6 Faser i utviklingen av artsdatabanken og prioritering av data

Det er viktig at tilgjengeligheten er god og at allmennheten blir kjent med artsdatabanken så tidlig som mulig. Det er et omfattende arbeid som skal gjennomføres og i utviklingen av artsdatabanken må en prioritere. I første fase bør en prioritere å utvikle artsdatabanken som redskap for naturforvaltning, arealplanlegging, ressursbruk, utbyggingstiltak og tilhørende beslutningsprosesser. Samtidig er det nødvendig at artsdatabankens rolle i "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking" i St.meld. nr. 42 (2000-2001) ivaretas. Stortinget har i innstilling til St.meld. nr. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand bedt regjeringen sørge for å etablere kartleggings- og overvåkingsprogrammet innen 2003.

I første fase (2002 og 2003) bør en konkret konsentrere seg om å få oversikt over relevante datakilder (primært digitalt), spesialister for ulike artsgrupper og inngå avtaler med de miljøene som besitter kompetanse på området. Det bør utvikles referansedata for datakilder og personer. Videre bør en utvikle en datamodell og en artstesaurus.

Artstesaurus vil danne ryggraden i artsdatabasen uavhengig av hvilke egenskaper man ønsker å inkludere i basen. Det er derfor naturlig å trekke ut artstesaurus som et eget utviklingstrinn som kan gjennomføres før arbeidet med resten av databasen settes i gang. Alle egenskaper knyttet til art kan inkluderes separat, og det vil dermed være en stor fordel å utvikle et modulært system der nye moduler blir operative etter hvert som de er ferdigutviklet og testet.

Artstesaurusen vil, med riktig konstruksjon, fungere uavhengig av hvor mange arter som er inkludert. Det er dermed mulig å bare inkludere "rødliste"-arter i første omgang, og inkludere flere arter etter behov.

Det er allerede utarbeidet en rekke artsfaktablad som artsdatabanken kan ta utgangspunkt i og videreutvikle. Det er viktig at dette arbeidet starter relativt tidlig for å synliggjøre artsdatabanken. I første fase bør en også prioritere å etablere samarbeid med programmer og databaser som er godt i gang for å sikre videre drift av disse tiltakene. Dette gjelder for eksempel universitetenes nasjonale samlingsbase (Museumsprosjektet), Miljøregistreringer i skog (MiS) og MAREANO (en marin arealdatabase for kyst- og havområde) og DNs kartleggingsprogram i kommunene. Disse prosjektene og artsdatabanken har mange felles mål og det bør inngås samarbeidsavtaler slik at den kompetansen og de produktene som er utviklet gjennom disse, blir vel ivaretatt.

Nasjonalt artsfunnregister og nasjonalt temakart for artsfunn bør ha høy prioritet for rødlisteartene. Det bør for øvrig være overlatt til artsdatabankens styre å prioritere oppgaver.

Artsdatabanken skal etablere artsregister, foreslå nasjonal rødliste, artsfaktablad, artsfunnregister, temakart for artsfunn, naturtyperegister. Det skal også etableres metainformasjon og informasjonslenker. Dette er et stort og omfattende arbeid og det vil ta tid før alt er etablert.