4 Data i artsdatabanken og datatekniske løsninger

4.1 Innledning

En hensikt med artsdatabanken er at den skal gi nødvendig informasjon til beslutningstakere på ulike forvaltningsnivåer. Dette gir et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norsk natur. Innholdet må oppdateres fortløpende. På sikt må de fleste arter inngå i artsdatabanken, jf. Innst. S. nr. 150 (1997-98). Dette må medføre en suksessiv utvikling av artsdatabanken og at en i første omgang foretar en prioritering.

4.2 Aktuelle dataregistre og temakart

4.2.1 Nasjonalt artsregister

Dette registeret skal omfatte alle kjente arter i Norge og inneholde standardisert informasjon om disse. Registeret skal tjene flere funksjoner:

• Være en digital navnestandard (authority file) for samordning av norske databaser med artsinformasjon.
• Sikre kompatibilitet mellom artsdatabaser i Norge og relevante databaser i andre land.
• Gi oppslagsmuligheter for å søke og hente ut standardisert informasjon om enkeltarter.
• Gi mulighet for å lage standardisert statistikk over norsk artsmangfold basert på bankens informasjon.

Registeret må baseres på etablerte taxon-registere ved de naturhistoriske universitetssamlingene. Det må også sikres kompatibilitet med internasjonale navneregistere for å sikre en effektiv koblingsmekanisme til databaser i andre land.

4.2.2 Nasjonalt artsfunn-register

Dette registeret skal omfatte standardisert informasjon om alle enkeltfunn (forekomster) av prioriterte arter i Norge. Registeret vil tjene to hovedfunksjoner:

• Gi muligheter for å søke og hente ut informasjon om lokale forekomster av arter ut fra kriteriene trusselkategori, enkeltarter/artsgrupper, geografiske område og tidsrom.
• Gi mulighet for å hente ut statistikk og informasjon om enkeltarters utvikling over tid (dvs. hvorvidt lokale forekomster er stabile, øker, minker, eller har forsvunnet).

Dette registeret bør i prinsippet omfatte alle arter, også fremmede arter og domestiserte arter, men artsdatabanken bør i første omgang konsentrere seg om organismegrupper som vi vet er av særlig betydning for forvaltningsarbeidet, herunder internasjonale ansvarsarter med konvensjonsstatus og introduserte arter. Det er særlig viktig å se på de marine artene og kystsonen. Merk den nære koblingen mellom dette registeret og det nasjonale temakartet for artsfunn (se neste punkt) som viser hvor arten er funnet (geografiske posisjon).

Artsfunnregisteret skal kun inneholde kvalitetssikrede data enten med belegg i offentlige og private samlinger, observasjoner der det ikke er grunn til å betvile riktigheten (f.eks. innen amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr), litteraturopplysninger eller kvalitetsikrede data fra Nettverk for miljølære. I registeret må funnopplysningenes karakter tydelig framgå. Det er primært aktuelt å inkludere et standardisert sett av nøkkelopplysninger fra disse informasjonskildene, som artsnavn, lokalitetsangivelse (kommune, standardisert lokalitetsnavn, UTM-koordinater), funnår og dato, mengde/populasjonsstørrelse, observatør/innsamler, primærdatakilde og eventuelt referansenummer i primærdatakilde. Artsdatabanken må etablere gode rutiner for kvalitetssikring og supplering der opplysninger mangler (se 5.2 Dataflyt, underavsnitt kvalitetssikring).

Informasjonstilgang: begrenset informasjonstilgang til detaljerte lokalitetsangivelser for spesielt truede arter. For øvrig en åpen informasjonstilgang.

