Oppholdet i utlandet

Hvilke områder reiser elevene til?

Tabell 42 Oversiktstabell for fordelingen av elevene på vertsland. Delt etterverdensdel/region og utreiseår, absolutte tall

Innledningsvis presenterer vi en tabell som viser den detaljerte fordeling etter land og hvilket kull man tilhørte. Datamaterialet er basert på svarene vi fikk inn i spørreundersøkelsen. Basert på vårt materiale var det første året i alt 12 land som mottok utvekslingselever på denne prøveordningen. Vi ser at bortsett fra for USA, Tyskland, Frankrike og Costa Rica, var det bare 1 elev til hvert av de 8 andre landene. For andre året har vi 24 land representert, og vi kan se at det i regelen er flere som har dratt til hvert land, andelen land med bare en utvekslingselev er redusert fra 67 % til 33 %. Den viktigste forklaringen til dette er selvsagt at det andre året var langt flere elever som deltok.

For å arbeide nærmere med data, har vi gruppert landene, i hovedsak etter verdensdeler, men for Europa har vi splittet dette opp i EU-området og Øst Europa. Resultatet viser vi i figuren nedenfor.

Figur 12 Hvilket område reiste elevene til. Fordelt etter utreiseår

Figuren viser at det er USA/Canada som er det området flest reiser til i utvekslingsåret, med EU-landene på andreplass. For de to årene under ett mottar disse områdene alene 80 % av alle deltakerne. Ellers var det ca 10 % som dro til Sør/Latin Amerika og 5 % til Australia/New Zealand. For 1999 kan vi merke oss at det var forholdsvis flere som dro til EU-land. Dette gjaldt spesielt Frankrike og Tyskland, land som har skolesystem som burde være ganske godt kjent i Norge. Andelen som dro til Sør/Latin Amerika har avtatt noe, men med tanke på det lave antall deltakere første året kan dette like gjerne være et tilfeldig utslag.

Det må her nevnes at det er flere av utvekslingsorganisasjonene som satser spesielt på USA som vertsland. Vi ser bl.a. fra figuren at USA-andelen øker det andre året, da kom nettopp en del organisasjoner med spesiell fokus på USA-utvekslinger med. Fra AFS, som også var med første året, har vi fått opplyst at de siste årene har det for utvekslingselever generelt vært en tendens til at ca 60 % av alle de sender ut drar til spansktalende land. Vi ser også i Figur 12 at for år to ble andelen til Sør/latin Amerika redusert.

Fra organisasjonene ble det også trekt fram at det dessverre ikke alltid vil være samsvar mellom ønske om land og hvor eleven til slutt havner. Dette har bl.a. sammenheng med at det i enkelte land kan være et problem å skaffe nok vertsfamilier. Samt at land som for eksempel Australia har en kvoteordning der organisasjonene må ta imot like mange elever til Norge som får reise til Australia. Men om vi ser på kommentarene på spørreskjemaet til det som gjaldt lokalisering/vertsland, var det ingen som bemerket at de hadde hatt vanskeligheter med å få komme til det land de ønsket.

Fra Tabell 43 ser vi at de det er de færreste organisasjonene som har sendt mange elever til andre områder enn EU og ”de engelsktalende”. AFS merker seg ut med høy andel til Sør/Latin Amerika, noe som samsvarer godt med hva de på generelt grunnlag har opplyst til oss i intervjuer.

Tabell 43 Hvilken utvekslingsorganisasjon organiserte oppholdet? Fordelt etter vertsland/-region. Prosent

Vi har jamført våre data med tall innhentet fra organisasjonene over hvor ”deres” deltagere drar, og finner da at deres tall er noenlunde i overensstemmelse med den fordelingen spørreundersøkelsen viser .

Vi spurte videre organisasjonene om å oppgi tall for både dem som reiste ut som ordinære utvekslingselever og de som reiste på prøveordningen. Ut fra de svar vi fikk, ser det ut til at andelen som reiser til USA/Canada/EU er høyere blant dem som drar ut under prøveordningen enn blant utvekslingselever generelt. Vi kunne spesielt se at land med andre språk enn engelsk/fransk har en underrepresentasjon i prøveordningen. Som nevnt kunne for eksempel AFS opplyse oss om at 60 % av deres elever dro til spansktalende land, i vårt svarmateriale ligger denne andelen på ca 22 %.

I intervjuene har vi spurt organisasjonene om dette forholdet, og de melder tilbake at elevene – spesielt første årene – var tilbakeholdne med å velge andre enn engelsk- og til dels franskspråklige land fordi man antok at det ville være lettere å få godkjent et år i disse landene. Dels på grunn av at man ikke behersket språket ved avreise slik at det ville være vanskeligere å hevde seg faglig, dels på grunn av at man generelt visste mindre om nivå og faglig innhold på skolene i disse landene.

