9 Vedlegg

Vedlegg 1Datatekniske løsninger

Utvalget opprettet en undergruppe til å gi innspill om mer tekniske aspekter vedrørende artsdatabanken. En representant fra denne gruppa besøkte den svenske artsdatabanken som er nevnt som mulig modell for en norsk artsdatabank (jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000)). Datagruppa har vurdert den svenske tekniske løsningen, men vil sterkt anbefale en mer moderne og avansert IT-løsning. Dette kan delvis begrunnes ut fra at utviklingen innen IT har vært markant i de 10 årene siden den svenske organisasjonen ble etablert og utviklet sine IT- løsninger.

Valg av dataverktøy/systemer

Effektive og funksjonelle IT verktøy vil være en forutsetning for en rasjonell drift av en norsk artsdatabank. På sikt er det snakk om håndtering av store datamengder. Det valgte databasesystemet må bl.a. ha muligheter for flerbrukskontroll, integrasjon av flere enkeltdatabaser i systemet, transaksjonskontroll, logging og "rollback" samt muligheter for SQL-grensesnitt. Valget blir da redusert til en knapp håndfull systemer med Oracle, Sybase og SQL-server som eksempler på brukte systemer innen relevante fagmiljøer. Det endelige valget av databasesystem vil avhenge av hvor artsdatabanken blir lokalisert, hvilket system og systemkompetanse vertsorganisasjonen har og hvilken struktur man velger i forhold til bruk av vertsorganisasjonens IT-systemer.

Datafangst og -lagring

Mye av informasjonen som vil benyttes i artsdatabanken ligger i forskjellige systemer hos forskjellige forvaltnings- og forskningsinstitusjoner. Det finnes fire strategier for å samle denne informasjonen:

1. Utvikle et meta-system som ikke inneholder data, men bare informasjon om hvor data finnes og lenker videre til disse.

2. Utvikle et fullstendig system som skal ivareta alle data fra alle datakildene og flytte data til dette systemet.

3. Utvikle en søkemotor/sentralbord (s.k. mediatorteknikk) for å foreta søk i mange – eksterne - databaser samtidig og få resultatene presentert samlet.

4. Utvikle et system som kopierer aktuelle data fra de ulike systemene med jevne mellomrom.

Som primærløsning må (1) meta-systemet utelukkes for artsdatabanken da et slikt system ikke vil ivareta primærbrukergruppenes behov for lett tilgjengelige og konsistente data. Samtidig så kan tilstedeværelse av metainformasjon om databaser/datasett være et verdifullt verktøy for staben i artsdatabanken spesielt i utviklingsfasen. Vi anbefaler at miljøforvaltningens referansesystem for miljøinformasjon brukes i utviklingsfasen av artsdatabanken. Praktisk er det enkelt å "flagge" poster i referansesystemet som er aktuelle for artsdatabankens personale.

Et fullstendig system som inneholder alle data fra alle kilder (2) vil være svært ressurskrevende å utvikle, og er foreløpig ikke realistisk p.g.a. avtaler om eierforhold, forskningsmessige interesser og lignende.

Bruk av søkemotor mot eksterne databaser (3) forutsetter en utstrakt grad av standardisering og mellom de ulike databasene. Selv om løsningen teoretisk sett er interessant er den ikke praktisk gjennomførbar. To sentrale stikkord er kvalitetskontroll og tilgjengelighet. På sikt bør denne løsningen være tilgjengelig for artsdatabanken i tillegg til alternativ (4).

Alternativ (4), utvikling av et system som kopierer aktuelle data fra de ulike systemene med jevne mellomrom synes mest hensiktsmessig gitt dagens situasjon. Man bør derfor utvikle et system som henter inn data etter en gitt mal fra de ulike kildene med jevne mellomrom. Dette vil i utgangspunktet kreve spesialsydde overføringsrutiner for hver enkelt leverandør, men vil samtidig medføre tilpasninger av de enkelte systemer i henhold til en gitt standard. Vi vil anta at det sikreste er om en kopierer over (speiler) relevant informasjon fra de andre basene med jevne mellomrom eller at en organiserer et felles system på en tilsvarende måte som BIBSYS forvalter biblioteksdataene. Vi understreker at dette er ikke dreier seg om tekniske vurderinger, men at det må avgjøres ut fra (organisasjons)politiske ønsker. Det dataforvaltningssystemet som velges for artsdatabanken, bør ha mulighet for å utveksle data med andre tematiske baser. Miljøforvaltningen har etablert et informasjonssystem for areal-, miljø- og plandata (Arealis) og erfaringene fra dette arbeidet bør utnyttes i utviklingen av artsdatabanken.