4.2.3 Nasjonalt temakart for artsfunn

Dette skal være et digitalt temakart som viser den geografiske beliggenheten av samtlige forekomster i artsfunnregisteret. Temakartet skal særlig tjene følgende funksjoner:

• Fungere som et temakart til bruk i GIS-verktøy for lokal og regional forvaltning og arealplanlegging.
• Gi mulighet for å zoome inn og få fram alle kjente forekomster av rødlistearter innen fritt definerte geografiske områder (innenfor og på tvers av fylke- og kommunegrenser).
• Gi mulighet for å lage detaljerte lokalitetskart med enkeltforekomsters nøyaktige geografiske posisjon og utbredelse (høy stedskvalitet) eller sannsynlige posisjon med usikkerhetsmargin (moderat stedskvalitet).
• Gi mulighet for regelmessig å oppdatere "informasjonsabonnenter" om nye forekomster innen deres ansvars områder (fylker, kommuner, kyst, hav og andre geografisk definerte områder).

Dette kartet skal primært tjene som et hjelpemiddel for forvaltning og arealplanlegging. Artsdatabanken skal derfor gi høy prioritet til geografisk kvalitetssikring av artsfunn. Dette betyr at samtlige forekomster skal gis en geografisk koordinat i ett felles koordinatsystem, og at det skal angis med hvilken presisjon denne koordinaten reflekterer beliggenheten av forekomsten i terrenget/havet. For viktige forekomster (direkte truede, sårbare og sjeldne arter) bør lokaliteter oppsøkes på nytt for å foreta en nøyaktig avgrensning av artens habitat på stedet/i vannet.

Informasjonstilgang: Kartet bør være tilgjengelig i ulike versjoner, deriblant en versjon som er fritt tilgjengelig over Internett og brent på CD. Brukeren bør kunne bestemme detaljgraden. Den mest detaljerte versjonen vil ha en kobling mot artsfunnregisteret slik at man kan få full tilgang til alle opplysninger om hver enkelt forekomst, men det bør også være mulig å bare vise en forenklet oversikt over rødlistearter uten trusselstatus og artsidentitet.

4.2.4 Nasjonal rødliste

Den nasjonale rødlisten skal gi en fullstendig oversikt over norske arter som enten er truet, er i fare for å bli truet eller er naturlig sjeldne. I tillegg til å liste opp artene og deres trusselstatus, skal rødlisten på en standardisert måte angi hvilke naturtyper hver art forekommer i, hva slags trusselfaktorer den er sårbar for og hvilke tiltak som må iverksettes.. Rødlisten skal blant annet tjene følgende formål:

• Gi mulighet for å sortere artene med hensyn til trusselgrad og trusselfaktor for å kunne prioritere hvilke artsforekomster det er nødvendig å ta hensyn til ved lokal arealforvaltning og –planlegging, og hvilke tiltak som kan være nødvendig.
• Gi mulighet for å gruppere rødlisteartene for statistikkformål til å justere virkemiddelbruk med tanke på sektoransvar for bærekraftig forvaltning av norsk artsmangfold.
• Gi mulighet for å gruppere rødlisteartene for statistikkformål til ulike former for nasjonal og internasjonal miljørapportering.

Rødlisten bør på sikt også inkludere nye artsgrupper som hittil ikke er vurdert med hensyn til rødlistestatus. Artsdatabanken skal overfor DN legge fram forslag til revidert nasjonal rødliste ca. hvert femte år i lys av ny kunnskap. DN er fortsatt godkjenningsinstans for rødlisten og har det forvaltningsmessige ansvaret for artsforvaltningen i Norge.

Informasjonstilgang: Den nasjonale rødlisten bør være fritt tilgjengelig og nedlastbar over internett.

4.2.5 Artsfaktablad

Artsfaktabladserien skal for hver enkelt art gi oversiktelig og presis informasjon om utseende (gjerne illustrert med foto), krav til livsmiljø, utbredelse og status i Norge og på verdensbasis, habitatkrav, trusselfaktorer og relevante hensyn (forvaltning og skjøtselstiltak). Det bør lages et popularisert utdrag som legger stor vekt på audiovisuell og pedagogisk framstilling av variasjonsbredden i norsk artsmangfold, sammenhenger mellom arter(symbiose etc) og mellom arter og naturtyper (artenes livsmiljø), hvilke trusler som gjør seg gjeldende mot artsmangfoldet, og hvordan vi kan handle for å redusere disse truslene. Disse egenskapene ved artene må også lagers slik at de kan behandles elektronisk. Til det kreves standardisert klassifisering. Eksempler: Arter som er følsomme for eutrofiering i vann, arter som er sensitive for gjødsling, arter som er sensitive for "åpning" av et skogsmiljø, arters om lever i symbiose med visse planter, arter som er sensitive for visse typer luftforurensing osv.

