4 Bevisste utdanningsvalg

Av Ellen Møller og Inger Vagle, lærere og forfattere

Først noen ord om prosjektet ”Bevisste utdanningsvalg” i regi av UFD: Departementets overordnede mål var ”å bidra til at ungdom får hjelp til å foreta bevisste utdanningsvalg i størst mulig grad uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller og bidra til å skape et arbeidsmarked som i mindre grad preges av tradisjonell kjønnsdeling”. Veien fram til dette hovedmålet skulle, i følge departementet, gå gjennom følgende tre delmål:

• å kvalifisere og motivere jenter og gutter til å foreta bevisste yrkes- og utdanningsvalg der kjønnsspesifikke tradisjoner spiller en underordnet rolle.
• å identifisere og i størst mulig grad tilpasse sider ved rammebetingelsene for opplæringen som gjør utradisjonelle yrkes- og utdanningsvalg mulig.
• å utvikle gode modeller for samarbeid mellom arbeidsliv og aktuelle instanser i regionen/fylket for å motivere arbeidslivet til å ta imot dem som har valgt utradisjonelt.

For en mer omfattende oppsummering kan man lese sluttrapporten eller boka vår.

30 av 2000(!) skoler deltok.

Fokus på både gutter og jenter.

Man prøvde altså å finne gode tiltak, hva som virket og ikke virket. Vi mener det er uansvarlig med reklamering, jungeltelegrafen bør heller gå om at arbeidsplassen er en attraktiv plass og være.

Det eneste vi kan forandre er oss selv, ikke foreldrene, lærere osv.

Rollemodeller er viktige. Kvinner bør for eksempel kjøre busser med småjenter. Unge jenter bør stå fram og fortelle om seg selv og sine utradisjonelle valg. Dette må systematiseres! Vi har for eksempel erfaring med hospitering i 1.klasse på elektro.

Selv om vi spisser mot jenter, gjelder dette også gutter: vi vil ha med dem også. Det viktigste er tilrettelegging av utplassering i bedriftene.

Noen tall på kjønnsfordelingen:

• Jenter på mekaniske og elektrofag er 2-4%
• Gutter i helse- og sosialfag er ca 10%
• Kvinner i børsnoterte selskapsstyrer er 8%

Det er viktig å bygge nettverk for jentene fordi vi er så få. Struktur på nettverkene er viktig, så de går av seg selv etter hvert.

Veiledningsgrupper har vist at det ble gjort til ”deres” prosjekt, det ble skolen og lærerens eiendom at en minoritet trives. Vi fikk kjemperespons fra jentene, men så tok pengene slutt og prosjektet ble avsluttet.

Ikke glem håndverkerne! Velger man yrkesfag og oppnår man fagbrev kan man gjøre masse etterpå! Man får jo studiekompetanse! Mange brenner for å kunne et fag. Handlingskompetanse oppnås, både for gutter og jenter. Men dette er ungdomsyrker, både gutter og jenter slutter etter hvert som de blir eldre. Opplæring må skje i bedriftene fordi praktisk opplæring sitter i fingrene på en annen måte en ved lesing. Ved overgang fra skole til bedrift forsvinner mange jenter fordi bedriftene selv ansetter arbeidstakere, og de foretrekker gutter. Derfor må bedriftene selv kvalitetssikre bedriftene bedre, men for eksempel gratis frivillige kurs kolder ikke, for da kommer ikke folk fra bedriftene.

Skjematisk framstilling av tiltakskjeden:

• Ungdomsskole: motivasjon
• 1. Gjennom rollemodeller, grunnkurs og VK1
  2. Tilrettelagt hospitering på grunnkurs
  3. Tilrettelagt utplassering i bedrift
  4. ”Ta plassen”- kurs

• Videregående skole: Ivaretakelse/strukturelle tiltak
• 1. Forkurs
  2. Slusing til eller videreføring ved samme skole
  3. Klassesammensetning
  4. Jenterom
  5. Mulighet for alternativ undervisning i kroppsøving

• Skolering og veiledning med klassestyrerne med jenter
• 1. Nettverk for jentene
  2. Nettverk for klassestyrerne
  3. Informantseminar for minoriteter

• Opplæring i bedrift: Ivaretakelse/ strukturelle tiltak
• Nettverk for lærlingjenter
• Nettverk for bedriftene
• Informantseminar for jentene
• Opplevelsestiltak: ”Det kan være fint for jenter å få prøve seg på en arbeidsplass innen elektro i utplasseringsuka, det er jo mye lettere å se hva man gjør i en butikk enn å vite hva som skjer når du jobber som elektriker. Jeg visste nesten ingenting, jeg visste bare at jeg ikke ville gå allmennfag og gjerne ville gjøre noe som ikke alle andre gjorde. Flere av de jentene som hospiterte hos oss fra ungdomsskolen i fjor begynte nå i år” (Tone, VK1-elev og informant).
• Forkurs: ”Da vi kom på skolen første dag var det litt ekkelt å være åtte jenter og fem hundre gutter, men det hjalp jo litt at vi jentene hadde møtt hverandre først og blitt litt kjent. Da kunne vi stå sammen i skolegården før det ringte. På forkurset ble vi vist rundt på skolen, vi fikk sett på verkstedene og ble kjent med verktøy og utstyr. Mange gutter har jo litt mer erfaring enn oss, så det kan være greit. Vi traff noen av de lærerne vi skulle ha og så var vi ute og spiste vi middag, det var kjempehyggelig” (Tone VK1 elev og informant).
• Jentemøter/oppfølging: ”Da vi begynte på skolen var det spesielt én gutt som ga tydelig uttrykk for at han syntes det var teit å ha jenter i klassen. Han prøvde å finne på mest mulig for å dumme oss ut, og de andre guttene ble lissom litt usikre på om de skulle være ”på parti” med han eller ikke. Han dytta oss og var ganske truende også, men han passet på å gjøre det slik at lærerne ikke så det. Etter at vi hadde gått på skolen noen uker, hadde vi et møte for alle jentene på mekanisk og elektro. Da ble vi spurt hvordan vi hadde det, og vi fortalte om gutten som plagde oss. Etter det sluttet han helt å være plagsom” (Tone VK1-elev og informant).
• Slusing til skoler og videreføring på samme skole: ”Det er greit at jenter kan komme på samme skole uansett poengsum. På grunnkurs var vi fire jenter i vår klasse og fem i en annen. Nå på VK1 er vi seks jenter og seks gutter i klassen, det blir jo akkurat som ungdomsskolen på en måte. Men jenter som velger mekanisk eller elektro, må være forberedt på å bli eneste jente i klassen, så det er jo en fordel å ha guttevenner og like å være sammen med gutter fra før av. Når du skal ut i arbeidslivet, blir det uansett masse mannfolk over alt. Det er fint at vi vet at vi kan fortsette på den samme skolen og komme sammen med noen gutter eller jenter vi kjenner fra før av.” (Tone VK1 –elev og informant).

Tiltak som kan overføres fra skole til bedrift:

For å konkluderer tenger vi konkrete planer og tiltak. Vi trenger ikke bare store ord, men en kvalitetssikring i dette arbeidet.