7 Organisering og lokalisering av artsdatabanken

7.1 Forutsetninger, prinsipper og mulige modeller

Et overordnet mål for norsk naturforvaltning er å bevare naturens variasjonsrikdom. Artene, deres livsmiljø og leveområder skal til en hvertid forvaltes på best mulig måte. Vellykket måloppnåelse forutsetter at forvaltningssystemene i alle ledd på en effektiv måte kan gjøre seg nytte av all relevant kunnskap. Artsdatabanken må ha både troverdighet og legitimitet dersom den skal kunne fungere etter forutsetningene. Dette kan en oppnå gjennom en organisasjonsmodell der en benytter den kompetanse og ekspertise som finnes.

Følgende prinsipper må ivaretas ved valg av organisasjonsform for artsdatabanken:

• den skal være uavhengig
• den må ha organisatorisk ryddighet
• den skal ha enklest mulig organisering
• brukere og bestillere må ha et eierforhold til banken.

For å tilfredsstille disse kriteriene, og sikre likeverdige forhold til eksisterende aktører, både på forvaltningssiden og fagsiden, anbefaler arbeidsguppen at artsdatabanken opprettes som en egen enhet med eget styre. Gruppen anbefaler altså ikke at en eksisterende enhet bare utvider sine programmer ved å ivareta ansvaret for artsdatabanken som en ny funksjon i tillegg til andre.

En kan velge blant ulike former for organisering og status uten at gruppen gir noen direkte anbefaling.

Artsdatabanken kan opprettes som en underliggende institusjon direkte under KUF, hvor den har et linjemessig ansvarsforhold til departementet, men likevel har et eget styre.

Departementet kan med henvisning til § 18 i lov om universiteter og høgskoler, gi en underliggende institusjon, for eksempel et universitet, i oppdrag å opprette og drive en slik nasjonal tjeneste. Artsdatabanken er da en enhet ved institusjonen og med rektor som den formelle øverste leder, og de ansatte har sin arbeidsforhold knyttet til universitet. Institusjonen har allikevel sitt eget styre med totalansvar for virksomheten, og styret rapportere direkte til departementet. Artsdatabanken er budsjett- og styringsmessig uavhengig av universitetet. Det ligger en fordel i en slik løsning at man slipper å opprette en ny juridisk enhet. Det er imidlertid viktig for artsdatabankens troverdighet i forhold til andre forvaltningsgrener, at den ikke blir for nært knyttet til KUF.

Artsdatabanken kan også tenkes plassert i tilknytning til eller som del av en frittstående FoU- institusjon. Disse institusjonene har også en sterk tradisjon for å påta seg oppdrag fra forvaltningen.

Artsdatabanken kan også organiseres som et AS eller en stiftelse. Et AS innebærer at artsdatabanken har eiere som i dette tilfelle ville være staten, mens en stiftelse er selveiende.

7.2 Artsdatabankens kompetansebehov

Artsdatabanken har behov både for biologisk kompetanse, datafaglig kompetanse (til innkjøp av teknisk utstyr og å utvikle en databaseløsning) og et GIS-system. De løsninger som er utviklet innenfor Museumsprosjektet og andre databasesystemer, bør utnyttes i størst mulig grad. Artsdatabanken må ha tilstrekkelig generell biologisk kompetanse til å kunne bestille spesialkompetanse fra relevante forskningsmiljøer. Den må kunne vurdere innkomne resultater, sammenstille og tolke data. Det må være tilstrekkelig antall fagarbeidere på fagbiologisiden og på datasiden til at en finner fram til gode og relevante dataløsninger og kunne presentere resultater i en lesbar form for ikke eksperter. Artsdatabanken skal ikke være en institusjon der det drives forskning, men den må bl.a. ha kompetanse til å kunne bestille forskningsoppdrag og vurdere forskningsresultater.

Det er viktig å kvalitetssikre alle ledd i arbeidet med innsamling og lagring av data.

Artsdatabanken bør altså i stor grad baseres på at det kjøpes tjenester fra andre institusjoner. Dette må være koblet til faggruppene. Dette for å sikre god kontakt til ulike fagmiljøer og bidra til at staben i selve artsdatabanken ikke blir urimelig stor. Ved en slik modell vil en sikre at flere føler tilhørighet til artsdatabanken, og bidra til at den ikke blir en ny institusjon som konkurrerer med andre institusjoner om ressurser. Det viktige er at det stilles til rådighet økonomiske midler slik at banken kan kjøpe den fagekspertisen det er behov for slik at artsdatabanken blir en institusjon med tyngde og faglig autoritet.

7.3Bemanningsbehov

Det er rimelig å se på bemanningsbehovet i lys av de erfaringen som er vunnet i den svenske artsdatabanken. Den har høsten 2001 19 faste medarbeidere og 15 ekspertkomiteer med ca 100 personer. De har i tillegg et kontaktnett på ca 1000 personer knyttet til frivillige organisasjoner. Den økonomiske rammen for den svenske artsdatabanken er i 2001 på kr 15 mill. Det planlegges imidlertid en stor opptrapping når det gjelder å kartlegge Sveriges flora og fauna med en årlig kostnad på kr 30 mill over 20 år, i alt 600 mill.

Det er også rimelig å sammenligne med Museumsprosjektet som har en sentral stab på 6,5 personer og med 17 fagkonsulenter. Innlegging av data skjer ved hjelp av arbeidsmarkedstiltak. De har et budsjett i 2001 på kr 10 mill. Dette regnes om et minimum for å opprettholde en meningsfull registreringsaktivitet samt å utvikle felles databaserløsninger.

Mot denne bakgrunn er det rimelig å anslå et behov for en fast stab i artsdatabanken i en driftsfasen i samme størrelsesorden som den svenske artsdatabanken, og behov for kjøp av tjenester fra ulike fagmiljøer i tilsvarende størrelsesorden. Om dette skal være faste ekspertkomiteer etter mønster fra Sverige eller om en skal velge å inngå kontrakter med fagmiljøene, bør styret for artsdatabanken ta stilling til.

7.4 Konkret forslag til organisering

På grunnlag av de kriteriene som er nevnt og med bakgrunn i den erfaringen som er samlet, foreslår gruppen at artsdatabanken organiseres som en frittstående og selvstendig enhet med et eget styre på maksimum 7 –9 personer. I sammensetningen av styret må det bl.a. tas hensyn til å sikre den nødvendige kontakten med bidragsytere og brukere. For etablering av artsdatabanken utarbeides vedtekter som regulerer ansvarsforholdene mellom departementene, styret og daglig leder.

7.5 Lokalisering

Selv om artsdatabanken foreslås som en selvstendig organisatorisk enhet, så kan det opplagt ligge synergifordeler i at banken samlokaliseres med et faglig vitenskapelig miljø. Beliggenhet i en universitetsby anses derfor som det viktigste kriterium. For øvrig er nærhet til biologisk forvaltningsmiljø et annet sentralt hensyn.

Arbeidsgruppen ønsker ikke å fremme et entydig forslag mht. lokalisering. Ut fra kriteriene er det imidlertid fire byer som er aktuelle, kanskje med Trondheim og Oslo som de fremste alternativer.