Kapittel 1 Arbeidsgruppens oppnevning, sammensetning, mandat og arbeid

1.1 Arbeidsgruppens oppnevning og sammensetning

Arbeidsgruppen ble oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet høsten 1999 og fikk slik sammensetning:

Arbeidsgruppens sekretariat har bestått av Kjell J. Johansen, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Grete S. Børmer, Statlig spesialpedagogisk støttesystem, sekretariatet.

1.2 Bakgrunnen for oppnevning av arbeidsgruppen

Personer med språk- og talevansker finnes i alle aldersgrupper og representerer en sammensatt og lite synlig gruppe med ulike behov for tilpasset opplæring. Språk- og talevanskene kan være en del av et mer sammensatt problemkompleks, noe som kan gi behov for innsats fra ulike faggrupper med tilknytning til ulike sektorer og ulike forvaltningsnivå.

I St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov (spesialundervisningsmeldingen), pekes det på at det er ulik praksis i kommunene når det gjelder tolkningen av opplæringsloven i forhold til å gi hjelp for voksne med ervervede skader. I noen kommuner gis det tilbud etter bestemmelsene i opplæringsloven, mens andre kommuner ikke gir tilbud. I noen sammenhenger henvises brukerne til privatpraktiserende som skriver regning til trygdekontoret for stønad til dekning av brukers utgifter.

I St.meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk (rehabiliteringsmeldingen) går Sosial- og helsedepartementet inn for å vurdere plikten til tverretatlig samarbeid i ulike særlover i tilknytning til utarbeiding og gjennomføring av planer for den enkelte (s. 24) og sørge for samstemte og avtalte mål og signal fra statlig hold når det gjelder samarbeid mellom etater omkring felles brukergrupper (s. 27).

Med bakgrunn i signaler om kapasitetsproblemer og dårlig koordinering av tiltak – særlig i forhold til voksne med afasi – ble spørsmålet om tiltak for personer med afasi tatt opp i spesialundervisningsmeldingen (kap. 4.13.3). Spørsmålet om videreføring av folketrygdens stønadsordning ble aktualisert. I meldingen ble det varslet at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med Sosial- og helsedepartementet ville oppnevne en arbeidsgruppe for å gå gjennom dagens ordning .

I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets oversikt (1999) over tiltak som skal inngå i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede, nevnes denne arbeidsgruppen under tiltak nr. 2. Det ble videre varslet at gruppens arbeid skal danne utgangspunkt for påfølgende informasjonsvirksomhet om individuelle rettigheter og ansvarsforhold.

1.3 Arbeidsgruppens mandat

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:

"1.Gruppen skal avklare faglige, juridiske, økonomiske og administrative ansvarsforhold knyttet til behandling/opplæring av personer med språk- og talevansker. Gruppen skal særlig se på tilbudet for personer med afasi og avklare problemer knyttet til ansvarsfordelingen mellom helse- og opplæringssektoren. Det må vurderes hvordan språk- og talebehandlingen kan inngå som en samordnet del av helhetlige rehabiliteringstilbud som forutsetter tverrfaglig og sektorovergripende samhandling mellom forvaltningsnivåene.

2.Gruppen skal vurdere tilbud og etterspørsel etter logopedtjenester og se på mulige oppgaver og funksjoner på dette arbeidsfeltet til annet relevant fagpersonell. Videre skal gruppen vurdere koordineringen i kompetansenettverket (bl.a. PP-tjenesten, medisinske og spesialpedagogiske kompetansesentra, fylkeshelsetjenesten og kommunehelsetjenesten).

3.Gruppen skal vurdere omfanget av og årsaker til de problemene som avdekkes under gjennomgangen som nevnt i punkt 2.

4.Gruppens arbeid skal munne ut i en rapport som foreslår tiltak for å avklare og bedre situasjonen for personer med språk- og talevansker generelt og afasirammede spesielt.

5. Rapporten avgis innen ett år etter arbeidsgruppens første møte."

1.4 Arbeidsgruppens arbeid

Gruppen har hatt 8 samlinger:

Sekretariatet har besøkt følgende institusjoner:

• Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo
• Pedagogisk psykologisk kontor i Lørenskog
• Logopedisk institutt i Oslo (privat logopedisk institutt)
• Eikelund kompetansesenter i Bergen
• Logopedisk klinikk, Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen – felles møte
• Senter for leseforsking i Stavanger
• Senter for adferdsforsking i Stavanger
• Øverby kompetansesenter – avd for ervervede hjerneskader, Gjøvik
• Bredtvet kompetansesenter i Oslo

Privatpraktiserende logopeder fra Østfold og Buskerud har møtt sekretariatet.

Ulike instanser har kommet med innspill (forvaltningsnivå, lag og organisasjoner som representerer brukernes interesser).

Møreforsking fikk i oppdrag å foreta en undersøkelse av tilbud og etterspørsel etter logopediske tjenester. Møreforskings arbeidsrapport nr 103 Logopediske tjenester for voksne (Veddegjærde og Skårbrevik 2000) ble avlevert 15. november 2000.

Arbeidsgruppen har videre hatt nytte av Norsk logopedlags (NLL) spørreundersøkelse blant medlemmer i NLL. Logopeders tilsettingsforhold og arbeid (2000).