Vi har videre fått opplyst at andelen som velger dra til områder utenfor EU og USA/Canada ser ut til å være økende. Spørreundersøkelsen gir bare opplysninger om vertsland for elevene fra de to første årene, men i følge organisasjonene er det klar tendens til at flere velger spansktalende land, Asia etc. Med andre ord at organisasjonene har inntrykk av at denne prøveordningen mer og mer får samme spredningsmønster som ordinære utvekslingselever.

Drar elevene til samme skoler?

Noe som kommer helt klart frem i vårt materiale er at elevene i svært liten grad havner i de samme byene/på de samme skolene som tidligere og samtidige utvekslingselever. Av i alt 159 elever som svarte at de hadde vært i USA, var det bare ca 13 som hadde vært i samme by som en annen elev, 4 i Seattle, 3 i Houston og tre andre byer der det hadde vært to. For de som hadde vært i Sør Afrika var dette bildet noe annerledes, her fant vi at de seks elevene fordelte seg på 2 i Cape Town og 4 i Johannesburg, men dette gjelder bare for Sør Afrika, ellers er det overalt mønsteret fra USA som er det vanlige.

Den viktigste årsaken til dette ligger nok i at de som deltar på denne prøveordningen bare utgjør en del av utvekslingselevene fra Norge, og at elevene fra Norge bare utgjør en liten del av det samlede antall utvekslingselever rundt i de forskjellige land (”utlandet er ganske stort…”).

Videre at denne prøveordningen ikke er utvekslingsorganisasjonenes viktigste rettesnor i arbeidet med å plassere elevene. Deres primære målsetting er å få til et godt og stimulerende opphold både faglig og sosialt. I intervju med organisasjonene har det kommet frem at man der har den holdning at et år ved videregående ute generelt sett må regnes som minst like verdifullt som et år i Norge – enten man tar det som del av dette opplegget eller ei.

Dette tilsier at det ikke er noe fra organisasjonenes side som skulle medføre behov for å sende elevene til de samme skolene. Kjenner man læreplaner og har mulighet for å velge de fag som trengs for å gå videre i Norge, så skal så å si alle skoler kunne aksepteres. Oppgaven med endelig tilpasning ligger til norsk skole som må sikre at opplegget er tilfredsstillende for den som kommer tilbake, avklare behovet for privatisteksamener etc.

Men fra intervjuer med organisasjonene vet vi at de er opptatt av at elevene skal komme til skoler som ”holder mål”, slik at det skal la seg gjøre å innpasse året i et norsk skoleløp. Og vi fikk eksempler på at man, for eksempel der elevene kom fra andre enn allmennfaglig retning, prøvde å finne fram til skoler som kunne gi tilbud tilpasset deres spesielle behov. Disse elevene utgjør enn bare et lite mindretall, men det kan være å vente at dersom det blir en økende andel fra andre linjer, så vil organisasjonene kunne få større behov for å ”lose” disse inn mot de skoler man vet kan gi et godt tilbud for dem, og at det slik kan bli noe mer ”konsentrasjon” om enkelte vertsbyer/skoler.

Men per i dag er tendensen klar:

elever som deltar på denne ordningen blir plassert i vertsfamilier/-skoler på samme måte som ordinære elever, noe som medfører at det ikke er spesielle områder/byer som velges oftere enn andre.

Vi spurte videre om hvilken studieretning elevene hadde ved vertsskolen. Svarene på dette spørsmålet tyder på at de aller fleste går inn og tar et helt ordinært år ved vertsskolen. Man prøver å velge fag som gjør tilpasningen til Norge enklest mulig, og det ser ikke ut til at dette byr på særlige problemer.

Vi ser dette også fra kommentarene for eksempel til spørsmålet om forhåndsgodkjenningen var problematisk. Her er det vanligvis forhold ved skolen i Norge som har skapt utfordringer, i langt mindre grad forhold ved vertsskolen.

Hvem bestemmer hvor man havner?

At organisasjonene har ansvaret for å plassere elevene, kommer tydelig fram i svarene på spørsmålet om hvorfor man valgte nettopp dette stedet/denne skolen. Vårt utgangspunkt var en arbeidshypotese om at elever som deltok på denne forsøksordningen i sterkere grad enn andre utvekslingselever selv ville engasjere seg i å finne ut av hvilken skole de skulle reise til, ut fra at de hadde et behov for at den skulle fylle visse krav med tanke på norsk skoleløp.

