått eller får den samme utdanningen. Et samarbeid om felles kjernepensum, felles eksamensoppgaver og samme sensorer burde være et minimumskrav. Det blir en viktig oppgave i tiden framover å lage en så enhetlig utdanning som mulig for å sikre kvaliteten på logopedutdanningen.

8. Grunnutdanning før logopedutdanning.

Tabell 6 viser hvilken grunnutdanning logopedene hadde før de tok videreutdanning i logopedi. I dag er det mulig å starte ved UiO direkte fra videregående skole med forprøver og ex.phil for så å ta to grunnfag hvorav det ene er spesialpedagogikk før studentene starter på 1 avdeling spesialpedagogikk, linje for logopedi.

Tabell 6 Grunnutdanning før logopedutdanning

Ved å se type grunnutdanning sammen med fødselsår får vi en fordeling på hvilken aldersgruppene og hvilken grunnutdanning logopeden har før logopedutdanningen.

Tabell 7 Grunnutdanning og fødselsår

Kommentar:

Som det fremgår av tabellen over ligger hovedtyngden av logopeder med førskolelærerutdanning i basis mellom 40 og 54 år, for logopeder med lærerutdanning i basis ligger hovedtyngden mellom 45 og 64 år. Det er disse to typer grunnutdanning, altså pedagoger, som preger logopedstanden i dag.

9. Annen utdanning i tillegg til logopedutdanningen (hel- og halv- årsenheter).

Tabell 8. Tilleggsutdanning

Kommentar:

Det er 36,4 % som opplyser at de hadde annen utdanning enn de svaralternativene som forelå. Hva denne tilleggsutdanningen består av er listet opp under:

Annen tilleggutdanning ut over logopedi :

2.avd. "hjerneskadde – evneretarderte"

2.avd. Evneretardasjon (lærevansker)

2.avd. For multihandikap.

2.avd. For spesifikke lærevansker

2.avd. Spes.ped språk og kom.

2.avd. sammensatte lærervansker.

5 – 10 års ped.

Adferdsped.

Administrasjon og ledelse

Administrasjon/forvaltning

Arb.og org.psykologi

Barnevern

BI

Biologi

Darwin kurs

Data,

Doktorgrad (dr. Philos.)

Doktorgrad/Dr.Scient.

Drama

Engelsk grunnfag

English as a second language (USA).

Ex.phil.

Filologi

Finsk taleterapeut/klinisk

Flerkulturell forståelse

Flerkulturell ped. (10vt)

Folkedans

Fonetikk-språkvit.

Forming

Gestaltterapi

Grunnfag kroppsøving

Grunnfag skoleledelse

Grunnfag UiO Øst Asiatisk institutt.

GBS etter Magne Nyborgs metode.

Halvårsenhet fys/fus – naturfag

Heimkunnskap

Helseadministrasjon v/høgskole

Helseped. ^2 år.

Historie grunnfag

Husmorskole

Idrett grunnfag, mellomfag

Idrettshøgskole

Industriskole

Informatikk

IT grunnfag

Jus

Klinisk pedagogisk utdanning (3 årig)

Kr.dom,

Kroppsøving

Kunsthistorie grunnfag

Lingvistikk semesteremne

Litteraturvitenskap

Lokalhistorie( ^2 år),

MA Speech–Hearing Science (USA),

Masters of Arts teaching

Matematikk grunnfag

Mediekunnskap

Medisin grunnfag (privat høgskole)

Migrasjonsped.

Musikk gr.fag, mellomfag, hovedfag

Natur og miljø – lokalhistorie

No/bibliotek

Nordisk grunnfag

Norsk gr.fag, mellomfag

Norsk som 2. språk

Nygresk

Offentlig organisering og styring

Organisasjon og ledelse

Organisasjons-arb.liv psyk. (1/2 år),

Ortoptist

Pedagogikk grunnfag, mellomfag og hovedfag

Pedagogisk veiledning 10 vt.

Personalutv. og ledelse 10 vt.,

Psykologi grunnfag

Realfag (30 v.t.),

Religion

Rettslære grunnfag

Rådgivningskompetanse

Samfunnsfag

Samfunnsfag m/historie

Samisk

Skolelederutdanning

Skoleutvikling

Småskolepedagogikk

Sos.antr. grunnfag,

Sosialfag m/administrasjon (^2 år)

Sosialpedagogikk,

Sosio-emosjonelle vansker

Sosiologi grunnfag

Sosialfag m/adm. (1/2 års enhet)

Språk/kommunikasjon

Språkutvikling hos psykisk utv.hem.

Statens leselærerkurs

Statens trafikklærerskole

Stemmevansker

Tegnspråk (10 v.t.)

TPO

Tysk

Veiledningspedagogikk

Veiledningspedagogikk, 3-årig klinisk Spesialpedagogikk

Vitenskapsteori

Voksenpedagogikk

Årsenhet i målrettet miljøarbeid