Artsfaktabladene skal blant annet tjene følgende formål:

• Være informasjon- og veiledningsmateriell overfor forvaltning, arealplanleggere, grunneiere, utbyggere og andre brukergrupper, slik at disse kan ta hensyn til konkrete forekomster av arter innen sitt ansvarsområde.
• Være et pedagogisk hjelpemiddel til bruk i utdanning på ulike alderstrinn.

Informasjonen i faktaarkene må utarbeides av fagbiologer med god kjennskap til artene; opplysninger vil bli hentet ut fra faglitteratur og fra det nasjonale artsfunnregisteret (se 4.2.2). Målgruppene for artsfaktabladene vil hovedsakelig omfatte personer uten spesialkompetanse innen biologi. Det er derfor viktig at faktabladene ikke benytter fremmedgjørende fagterminologi.

Det er allerede utarbeidet en del forslag til norske faktaark (f.eks. pattedyr, gresshopper, en del sommerfugler og sopparter), men disse må harmoniseres og eventuelt bedre tilpasses brukergruppene. Faktaarkene må også omfatte taksonomiske nivåer over art, som for eksempel slekt og familie, hvor man bl.a. får hjelp til å bestemme de ulike arter (bestemmelsesnøkler med bilder). Det er videre utført et betydelig arbeid med å lage artsfaktablad ved den svenske artsdatabanken. Artsdatabanken vil trolig ha stor nytte av et samarbeid med Sverige på dette området.

Informasjonstilgang: Artsfaktabladene bør være fritt tilgjengelig og nedlastbare som "elektroniske løsblad" over Internett. Det bør vurderes hvorvidt de også skal gis ut i trykte versjoner som bøker eller hefter.

4.2.6 Nasjonalt naturtyperegister

Artsdatabanken bør også ha det faglige ansvaret for en rødliste over naturtyper. Dette vil være en parallell til det nasjonale artsregisteret. Naturtyperegisteret skal inneholde standardisert informasjon om alle naturtyper i Norge, deres geografiske utbredelse og samlede areal, arter som er knyttet til naturtypen (basert på statistikk fra artsregisteret - både angivelse av antall og hvilke arter det gjelder bør med), samt økologiske krav og trusselsfaktorer. Det bør også knyttes en faktabladserie til naturtyperegisteret som legger stor vekt på audiovisuell og pedagogisk framstilling av den varierte norske naturen. Naturtyperegisteret skal blant annet tjene følgende formål:

• Være informasjons- og veiledningsmateriell overfor arealplanleggere, grunneiere, utbyggere og andre brukergrupper som ønsker å ta hensyn til konkrete forekomster av naturtyper innen sitt ansvarsområde.
• Gi mulighet for å lage nasjonale statistikker om norske naturtyper.
• Være et pedagogisk hjelpemiddel til bruk i utdanning på ulike alderstrinn.

Naturtyperegisteret er en alternativ og supplerende framstilling av norsk biologisk mangfold i forhold til artsregisteret. En del av informasjonen kan hentes ut fra artsregisteret, men informasjon må også sammenstilles fra andre kilder og tilrettelegges for registeret. Aktuelle informasjonskilder er veiledningen for kartlegging av norske naturtyper (DN 1999), arealstatistikk fra den ekstensive overvåkningen av biologisk mangfold (DN 1998), Naturbase, samt arealstatistikk fra institusjoner som Statistisk Sentralbyrå, Statens kartverk, NIVA, NINA, NIJOS, og Skogforsk. Artsdatabanken bør derfor etablere samarbeid med ulike institusjoner vedrørende informasjonsdeling og distribusjonsrettigheter om naturinformasjon.

Informasjonstilgang: All informasjon fra naturtyperegisteret bør være fritt tilgjengelig og nedlastbart over Internett.