Denne hypotesen ble avkreftet. Ut fra svarene er det ikke noe som tyder på at elevene opplevde det som om de hadde innflytelse på hvor de ble plassert.

Tabell 44 Hvorfor valgte du nettopp dette stedet/denne skolen? Fordelt etter hvilket år man reiste ut. Absolutte tall og prosenter

Ca 90 % svarte at dette var noe organisasjonene tok ansvar for. Ordningen fungerer slik at man ønsker seg til et land, noen kan ha nærmere ønsker om sted/region (vi ser f. eks. at det var omtrent 5 % som valgte ut fra at de har familie på stedet), men man som hovedregel er prisgitt organisasjonene i å finne sted/skole.

Dette kom også klart frem i intervjuene. Dersom elevene hadde spesielle ønsker, ga man fra organisasjonenes side uttrykk for at man prøvde å oppfylle disse, men hovedregelen var at organisasjonene fritt kunne plassere dem der de fant det best/der de hadde muligheter.

I denne prosessen ser ikke skolene og Lånekassen ut til å ha vært delaktige i det hele tatt. Svarene fra elevene går entydig i retning av at dette var organisasjonenes bord, intervjuer med Lånekassen, organisasjonene og skolene peker i akkurat samme retning:

0. Verken skole eller Lånekasse er aktive i dette, annet enn dersom det dukker opp som et tema i forhåndsgodkjenningsprosessen.

Vi har kun et eksempel på at skolene var involvert. Det gjelder utvekslingen som Stabekk videregående har gått inn på i samarbeid med Heltberg Gymnas og York College. Dette er en ordning der elever drar til skoler i York, i et opplegg som også involverer skolene i Norge. Men dette får mer en form ala klasseutveksling, og den kommer inn under den andre forsøksordningen som eksisterer for videregående (jf Lånekassens forskrifter kap. V. 2.2.5).

Men dette eksempelet er et unntak, hovedregelen er helt klart at skolene ikke er direkte involvert inn mot valg av sted/vertsskole. Det er heller ikke blitt nevnt i intervjuer at det har vært kontakter mellom norsk skole og vertsskolen direkte. Dette skjer gjennom eleven eller elevens foresatte og er knyttet til for eksempel tilpassing av timeplanen for å få de ”rette” fagene, samt spørsmål i forbindelse med søknad for 3. året.

Hvordan gjør elevene det ute?

I intervjuer med skoler og organisasjoner, kommer det frem at man anser at elevene ute generelt greier seg godt eller svært godt på den faglige siden. Vi har allerede vært inne på at valg av språk kan være av betydning for hvordan det går der ute, at elever som drar til ikke-engelskspråklige land vanligvis ikke har basiskunnskaper i språket som lar dem gli rett inn i skolesituasjonen. På den andre side blir det sagt at i flere av disse landene, for eksempel i Sør/Latin Amerika, vil elevene komme til vertsskolen med større fagkunnskaper i mange fag enn sine medelever, og dermed ha en fordel som delvis motvirker det å ikke beherske språket fullgodt. Det har også blitt trekt fram at andre kvaliteter fra norsk skole; bred erfaring med prosjektarbeidsformen, erfaringer i å presentere arbeider for andre etc. har vært kvaliteter som har gitt norske elever fortrinn mens de har vært ute.

Det har også blitt nevnt, både i intervjuene og i kommentarer på spørreskjemaet, at selv overfor land men trodde skulle ha et høyere nivå i skolen enn den norske, har erfaringene vært at man med norsk videregående kan gå godt inn i fagene der ute. Vi har spesielt merket oss at flere av de som dro til USA har nevnt dette.

Vi bad elevene karakterisere sitt eget nivå ved å plassere sine karakterer inn i forhold til klassen deres i vertslandet. Viser dette i tabellen nedenfor.

Tabell 45 Hvordan vil du beskrive karakterene dine under oppholdet? (i forhold til gjennomsnitt for klassen der) Fordelt etter hvilket år man reiste ut. Absolutte tall og prosenter

Vi kan først nevne at det før utreise var slik at ingen av elevene karakteriserte eget nivå som under middels, i året ute ser vi at andelen går opp til ca 10 %. De to årene sett under ett, så er andelen over middels på nivå med andelen før utreise. Generelt viser dette et bilde av at de aller fleste elevene ser ut til å greie seg godt, 9 av 10 elever svarer at deres karakterer er på eller over snittet i klassen, uavhengig av hvilket land/språk dette dreier seg om.

For å se om språk spiller inn, vil vi vise fordelingen etter vertsregion. Vi viser fordelingen separat for hvert år.