Sentrale elementer i de tekniske løsningene

Offentlig datamodell

Utvikling av en datamodell for artsdatabankens databaser og informasjonselementer må prioriteres så snart den økonomiske situasjonen er avklart. Datamodellen bør være offentlig, og det vil være et mål at flere databaseeiere utnytter modellen i sin ny- og videreutvikling av databaser med artsinformasjon.

Allerede under utviklingen av datamodellen bør det søkes kontakt med Standardiserings-sekretariatet i Statens kartverk slik at eksisterende standardiseringselementer blir benyttet og at de nødvendige SOSI-koder for utveksling av stedfestet informasjon blir utviklet parallelt.

Artsrtesaurus

Artsdatabasen bør bygges opp rundt en Artstesaurus. En artstesaurus består av en vel organisert hierarkisk liste over arter i Norge, der hver art finnes entydig definert i et hierarki av familie, klasse etc. Tesaurusen inneholder en asrtskode for hver art og en synonymordliste som gjør det mulig å knytte artsnavn på forskjellige språk og skrivemåter opp mot den riktige koden. Artskoden kan av praktiske årsaker være latinsk navn. For hver art må det også angis en plassering i hierarkiet av familie, klasse osv. som evt. Kan gjøres "arvelig" slik at det er mulig å flytte hele grupper innen hierarkiet.

Artstesaurus danner nøkkelinngangen i Artsdatabasen. Databasen kan bestå av en rekke tabeller/moduler med informasjon om arter der koblingsnøkkelen alltid vil være artskoden. Dette kan dreie seg om tabeller der det ligger en ren tekstlig beskrivelse av arten, en liste over internett-lenker som viser til mer informasjon, et sett av bilder, rødlistestatus, trusselfaktorer etc. En del av disse tilknyttede egenskapene kan være tidsavgrenset, og bør derfor inneholde informasjon om gyldighetsperiode. Artstesauren bør være en del av artsdatabankens database og vedlikeholdes av eller på oppdrag av artsdatabanken.

Geografisk informasjon og analyse

En del av informasjonen som er knyttet til arter er geografisk. Dette gjelder utbredelses område, spesielle funksjonsområde, observasjoner m.m. Artsdatabasen må derfor ha mulighet til å håndtere geografiske data. For at primærbrukergruppene skal ha utbytte av denne informasjonen er det nødvendig å håndtere geografiske objekter (punkt, linje og polygon) med stor oppløsning som kan vises på grunnkart. Disse geografiske objektene kan også ha en tidsavgrenset gyldighet (utbredelsesområder vil for eksempel endres over tid, av naturlige årsaker, eller menneskeskapte endringer). Artsdatabanken må utvikles med mulighet til å håndtere geografiske objekter som inneholder et minimum av nøkkelinformasjon bestående av artskode, funksjon og gyldighetsperiode. I tillegg bør slike objekter flagges med en kvalitetskode som sier noe om graden av seriøsitet/presisjon (for eksempel bør man kunne skille mellom tilfeldige punktobservasjoner foretatt av en turgjenger, skoleprosjekter og observasjoner foretatt gjennom et forskningsprosjekt over lang tid).

For å kunne overvåke endringer i utbredelse av arter over tid, analysere hvordan ulike naturlige og menneskeskapte forhold påvirker artene, tidlig avdekke faresituasjoner og ha best mulig grunnlag for å avgjøre arealenes verdi vil det være nødvendig for artsdatabankens personale å kunne bruke geografiske data som er lagret i basen i kobling med andre geografiske temaer, som for eksempel markslagstyper, planlagt arealbruk m.m.

En vesentlig begrunnelse for å etablere en artsdatabank er at informasjon skal kunne brukes i statlig og kommunal arealforvaltning. Databasesystemet for må derfor kunne håndtere geografisk informasjon på en ordentlig måte. NGIS (Nasjonalt Geografisk Informasjon Struktur) forvaltet av Statens kartverk bør konsulteres.