4.2.7 Metainformasjon og informasjonslenker

Artsdatabanken har som en overordnet mål å bygge opp, kvalitetsforbedre og distribuere informasjon om norsk og globalt biologisk mangfold. Den bør ha et bevisst forhold til hva som er egenprodusert informasjon (inkludert bearbeidet informasjon) og informasjon som er tilgjengelig fra andre kilder. Artsdatabanken skal ikke foreta unødig duplisering av informasjon fra andre kilder. Den bør likevel bygge opp et system med metainformasjon (informasjon om informasjon) med tilhørende informasjonslenker. Dette systemet skal på en oversiktlig måte gi veiledning om hvor det ellers er mulig å hente informasjon, herunder internettsteder og litteratur med:

• Nasjonale, regionale og lokale oversikter over biologisk mangfold
• Oversikter over biologisk mangfold i nordiske land
• Globale oversikter over biologisk mangfold
• Informasjon om overvåking og forvaltning av biologisk mangfold i Norge
• Informasjon om internasjonale avtaler og overvåking der Norge deltar.
• Bestemmelsesnøkler for arter.

4.3 Datatekniske løsninger

4.3.1 Valg av dataverktøy/systemer

Effektive og funksjonelle IT verktøy vil være en forutsetning for en rasjonell drift av en norsk artsdatabank. På sikt er det snakk om håndtering av store datamengder. Det valgte databasesystemet må bl.a. ha muligheter for flerbrukskontroll, integrasjon av flere enkeltdatabaser i systemet, transaksjonskontroll, logging og "rollback" samt muligheter for SQL-grensesnitt. Valget av databasesystem vil avhenge av hvor artsdatabanken blir lokalisert, hvilket system og systemkompetanse vertsorganisasjonen har og hvilken struktur man velger i forhold til bruk av vertsorganisasjonens IT-systemer.

4.3.2 Datafangst og –lagring

Mye av informasjonen som vil benyttes i artsdatabanken ligger i forskjellige systemer hos forskjellige forvaltnings- og forskningsinstitusjoner. Det finnes ulike strategier for å samle denne informasjonen, se vedlegg 1 Det anbefales utvikling av et system som kopierer aktuelle data fra de ulike aktuelle databaser. Det må da utvikles et malsystem som henter inn data etter disse malene fra de ulike kildene med jevne mellomrom. Dette vil i utgangspunktet kreve spesialsydde overføringsrutiner for hver enkelt leverandør, men vil samtidig medføre tilpasninger av de enkelte systemer i henhold til en gitt standard. Det dataforvaltningssystemet som velges for artsdatabanken bør ha mulighet for å utveksle data med andre tematiske baser. Miljøforvaltningen har etablert et informasjonssystem for areal-, miljø- og plandata (AREALIS) og erfaringene fra dette arbeidet bør utnyttes i utviklingen av artsdatabanken.

4.3.3 Sentrale elementer i de tekniske løsningene

4.3.3.1 Offentlig datamodell

Utvikling av en datamodell for artsdatabankens databaser og informasjonselementer må prioriteres så snart den økonomiske situasjonen er avklart. Datamodellen bør være offentlig, og det vil være et mål at flere databaseeiere utnytter modellen i sin ny- og videreutvikling av databaser med artsinformasjon.

Artstesaurus

Artsdatabasen bør bygges opp rundt en artstesaurus. En artstesaurus består av en vel organisert hierarkisk liste over arter i Norge, der hver art finnes entydig definert i et hierarki av familie, klasse etc. Tesaurusen inneholder en artskode for hver art og en synonymordliste som gjør det mulig å knytte artsnavn på forskjellige språk og skrivemåter opp mot den riktige koden. Artskoden kan av praktiske årsaker være latinsk navn. For hver art må det også angis en plassering i hierarkiet av familie, klasse osv. som eventuelt kan gjøres "arvelig" slik at det er mulig å flytte hele grupper innen hierarkiet.

