KOMMENTARER FRA LOGOPEDER.

Svært mange har benyttet anledning til å komme med kommentarer ang. sin "logoped hverdag" og i forhold til tilbudet som gis/ikke gis lokalt til språk- og talehemmede.

Dette er forsøkt samlet i hovedpunkter. Likevel ble listen svært lang, men den gir et betegnende bilde av situasjonen for språk- og talehemmede rundt om i landet.

• Det er bra det blir satt fokus på dette. Her "trenger" ikke kommunen logoped. I følge oppv.sjefen har ikke han ansvar for behandling, og alt logopeder gjør er behandling. Håper det snart kommer retningslinjer for dette.

• Er i midlertidig stilling dette året. Har permisjon fra lærerstilling i en nabokommune som har "lagt ned" Logopedtjenesten. Logopeder kan tilsettes i lærerstillinger. Dvs. noen få timer med arbeid av logopedisk art og ca. 20 timer som lærer eks. klassestyrer el. faglærer

• Alle mine stemmepasienter er henvist fra ØNH-lege, nevrolog eller sykehus. Stadige forandringer i rutinene for refusjon av behandling for stemmelidelser har medført store forsinkelser og administrative problemer. (Mange av mine pasienter får forlenget sykemelding p.g.a. dette).
• Alle typer logopedbehandling skulle vært refundert av trygdekontoret/folketrygden.
• Er tilsatt som logoped for voksne i 100% stilling. Uten samarbeidspartnere blir dette en belastning over år. Har derfor behov for "pause" innimellom. Arbeider da med oppgaver hvor jeg kan samarbeide med andre. Å arbeide som logoped i kommunen er ofte en jobb der du står alene år etter år.
• Har ikke inngått avtale med trygdeetaten om privat praksis ennå. Har ellers fått en god del forespørsler om å ta oppdrag privat, men har sagt nei. Behovet for logopediske tjenester er langt fra dekket i …..
• Hovedjobben er rektor, men jeg har mye bruk for logopedutdanningen min på skolen. Rettledning og arbeid med barn og ungdom. Jeg tar også noen oppdrag via kommunen som trygdekontoret refunderer. Logopedutdanningen var meget god for meg personlig selv om jeg har lektorutdanning og 1. avd. spes.ped. fra før.
• I vår kommune tilhører logopedene utøvende spesialped. tjenester. PPT gir sakkyndig uttalelse, vår avdeling sender spes.ped., logopeder ut for å utføre jobbene direkte mot elevene + veiledning. Vi har egen leder, er 20 i avdelingen. Avdelingen ble opprettet da skolen for psyk.utv.hem. ble nedlagt.
• En pensjonert logoped i kommunen tar seg av afasipasienter, og får refusjon via trygdekontor. En logoped dekker PPTs arbeidsfelt 0-16 år (barnehage – grunnskole). Utover dette er det pr. i dag ikke logopedtjeneste tilbud i kommunen. Pasienter ved det kommunale sykehuset får, etter en del avisoppslag og styr i fjor, nå logopedhjelp mens de er pasienter ved sykehuset. Kjenner ikke til at PPT for videregående har logoped – men denne er evt. administrert fra kommunen.
• Arbeider med afasipasienter privat etter avtale med trygdekontoret. Stillingen som etatsjef berøres ikke av logopedarbeidet som utføres i lite omfang. Har kun kapasitet til en afasipasient ad gangen.
• For logopeder i privat praksis gis bare afatikere refusjon i ……. tror jeg. Det burde vært flere diagnoser som ga refusjonsrett.
• Jeg prøvde, etter sterkt press fra daværende skolesjef, å gå ^2 år 50% i skolen og satse på å jobbe 50% som privatpraktiserende logoped. Han ønsket å få dekket utgiftene til all VO pga. afasi, over trygdeetaten (ordføreren presset også). Det ble en håpløs kombinasjon. Trygdekontoret nektet å betale når klienten var syk, eller uteble av andre grunner. Jeg fikk da ingen lønn for de timene. Jeg ble selv syk og fikk ikke sykepenger for de første sykedagene i den delen av jobben som var satt av til privat praksis.
• Vi har et godt samarbeid med trygdekontoret. Litt spesielt for situasjonen min, er at jeg hadde kommunal tilsetting i 9 år fra 1/3 til ^2 stilling som logoped for voksne. Ny oppvekstsjef fant ut at trygdekontoret kunne lønne meg. For å følge loven mente de at det var tilstrekkelig å la meg få ha kontoret + varme, renhold, oppvarming + kr. 20 000,- for året i 50% stilling. Det var i 1997. 1. august 1999 sluttet jeg i kommunal lærerstilling og ut i full privat praksis. Da betaler jeg en liten husleie for 50% av uken. Kontoret er på kommunalt rehabiliteringssenter.