Tabell 46 Hvordan vil du beskrive karakterene dine under oppholdet? (i forhold til gjennomsnitt for klassen der) Fordelt etter hvilken region man dro til og utreiseår. Prosent

Merk at vi i denne tabellen har utelatt de regioner som det angjeldende år hadde bare 1 elev.

Vi kan her merke oss at elevene som dro til USA/Canada begge år i stor grad svarer at deres nivå ligger over middels (77 respektive 76 %). Videre at Sør/Latin Amerika, Australia/New Zealand og EU har relativt høyere andel som ligger under middels. Spesielt var andelen høy for Sør/Latin Amerika. Første året, var det 60 % (3 av 5) som anså sitt nivå å ligge under middels. Andre året er andelen på 29 %, det samme som Australia/New Zealand, og EU kommer like etter med 23 %.

Vi har vært inne på språk som hinder, og at ikke engelsktalende land derfor vil utgjøre en større utfordring for elevene. Dette blir bekreftet av de data vi her viser. Data illustrerer også et annet problemfelt: det at skoleåret ikke er sammenfallende med det norske. På den sørlige halvkule følger skoleåret vanligvis kalenderåret, mot hos oss fra høst til sommer. Dette betyr at elever som drar til Australia enten vil komme midt i et skoleår – eller måtte forlate norsk skole midt i et skoleår. Dermed kreves spesielle tilpasninger, og det vil kunne medføre at man må delta i undervisning på 2. års nivå før man har fått avsluttet 1. års pensum. På direkte spørsmål til elevene om dette ”avvikende” skoleåret var problematisk, er det bare svært få som har svart bekreftende, men om vi ser på karakternivået for året ute, vil vi kunne ha en indikasjon på at dette i praksis skaper en del vanskeligheter som gjør det verre å henge med faglig.

I Figur 13 nedenfor har vi illustrert forholdet mellom karakternivået før avreise og karakternivået under oppholdet ute. Dette for å prøve si noe om det er trekk ved eleven som gjør at man går opp eller ned. Det vi kan se fra denne figuren er at det synes være forhold uavhengig av elevens nivå før avreise som er utslagsgivende, i og med at en så pass stor andel av elevene ”skifter” nivå under oppholdet ute. Vi ser for eksempel at hele 50 % av de som svarte at karakterene i Norge var middels, opplyser at det under oppholdet ute var over middels. Tilsvarende er det ca 38 % av de som før lå over middels som i vertslandet ligger middels eller under middels.

Figur 13 Sammenheng mellom karakternivå før avreise og under oppholdet i vertslandet

For å se nærmere på dette har vi konstruert en variabel som viser om nivået gikk ned, var stabilt eller gikk opp under oppholdet ute. Vi kjørte denne variabelen mot en del bakgrunnsvariabler for elevene, og så da bl.a. at det var relativt flere jenter enn gutter som gikk ned i karakternivå under oppholdet (31 mot 18 %) og at elever fra de mest sentrale regioner hyppigere svarte at nivået gikk ned (ca 32 % fra SSB’s økonomiske regioner type 3 og 4 mot ca 25 % fra 0,1,og 2). Vi kan også merke en forskjell mellom organisasjonene der elever fra AFS generelt rapportere ”nedgang” hyppigere (37 % mot ca 23 % for de andre organisasjonene sett under ett). Videre krysset vi denne endringsvariabelen mot hvilke land/regioner man dro til. Vi viser resultatet i tabellen nedenfor.

Tabell 47 Hvordan gikk det med karakternivået ditt under oppholdet i vertslandet. Fordelt etter hvilket land/region man dro til

Vi ser her at de som reiste til USA langt hyppigere beholdt nivået eller gikk opp, bare 9% gikk ned. For de andre regionene ligger andelen som gikk ned på fra 50 til 68 %. Vi har sett at USA er det helt store vertslandet, med ca 60 % av alle elevene. Dermed slår de positive resultatene fra USA sterkt ut på totaltallene. For de andre land/regioner sitt vedkommende, ser dette ut til å være en viktig forklaring for å forstå hvorfor nivået gikk ned.

1. USA/Canada er vertsland for relativt større andel av gutter enn jenter
2. Det samme gjelder for de mest sentrale økonomiske regioner
3. Videre er det relativt færre fra AFS som drar til USA/Canada

Oppsummert kan vi si at vi finner en tendens til at elevens nivå før avreise også avspeiler seg i nivået ute, men at forhold knyttet til valg av land (språk og skolerute) ser ut til å spille en sterkere rolle for hvordan man opplever eget resultat i året ute.