Artstesaurus er nøkkelinngangen/skjellettet i artsdatabasen. Databasen kan bestå av en rekke tabeller/moduler med informasjon om arter der koblingsnøkkelen alltid vil være artskoden. Dette kan dreie seg om tabeller der det ligger en ren tekstlig beskrivelse av arten, en liste over internett-lenker som viser til mer informasjon, et sett av bilder, rødlistestatus, trusselfaktorer etc. En del av disse tilknyttede egenskapene kan være tidsavgrenset, og bør derfor inneholde informasjon om gyldighetsperiode. Artstesauren bør være en del av artsdatabankens database og vedlikeholdes av eller på oppdrag av artsdatabanken.

4.3.3.2 Geografisk informasjon og analyse

En del av informasjonen som er knyttet til arter er geografisk. Dette gjelder utbredelsesområde, spesielle funksjonsområder, observasjoner m.m. Artsdatabasen må derfor ha mulighet til å håndtere geografiske data.

For at primærbrukergruppene skal ha utbytte av denne informasjonen, er det nødvendig å håndtere geografiske objekter (punkt, linje og polygon) med stor oppløsning som kan vises på grunnkart. Disse geografiske objektene kan også ha en tidsavgrenset gyldighet (utbredelsesområder vil for eksempel endres over tid, av naturlige årsaker, eller menneskeskapte endringer). Artsdatabanken må utvikles med mulighet til å håndtere geografiske objekter som inneholder et minimum av nøkkelinformasjon bestående av artskode, funksjon og gyldighetsperiode. I tillegg bør slike objekter flagges med en kvalitetskode som sier noe om graden av seriøsitet/presisjon (for eksempel bør man kunne skille mellom observasjoner foretatt av frivillige organisasjoner, skoleprosjekter og observasjoner foretatt gjennom et forskningsprosjekt over lang tid).

For å kunne overvåke endringer i utbredelse av arter over tid, analysere hvordan ulike naturlige og menneskeskapte forhold påvirker artene, tidlig avdekke faresituasjoner og ha best mulig grunnlag for å avgjøre arealenes verdi, vil det være nødvendig for artsdatabankens personale å kunne bruke geografiske data som er lagret i basen i kobling med andre geografiske temaer, som for eksempel markslagstyper, planlagt arealbruk m.m.

Informasjonen i artsdatabank skal kunne brukes i statlig og kommunal forvaltning. Databasesystemet for må derfor kunne håndtere geografisk informasjon på en ordentlig måte. Dataene må også være på et slikt format at de kan benyttes til analysearbeid. På bakgrunn av dette synes vektoriserte data å være ønskelig.

Databasesystemet må kunne motta, lagre og analysere denne geografiske informasjonen i kobling med informasjon hentet fra andre kilder, og selv også avgi informasjon til andre baser (eksempelvis via AREALIS) innenfor forskning og forvaltning. For å sikre oppdaterte kartgrunnlag for artsdatabanken m.h.p. grunnlagskart vil det være ønskelig med speiling av enkelte av Statens kartverks kartdatabaser, eller etablere en kobling til Statens kartverks kartdatabase, slik at de digitale grunnlagskartene kan hentes opp ved behov. Det bør tas en drøfting med Kartverket for å klarlegge hvilke kartdatabaser som er best egnet.

4.3.4 Standardisering

Etablering av en artsdatabank, og de normer denne legger til grunn for sitt arbeid, vil bidra til at artsinformasjon i Norge blir standardisert. Artskodene i artsdatabasen vil i seg selv være en standard. Enhver rapportering av artsdata i Norge bør skje ved hjelp av artskodene, og ethvert system som inneholder artsdata bør benytte disse kodene. På denne måten vil utveksling av artsdata være entydig. En slik artskode-liste/tesaurus må koordineres med eventuelle internasjonale standarder på området.

Datamodellen, som bør være offentlig tilgjengelig, vil etter all sannsynlighet bli benyttet også av andre ved ny- og videreutvikling av datasystemer. Innenfor de andre delene av artsdatabasen vil det være behov for standardiserte egenskaper i de aller fleste modulene. Her bør det benyttes gjeldende standarder der slike finnes, og utvikles nye der det er behov for dette. Det er viktig at dataleverandører kan forholde seg til vel definerte og entydige parametre ved utveksling av data.