• Logopedtjenesten i kommunen adm. fra VO senter. En logoped tar seg av grunnskolen, en logoped voksne afasipasienter. Ellers er det tilsatt en logoped ved sykehuset og en i videregående skole. Jeg har annen stilling og arbeider svært sporadisk som logoped.
• Hvis kommunen ikke kan gi logopedisk behandling får man det dekket av trygdekontoret dersom legehenvisning eller hvis trygdeetaten har gitt garanti lokalt.
• Ønsker primært å arbeide mer direkte som logoped, men slik arbeidssituasjonen min er pr. i dag på PPT kontoret (100%) blir det ikke så mye anledning til det. Klientarbeidet mitt her blir i tillegg til de 100% jeg har på kontoret.
• Er ikke ansatt som logoped, men jeg har nytte av min logoped bakgrunn og kombinerer dette med annen barne- psykiatrisk utredning.
• Kommunale rutiner (sammen med for få kommunalt ansatte logopeder, VO) og stadig større hindringer fra trygdeetaten gjør at mange pasienter (spesielt afasi) ikke får hjelp. Dette til tross for ledig kapasitet hos privat praktiserende logopeder.
• Trygdekontoret skiller diagnosene for stemmelidelser i organisk/funksjonell og gir full refusjon bare for organiske. De gir full refusjon for afasi, men har ikke erfaring med de andre diagnosene.
• Jeg er ansatt i kommunen som spesialpedagog på voksenopplæringssenter. I tillegg får jeg 4 – 6 logopedtimer til behandling av afasipasienter.
• Hvordan skal vi få frem logopedien sin rolle i SAMTAK? Hva med det forebyggende arbeidet?.
• Med de språk- og talevansker jeg jobber med gis det full refusjon etter NLLs honorartakster. Jeg har ikke erfart at det har vært vanskeligheter forbundet med dette.
• Min "private praksis" er svært liten, ca. 2 – 4 pasienter pr. semester, og bare afasi. Der dekker tr.k. alt.
• Har kun en stemmeklient utenom jobb i PPT. Slik jeg har forstått betaler Trygdekontoret for dette.
• Jeg har svart utfra siste arb. år som er midlertidig. Skolen jeg jobber på utnytter overhode ikke kompetansen min på dette felt, til tross for stort behov. Kommunen (skolesjefen) virker også lite interessert i å utnytte hver enkelt arbeidstakers kompetanse, også på tvers av skolene i kommunen (11.000innb./200 lærere).
• Jeg leies tidvis av VO i kommunen. Gjelder da særlig behandling i forhold til stemmevansker.
• Viktig å se sammenheng språkvansker – dysleksi, slik at særlig voksne dyslektikere får refusjon fra trygdekontoret. Store behov for å gi logopedisk hjelp til voksne dyslektikere. Stort behov for å samarbeide med helsevesenet og arbeidskontor.
• Er for tiden sykemeldt fra offentlig virksomhet, og kan ikke ta imot mer enn 30% i privatpraksisen. Behovet er stort, og jeg må si nei altfor mange ganger.
• Vi på senteret har fått mange henvendelser ift. private tjenester. Jeg har ikke hatt kapasitet til det ved siden av 100% stilling.
• Jeg blir kontaktet først og fremst ved afasi etter slagtilfeller. De som tar kontakt er skolekontoret, sykehjemmet, rehabilitering og pårørende.
• I min kommune er det ansatt tre logopeder tilknyttet voksenopplæring. På førskole og grunnskolens område er det bare en logoped. Denne har ansettelse i PPT, og har utover vanlig arb.oppg. i PPT også direkte behandling for førskole og elever i skolen. Områder som blir prioritert er store språkv., stemme og taleflyt. En ser klart behov for en log.st. kun rettet mot behandling av førskole og elever i skolen.
• Som pensjonist har jeg lagt logopedarbeid fra meg. Jeg ble skuffet over at skoleverket ikke ansatte en ny logoped etter meg. Behovet er til stede. Der er vel kamp om ressursene. Skolene vil ha mest mulig ressurser og mener de kan greie ut med vanskene selv.
• Voksenopplæring er en integrert del av min jobb, men må skilles ut på egne skjema i forhold til kjøregodtgjørelse.
• De fleste undervisningsetatene i mitt fylke utnytter ordningen med privatpraktiserende. Dette er en lite gunstig ordning for pasientene, ettersom det er mange av de dårligste som ikke får tilbud eller får det bare en altfor kort periode.
• Kommunen har stort behov for logopeder, men det er ikke opprettet stillinger. Det er ^2 stilling vakant i helsesektoren. Lønna i helsesektoren vil for meg ligge 12 ltr. under det jeg får i grunnskolen.
