1. Norge har gode forutsetninger

I den norske delrapporten fra den internasjonale PISA-undersøkelsen oppsummeres Norges gode forutsetninger for godt læringsutbytte slik (Lie et al., 2001):

• Norge er et av verdens rikeste land, hvis ikke det rikeste.

• Få land bruker forholdsvis mer penger på skole og utdanning.
• Enhetsskoletanken har preget norsk skole i over hundre år – utvikling frem mot utdanning for alle har vært et av skolens viktigste mål.
• Norge har en voksenbefolkning av høyt utdannete mennesker, og norske voksne ligger helt i verdenstoppen når det gjelder lesekompetanse.
• PISA måler kompetanser som er mer i tråd med intensjonene i den norske læreplanen enn det som har vært tilfellet i tidligere internasjonale undersøkelser.

Totale utgifter pr. elev i Norge lå i 1999 43 prosent over gjennomsnittet i OECD (målt i kjøpekraft), 42 prosent over gjennomsnittet i ungdomsskolen og 32 prosent over i videregående skole (figur 1.1 og 1.2). Figur 1.3 viser kostnadsutviklingen i grunnskolen frem til 2000. I videregående skole har utgiftene steget mer i de senere år, men det har sammenheng med at flere elever nå går på mer kostnadskrevende linjer og færre på den relativt rimelige allmennfaglige linjen.

Figur 1.1 Utgifter pr. elev i barneskolen, USD kjøpekraftsjustert, 1999

Kilde: OECD, 2002

Figur 1.2 Utgifter pr. elev i ungdomsskolen og videregående skole, USD kjøpekraftsjustert, 1999

Kilde: OECD, 2002

Figur 1.3 Utgifter pr. elev i grunnskolen, faste 2000-kroner

Kilde: SSB