5 Struktur og dataflyt i en artsdatabank

5.1 Dataflyt mellom artsdatabanken og brukere

For at alle relevante aktører skal ha tilgang på informasjon, må den være lett tilgjengelig. Med utviklingen av Internett og nye databaseprogrammer er det mulig å lage en sammenstilling av informasjon om norsk natur. Artsdatabanken skal kunne brukes av flest mulig og store deler av den må være fritt tilgjengelig på Internett.

Informasjonsflyt fra artsdatabanken bør struktureres i ulike formater, og tilrettelegges særskilt for viktige brukergrupper. Det er behov for oppdatert informasjon på en del områder, og mange datasett må derfor oppdateres kontinuerlig. For mange formål er det hensiktsmessig at brukene har direkte tilgang til artsdatabankens database via Internett. Det bør derfor være et langsiktig mål at all informasjon skal være kontinuerlig tilgjengelig med løpende oppdateringer.

Selv om de fleste databrukere har Internett-tilgang, betyr ikke det at Internett er det beste mediet for å overføre all slags informasjon mellom artsdatabanken og brukerne. Også i framtiden vil det være aktuelt å overføre digitale data på medier som diskett og CD. Disse leveringsmediene kan også fungere som et alternativ i tilfeller der artsdatabanken eller brukerne mangler nødvendig programvare, har midlertidige kommunikasjonsproblemer eller begrenset overføringskapasitet for store datamengder. Det er også viktig å være klar over at det er et stort spenn i teknologisk nivå mellom brukerne. Enkelte kommuner driver selvstendig utvikling av GIS-systemer, mens andre kommuner ikke prioritert å ta i bruk GIS-verktøy. Dette innebærer at kartplott (på papir eller som elektronisk figur) i en del tilfeller vil være det beste mediet for formidling av stedfestet artsinformasjon, og denne situasjonen kan vedvare i flere år.

5.2 Dataflyt mellom dataleverandører og artsdatabanken

5.2.1 Innledning

Artsdatabanken er avhengig av at alle data som legges til grunn for dens arbeid, er kvalitetssikret. Det betyr bl.a. artsidentifikasjoner må være korrekte. Videre bør det finnes dokumentasjon for de data som skal inngå i artsfunnregisteret. I noen tilfeller vil det gjelde belegg, men i de fleste tilfeller vil funndata være basert på pålitelige observasjoner f.eks amfibier, reptiler, fugl og pattedyr eller litteraturkilder. I tillegg må artsdatabanken sikre seg en så god tilgang på relevante opplysninger som overhodet mulig. Slik tilgang får man best ved å bygge opp et godt kontaktnett med ulike leverandører av primærdata, både enkeltpersoner og ulike offentlige og private institusjoner/organisasjoner.

Disse oppgavene løses best i tett samarbeid med taksonomisk fagekspertise, det vil si personer med særlig kunnskap om artsmangfoldet i norsk natur. Disse er i noen tilfeller fagbiologer, i andre tilfeller selvlærte, dyktige amatører. Ved å involvere alle kategorier av fagekspertise sikrer man seg kontakt med de faginteresserte miljøene i de frivillige organisasjonene og at skoler blir engasjert i arbeidet. Amatørene/skolene ønsker å komme i kontakt med fageksperter for å få bekreftet sine observasjoner/funn, og kontakten er derfor til gjensidig berikelse. Ingen vil bedre kunne stimulere amatørmiljøene i deres arbeid enn interesserte fageksperter, og denne interaksjonen vil bli svært vesentlig i arbeidet med å følge utviklingen av mange artsbestander lokalt og nasjonalt. I de tilfellene registreringene følges av belegg, vil innsamlingen av data også føre til et økt tilfang av materiale til de vitenskapelige samlingene.

I Norge anslår vi det totale artsantallet til ca 60.000, og i kvalitetssikringen vil man derfor måtte involvere all den fagekspertise som finnes i landet. Den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre dette arbeide på, vil for større organisme-grupper være å opprette ekspertgrupper, dvs. grupper av tett samarbeidende fagekspertise ( - tilsvarende den svenske ArtDatabankens ’ekspertkomitéer’). Disse gruppene vil bli bindeledd mellom primærkildene og databasen. Ekspertgruppene skal fungere som faglige referansegrupper for arbeidet med f.eks:

• utarbeidelse og oppdatering av det nasjonale artsregisteret
• sikring av alle funnstedsopplysninger som inngår i den sentrale databasen er relatert til korrekt identifisert materiale
• i de tilfeller at belegg foreligger, sørge for at disse blir innlemmet i en samling hvor det blir ivaretatt på en vitenskapelig forsvarlig måte
• vedlikehold og utviklingen av et kontaktnett med samlere/feltarbeidere innenfor sin systematiske gruppe
• utarbeide forslag til rødlister
• utarbeidelse av artsfaktaark
• sertifisere geografisk stedfestet informasjon og klassifisering av arter og naturtyper slik at det er klarert for bruk i forvaltningen. Sertifisering omfatter kvalitetskontroll, klassifisering og faglige krav for at arten skal bestå.