For at brukergruppene skal ha utbytte av den geografiske informasjonen er det nødvendig å ha tilgang til data med stor oppløsning både m.h.p. den spesifikke artsinformasjonen og m.h.p. grunnkart.Dataene må også være på et slikt format at de kan benyttes til analysearbeid. På bakgrunn av dette synes vektoriserte data å være ønskelig. Databasesystemet må kunne motta, lagre og analysere denne geografiske informasjonen i kobling med informasjon hentet fra andre kilder, og selv også avgi informasjon til andre baser (eksempelvis via AREALIS).

Det vil være av stor betydning at valg av datamodeller og tekniske løsninger samsvarer med forvaltningens øvrige geografiske informasjonssystemer, slik at dataflyten til og fra de ulike basene kan foregå mest mulig sømløst.

For å sikre oppdaterte kartgrunnlag for artsdatabanken m.h.p. grunnlagskart vil det være ønskelig med speiling av enkelte av Statens kartvers kartdatabaser, eller etablere en kobling til Statens kartverks kartdatabase, slik at de digitale grunnlagskartene kan hentes opp ved behov. Det bør tas en drøfting med Kartverket for å klarlegge hvilke kartdatabaser som er best egnet.

Standardisering

Etablering av en artsdatabank, og de normer denne legger til grunn for sitt arbeid, vil bidra til en påkrevd standardisering av artsinformasjon i Norge. Artskodene i artsdatabasen vil i seg selv måtte ansees å være en standard. Enhver rapportering av arts-data i Norge bør skje ved hjelp av artskodene, og ethvert system som inneholder artsdata bør benytte disse kodene. På denne måten vil utveksling av artsdata være entydig. Man bør også tilstrebe å koordinere en slik artskode-liste/tesaurus med internasjonale standarder på området.

Datamodellen, som bør være offentlig tilgjengelig vil etter all sannsynlighet bli benyttet også av andre ved ny- og videreutvikling av datasystemer. Innenfor de andre delene av artsdatabasen vil det være behov for standardiserte egenskaper i de aller fleste modulene. Her bør det benyttes gjeldende standarder der slike finnes, og utvikles nye der det er behov for dette. Det er viktig at dataleverandører kan forholde seg til vel definerte og entydige parametere ved utveksling av data. SOSI-standarden skal benytte ved utveksling av geografiske data.

9.1 Vedlegg 2Den svenske Artsdatabanken

Den svenske Artsdatabanken er lokalisert til Sveriges Landbruksuniversitet i Uppsala (SLU). Artsdatabanken har et styre der det sitter 2 fra SLU, 2 fra Naturvårdsverket og 2 fra andre relevante myndigheter/organisasjoner. Organisatorisk tilhører de universitetsstrukturen, men oppgavene er definert av Naturvårdsverket. De har utbygd et tett nettverk med alle de tunge fagmiljøene. For øvrig har de et fast nettverk av flora- og faunavårdskommiteer der alle de fremste spesialistene er samlet. Dette kan være profesjonelle i forskningsmiljøer, privatpersoner som er spesialister på visse artsgrupper og personer i frivillige organisasjoner. Hovedoppgavene til Artsdatabanken er:

• bedømme artenes status/trusselbilde
• utarbeide/revidere rødlister
• bygge opp og ajourføre databaser som samler all kunnskap om artene og deres habitat
• sammenstille artsfaktablad
• tilgjengliggjøre og spre informasjon om rødlisteartene
• overvåke rødslisteartenes populasjoner
• analysere trusselfaktorer
• foreslå forvaltningstiltak
• medvirke internasjonalt
• foreslå og initiere nødvendig følgeforskning
• utarbeide håndbøker og artsvise handlingsplaner (på oppdrag)
• utgi økologiske kataloger for artsgrupper med alle kjente arter i Sverige
• organisere og vedlikeholde flora/fauna komiteene

Foruten det tradisjonelle arbeidet med utarbeidelse av rødlister er det verd å merke seg at Artsdatabanken også har ansvar for overvåkning av rødlisteartene. De har et fast årlig budsjett fra 1993 på 6-7 mill kr og har i tillegg fått penger fra Naturvårdsverket til spesielle oppdrag. I 2001 er budsjettet på 12 mill pluss 3 mill ekstra. For tiden har de 15 personer som arbeider på heltid, men staben skal utvides fra høsten 2001. I tillegg skal Sverige etablere et eget program; Sveriges Flora og Fauna. Det er kostnadsberegnet til kr 30 mill per år over en 20 årsperiode, alt kr 600 mill.