Historisk arkiv

Metodisk tilnærming og datainnsamling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Metodisk tilnærming og datainnsamling

Oppdragsgiver formulerte i et eget rammedokument en del nøkkelspørsmål som ønskes belyst. Vi viser til vedlegget for den komplette listen, her tar vi bare med en oversikt over temaene

  1. Fakta om ordningen
  2. Informasjon om tilbud
  3. Organisasjonenes rolle
  4. Skolenes rolle
  5. Lånekassens rolle
  6. Elevenes rolle og erfaringer med ordningen

For å få disse spørsmålene belyst har vi benyttet både kvalitative og kvantitative tilnærmingsmåter.

Dokument og Internett

Vi har benyttet de tilgjengelige dokumenter som omhandler denne ordningen

  1. offisielle dokumenter i forbindelse med at ordningen ble innført
  2. Lånekassens forskrifter og veiledningsskriv samt tilgang til diverse møtereferater og Lånekassens egen undersøkelse av elever som deltok i –99/00 Videre fikk vi tilsendt opplysninger om elevene som har deltatt i de tre årene ordningen har vart. Disse data var aggregert på kommunenivå og omfattet antall og støttebeløp for hvert år.
  3. Informasjonsmateriell fra organisasjonene, tilgjengelig på papir fra organisasjonene og på organisasjonenes WEB-sider. Herunder også materialet fra en mindre spørreundersøkelse foretatt av STS til organisasjonens utvekslingselever i året 200/01
  4. Gjennomgang av Internettsider til Statens utdanningskontor i alle fylkene, samt for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Akershus og Buskerud
  5. Gjennomgang av Internettsidene til videregående skoler i de fire ovennevnte fylker
  6. Diverse publiserte forskningsrapporter, artikkelstoff og tilgjengelig offentlig statistikk om videregående utdanning

Spørreskjema til elever som deltok på prøveordningen i 1999/00 eller i 2000/01

Univers: alle elever som søkte/fikk støtte på ordningen i 1999/2000 og 2000/2001. Elever fra 2001/2002 var på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført ennå ikke returnert fra sitt opphold ute, og kunne derfor ikke inkluderes i grunnlaget. Dette utgjorde i alt 71 elever fra 99/00 og 314 fra 00/01. Fra Lånekassen, som utarbeidet navnelister over elevene og gjennomførte det praktiske ved utsendelsene fikk vi opplyst at det blant elevene fra 99/00 var 5 som ikke hørte inn under ordningen. Disse ble luket ut før utsendelse, slik at det endelige univers for undersøkelsen ble 66 fra 99/00 og 314 fra 00/01, til sammen 380 elever.

Spørreskjema ble sendt ut rett over påske 2002, med svarfrist 17 april. To uker etter svarfristen hadde det kommet inn ca 176 svarskjemaer (45 %). Det ble da sendt ut purring til de som ikke hadde svart med ny frist 10. mai. Per 25. mai var det kommet i alt 256 svar, noe som utgjør ca 67,5 % svar i alt. Tabellen nedenfor viser hvordan disse svarene fordeler seg på de to utsendelsene, skoleår og i forhold til totalt univers.

Tabell 1 Oversikt over antall elever på ordningen og antall svar på spørreskjemaet. Fordelt etter utreiseår

Alle elever

Svar i alt

Etter første utsending

Etter purring

Hvilket år søkte du om støtte fra Lånekassen

1999/2000

Tall

66

41

26

15

%

100 %

62 %

39 %

23 %

2000/2001

Tall

314

215

150

65

%

100 %

68 %

48 %

21 %

I alt

Tall

380

256

176

80

%

100 %

67 %

46 %

21 %

Det vi må kunne gå ut fra, er at det i vårt svarmateriale vil måtte være en liten overrepresentasjon av ”positive” svar og underrepresentasjon av ”negative”. Dette er helt normalt i denne type undersøkelser der det er frivillig å svare. Som et eksempel på dette kan vi nevne at vi forventet å få en noe høyere andel som svarte at de ble flyttet opp til neste trinn da de kom tilbake enn de tall som Lånekassen kom frem til i sin upubliserte undersøkelse om dette. Og det stemte: de fant at 78 % ble flyttet opp, i vårt materiale var tallet 82 %. Men som vi ser er ikke forskjellene store, og de vil bare i liten grad ha betydning for de vurderinger vi vil gjøre. Med en samlet svarprosent på opp under 70 % vil vi i de fleste tilfelle være sikret at svarene gir en tilfredsstillene representativitet i forhold til av de faktiske forhold.

Analysen er foretatt ved at vi har behandlet spørreskjemadatabasen i SPSS. Dette innebar m.a. et visst behov for omkoding av variabler og konstruksjon av nye variabler. Blant annet ble opplysninger om skolenes lokaliseringskommune brukt til å lage fordelinger for fylkes- og landsdelstilknytning, samt at vi brukte informasjon fra SSB til å tilordne dem til en inndeling etter økonomiske regioner.

Spørreskjema til organisasjonene

For å få litt mer informasjon fra organisasjonene, utarbeidet vi et enkelt spørreskjema som ble sendt via e-post til de ni organisasjonene. Spørsmålene gikk her mer konkret på hvilke land elevene dro til, hvilke deler av landet de kom fra samt å fordele disse etter om de fikk støtte fra Lånekassen eller ei. Per dato er svarfrekvensen her svært lav, men vi har benyttet de svar vi har fått inn som illustrasjon i analysen av spørreskjema til elevene.

Intervjuer

Vi har gjennomført en serie av intervjuer med representanter for Lånekassen (sentralt i Oslo og regionalt i Ørsta), med representanter for organisasjonene (tre organisasjoner, alle med adresse i Oslo) og rådgivere ved et mindre utvalg skoler (to i Akershus og to i Møre og Romsdal).

Intervjuene ble foretatt ved personlig fremmøte hos intervjuobjekt og gjennomført etter en spørreguide tilpasset de ulike aktører. Intervjuene ble gjort på Mini Disc, og foreligger som lydfiler.