• Den kommunale logopedtjenesten i kommunen blir trappet opp til full stilling i løpet av de to neste skoleårene. (75% høsten 00 og 100% høsten 01). Vi er to logopeder som deler arbeidet. I tillegg er vi ansatt som kommunale fagrettledere i spesialpedagogikk, og den resterende delen arbeider vi med det logopediske arbeidsfeltet innenfor skolen sine rammer.
• Det er for lite logopeder i kommunen så skolelogopeden "tøyer strikken". Kommunen betaler en logopedstudent i år 2000-2001 for å ta utdanningen, så vi i alle tilfelle er sikret en logoped i grunnskolen når undertegnede skal pensjoneres i 2002.
• Jeg opplever at det er for liten forståelse for det spesialpedagogiske arbeid som logopeden kan gi. Dette gjelder både artikulasjonsvansker hos førskolebarn og lese- og skrivevansker hos barn/unge og voksne. Den manglende forståelsen er først og fremst merkbar hos skoleadm. (skolesjef) og hos enkelte lærere!!!
• Vårt trygdekontor opplyser at de forholder seg til forskriftene i Folketrygdloven med de diagnoser og honorarsatser som står nevnt der.
• Det har vært nesten umulig å sette opp avtaler med trygdekontoret i i vår kommune, ingen vet hvem en skal henvende seg til. Det er mange private kunder jeg ikke kan hjelpe fordi de ikke får refusjon fra trygdekontoret.
• Jeg jobber for det meste med taletrening for Cochlea implanterte førspråklige døve barn. Det er ingen automatikk i dekningsgaranti for deres rekvisisjoner, da de etter loven skal få slikt i sin hjemkommune. Hjemkommunen har stort sett ikke et sånt tilbud, og døveskolene gir bare tegnspråkopplæring. Derfor får jeg stort sett garantistempel i praksis.
• Jeg arbeider primært med sammensatte lærevansker hos minoritetsspråklige barn, unge og voksne, ikke behandling/terapi. Liten grad utredning + tiltak individuelt, mye kompetansespredning – nettverksarbeid.
• Skoleverkstilknyttet stilling etter opplæringsloven § 5, 2. ledd. Dessuten: Holder faglige, tverrfaglige kurs. Foreleser div. relevante yrkesgrupper og fagutdannelser i likhet med alle mine kollegaer.
• Studentenes rettigheter til høyere utdanning er mildt sagt vage. Det skjer stor urett, og høyskoler og universitet mangler kunnskap om feltet. Det er heller ikke konsekvens mellom retten til f. eks fritak fra nynorsk på videregående – hva konsekvenser dette får ulike utdanninger senere. Her blir det sløst med store personressurser. Studenter gir opp. De faller mellom alle stoler.
• Det varierer veldig fra kommune til kommune hvem som bærer det økonomiske ansvaret for språkvanskene i forhold til meg som privatpraktiserende. Nabokommunene bruker trygdekontoret, mens i min egen kom. er det skolekontoret som betaler regningen.
• Er ansatt i kommunal stilling som logoped/fagrettleder spes.ped. (1 pers. – 100% still.) kommunen har ca 2500 innb. – 4 barnehager + off. og private bh., 4 barneskoler (hvorav en sørsamisk m/internat), 1 ungdomsskole.
• Som sykehuslogoped viderehenviser jeg pasienter med språkvansker til Voksenopplæringen i kommunen. PPT har skriftlig meddelt sykehuset at de ikke har kapasitet/ikke prioriterer sakkyndighetsarbeid med voksne!. I rehab.team opplever vi at det er vanskelig å være med på å sikre god kvalitet på språklig rehabilitering i kommunene – så lenge enkelte kommuner ikke tar sitt ansvar for å registrere og iverksette tiltak for denne brukergruppen. Tilfeldighetene råder. Enkeltvedtak mangler i de fleste tilfeller og informasjon om klagerett gis ikke til bruker. Det er vanskelig å få privatpraktiserende logopeder med i kvalitetssikringsarbeid - tverrfaglig samarbeid mangler, noe som er Alfa og Omega i rehabilitering.
• Får brukt altfor lite av logopedressursen på elever med språk- og talevansker. Synes det er viktig å få frem at logopedressursen i Bergen kommune i for stor grad blir brukt til lese- og skriveutredninger. PPT-kontorene har bare unntaksvis ansatt logopeder til å gjøre dette. Alle elever som henvises til PPT skal være utredet av skolelogopeden først, uansett henvisningsgrunn.
• Jeg var ansatt som logoped i min kommune på heltid fra 1984 – 1996 med skolesjefen som nærmeste overordnede. Fra 1996 ble logopedstillingen lagt til PPT. Her har jeg 50% stilling som spesialpedagog og 50% stilling som logoped.