Antall personer som inngår i de ulike ekspertgruppene vil variere, men faggruppene skal alle ha en leder som er faglig ansvarlig ovenfor artsdatabanken. De største ekspertgruppene bør ledes av personer ansatt ved artsdatabanken. Mindre grupper kan ledes av andre som frikjøpes av artsdatabanken for å utføre oppgaven. Man kan delta i en ekspertgruppe på frivillig basis, men i mange tilfeller vil det være mest aktuelt å kjøpe inn tjenester.

Skal artsdatabanken lykkes i å bygge opp et godt kontaktnett med primærleverandører av funnstedsdata, må man gi gjenytelser som gjør det verd for bl.a. amatører å delta i et slikt samarbeid. Mange samlere finner stor glede i å påvise nye arter i sitt nærområde, og for mange vil den rent faglige kontakten være inspirasjon nok til å fortsette dette viktige arbeidet. En synliggjøring av den enkeltes innsats vil gi ytterligere stimuli og kan oppnås ved at den enkelte samler kjenner igjen sine funn ved prikker i de kart som genereres gjennom nettversjoner av databasen. Man bør også vurdere å distribuere enkle versjoner av artsdatabankens databaser som kan benyttes av den enkelte samler på sin personlige PC (Terminal Server Client). Slike databaser vil også kunne bli et meget verdifullt redskap for de enkelte ekspertgrupper.

Følgende prinsipper bør generelt legges til grunn for informasjonsdeling og dataflyt til artsdatabanken:

5.2.2 Standarder for datautveksling

Artsdatabanken må utvikle ulike standardformater som alle dataleverandører (inkludert enkeltobservatører) skal benytte. Disse formatene bør bare omfatte informasjon som artsdatabanken har behov for. Slike standarder for datautveksling må utarbeides i nært samarbeid med sentrale dataleverandører. Artsdatabanken bør bistå med å lage oversettelsesalgoritmer fra primærdatabasenes internformater til artsdatabankens standardformat .

5.2.3 Kvalitetssikring

Artsdatabanken er avhengig av at primærdataene blir kvalitetssikret av dataleverandøren, eksterne fagmiljøer eller av den faste staben i artsdatabanken. Dette gjelder for det første kvalitetssikring av artsidentitet. Der belegg finnes, bør man dobbeltsjekke disse for arter som er vanskelige å bestemme og for funn der identifikasjonen er gjort med foreldet litteratur. For artsfunn/observasjoner uten belegg bør man vurdere sannsynligheten for artsforekomsten, observatørens kompetanse, og eventuelt dobbeltsjekke forekomsten med ny befaring på lokaliteten.

Artsdatabanken bør videre kvalitetssikre den geografiske stedfestingen, herunder gjennomføre standardisering av stedsangivelser. Det er også aktuelt å foreta feltbefaringer for å bedre den geografiske posisjoneringen av forekomster. Under slike befaringer kan man også få oppdatert informasjon om lokalitetene er intakte og artenes nåværende populasjonsstatus. Artsdatabanken bør, blant annet i samarbeid med SABIMA og skoleverket, arbeide aktivt for å utvikle et kontaktnett av lokale ressurspersoner som kan bistå med slike lokale befaringer.

5.2.4 Oppdateringsrutiner

Det er viktig at det etableres gode rutiner for å formidle endringer i primærdatakildene som bør gjenspeiles i artsdatabanken og videreformidles til brukere som har særskilt behov for oppdatering (f.eks. kommunen der et funn er gjort). Det er viktig å ha med både dataleverandør/kilde og eventuelt referansenummer (kollektnummer) for enkeltobservasjoner med tanke på framtidig oppdatering av data.

5.2.5 Oppfordring og plikt til informasjonsdeling

Det er nødvendig med et bredt tilfang av observasjoner for å kunne holde artsdatabanken oppdatert. For å kunne gjennomføre dette er en avhengig av at ulike grupper leverer data til artsdatabanken. Forskningsinstitusjoner/museer, opplæringsinstitusjoner på alle nivå, frivillige personer og organisasjoner og forvaltning vil alle være leverandører av data. I tillegg til en allmenn oppfordring om å stille data til rådighet for artsdatabanken, bør ulike institusjoner, foreninger, programmer osv. med offentlig (del)finansiering i framtiden få som vilkår at relevante data skal stilles til rådighet for artsdatabanken. Slike vilkår skal imidlertid ikke fortrenge dataleverandørens egen bruk av data eller gjøre at artsdatabanken kommer i et konkurranseforhold til dataleverandøren med hensyn til anvendelse av dataene.

5.2.6 Kildehenvisning

Det er viktig at det ved alle observasjonene er oppgitt hvem som har levert de ulike datasettene. Dette er dels viktig av hensyn til å synliggjøre dataleverandører overfor brukerne av artsdatabanken, men det er også viktig å ha fullstendig kontroll over kildene med tanke på sporing og oppdatering av informasjon.