• Da min arbeidsplass ble omorganisert fra 1. august 1999, fikk jeg nye arbeidsoppgaver. Det gjør at mitt språk- og talearbeidsområde er snevert, noe jeg håper vil rette seg.
• Jeg er kommunalt ansatt på lærervilkår. Har fått spørsmål fra sjukeheimen om å behandle klienter der, men har ikke hatt kapasitet, bortsett fra ett tilfelle. Vet ikke hvordan de ordner seg nå.
• Jeg har jobbet hovedsakelig med dysleksi/lese- og skrivevansker på ungdomstrinnet. Men dette har bare vært ett av mine arbeidsområder. Er for tiden jobbsøker for å kunne jobbe som heltids logoped.
• Har fast stilling og søkte om å få arbeide med afasi ved institusjon fra 1988. Den gang var det den kommunen som institusjonen lå i, som var ansvarlig for opplæringen, med refusjon til hjemmekommunen for klienter som var innlagt ved fylkets sykehus. Endringen kom i lovs form jan. 1991 (2)? Fylket fortsetter å kjøpe tjenester i min tilsettingskommune.
• Både barn og voksne må få behandlingstilbud – mange har tidligere negative opplevelser med skole/PPT og velger privat!
• Arbeider som daglig leder for "lydboktjenesten" for elever i vgs. i fylket med lese- og skrivevansker. Fylkesskolekontoret ordner det finansielle. Jeg har bygget opp en innlesnings/utlåns/info-tjeneste mht. faglige lydbøker som spesial.ped. hjelpemiddel. Vi låner ut lydbøker også til andre fylkers vgs. Behovet er stort og dekkes absolutt ikke, men vår tjeneste er en stor hjelp for mange. Vi har også jevn kontakt med NLS.
• For at trygdekontoret skal gi refusjon, må kommunen dokumentere at de ikke har kapasitet til å gjøre jobben selv. Denne regelen følger trygdekontoret i vår kommune nøye. Det blir derfor forsøkt å "presse" så mye som mulig inn i den kommunale logopedtjenesten og flere har godtatt å få kun 1 time pr. uke. Jobbet litt privat ved siden av jobben tidligere. Har sluttet med dette. Det blir for slitsomt.
• Hvem har satt opp "diagnosene"/kriteriene i RTV § 5-10 hvor for eksempel afasi er oppført som organisk stemmelidelse? For øvrig mange rare "plasseringer" i den lista.
• Hvem skal kvalitetssikre kommunens såkalte lovpålagte logopedtilbud til klienter med språk-/talevansker? Kan det være rett å gi motiverte afasiklienter i rehab.fase kun 1 t. pr. uke hver 2./3.uke? Kommunen tar inn alle til dette "fantastiske" tilbud, slik at vi privatpraktiserende ikke skal få klienter.
• Kan vi komme med vårt syn, våre erfaringer i forhold til lover/forskrifter osv. og hvordan trygdekontorene overprøver legers henvisninger med logopedens anbefaling? Vi sliter ille med dette akkurat nå. Flere saker skal opp i trygderetten i nær fremtid, sannsynligvis for å skape presedens i lignende saker. Dette synes jeg er svært viktig, hvor er det hjelp å få? Hvor skal vi henvende oss?
• Vi har ikke prøvd å få refusjon fra trygdekontoret for andre diagnoser enn afasi.
• Store problemer med saksbehandlingen på lokale trygdekontor. Mange ganger saksbehandles det ut fra det den enkelte synes og tror. Treg saksbehandling. Ankebehandlingen er en skandale. Pause i aktiv behandling av stamming ble "ansett" som avsluttet beh. selv om det var avtalt telefonkontakt med klient. Konsekvens: Ingen utbetaling for gitt beh. under henvisning til at kravet var "foreldet". Påstanden ble opprettholdt i Trygderetten.
• Mange flere har behov for logoped enn det de kommunale logopeder greier dekke opp. Dårlig opplysning om at private logopeder kan gi tilbud.
• Jobber ved et stort interkommunalt PPT kontor som dekker 6 kommuner, ca 28 000 innbyggere. Er eneste ansatte log. ved kontoret. For ca 1 år siden startet jeg opp nettverk av logopeder som jobber her i distriktet (6 stk.)
• Er ansatt som log., men jobber ca 50% som spes.ped. Ønsker egentlig mer log.oppg.
• Har nettopp opprettet eget firma, ikke tatt oppdrag før voksenoppl. tilbudet i kom. blir avklart. Pr. i dag får ingen voksne tilbud fra kommunen. Trygdesjefen har muntlig bekreftet at refusjon etter NLLs honorartakster gis. Tidligere refunderte de etter 63 kr. pr. time.

VEDLEGG 1

Logopeder fordelt på kommuner (bare de som har svart på undersøkelsen)