6 Kvinner i forskning – fra kvotering til integrering

AvHedvig Buene, Norges Forskningsråd

I 2002 utarbeidet Forskningsrådet en utredning om likestilling i forskning. Dette var et oppdrag fra utdanning- og forskningsdepartementet, som med hermed tok et viktig initiativ på likestillingsområdet. Departementet ønsket en statusrapport vedrørende kvinners stilling i Akademia, en oversikt og en vurdering av likestillingstiltak ved institusjonene samt anbefalinger om hva som kan gjøres videre.

The leaky pipeline

Her blir tiden altfor knapp til å gå inn på tallmaterialet i utredningen, men det er et velkjent mønster som trer frem, en utvikling Norge har til felles med resten av Norden og de fleste europeiske land. Dette mønsteret, som viser at det er en vertikal kjønnssegrering i Akademia, med få kvinner i toppstillinger, illustreres godt med et saksediagram, og kan metaforisk betegnes som the leaky pipeline. I tillegg viser tallmaterialet en horisontal kjønnssegrering, nemlig at det er forholdsvis store variasjoner når det gjelder rekruttering til de ulike fag.

Mange frø, men få frukter

Utredningen beskriver samt gir skjematiske oversikter over det likestillingsarbeidet som gjøres ved universitetene. Her kan nevnes utarbeidelse av handlingsplaner for likestilling fra 1988. Man har fått sentrale/fakultetsvise likestillingsutvalg. Det fins likestillingsombud- og rådgivere. Det er innført særskilte tiltak for rekruttering av kvinner til postdoktorstipend og professorater, og det er iverksatt mentorprosjekter ved alle universitetene. Mange av disse tiltakene har vært nyttige, man har fått flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger og i toppstillinger. Likevel går det meget sakte fremover – og noen tiltak har sogar møtt aktiv motstand (apropos øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner). Utredningen dokumenterer at likestillingsarbeidet på institusjonene er en tungrodd geskjeft, at den ikke er tilstrekkelig integrert i Akademias øvrige virksomhet og at den oppfattes som et fremmedelement, en såkalt UFO. Det vil si at kravet om likestilling blir et pålegg utenfra, noe ”artsfremmed” i forhold til universitets- og høgskolers meriteringskriterier.

Hva slags Akademia ønsker vi?

En hovedanbefaling til departementet i utredningen er at man nå går sterkere inn for integrering av likestillingsarbeidet i sektoren. Særskilte tiltak er også viktige, men det er vel så viktig å reise spørsmål om hvordan vi best kan integrere (”mainstreame”) likestillingsperspektivet i all øvrig virksomhet ved institusjonene. Utfordringen for integreringsarbeidet ligger i å knytte arbeidet med likestilling opp mot de sentrale, brennbare spørsmålene i forsknings- og utdanningsmiljøene slik at dette gir mening. For å lykkes med dette må fokus flyttes fra kvinnene (og menn) til Akademia som organisasjon og kultur. Relevante overordnede spørsmål i for integreringsstrategier i denne sammenhengen vil derfor være: Hva slags Akademia er det vi vil ha? Hva ønsker vi å likestille til? Kunnskaps- og kompetansegrunnlaget for arbeidet med likestilling må fornyes. Et negativt blikk på barrierer og problemer, på hva som ikke fungerer bør balanseres med løsningsfokuserte tilnærminger: Hva ønsker vi å oppnå? Disse spørsmål drøftes i utredningens kapittel fire. Forskningsrådet ser positivt på at UFD nå signaliserer at de betrakter intergrering som viktig, ved å nedsette en komite i regi av Universitets- og høgskolerådet. Denne komiteen får i oppdrag å støtte opp om og bidra til å utvikle en integreringspolitikk for likestilling i universitets- og høgskolesektoren. Det blir spennende å se hvordan komiteen vil bidra til å skape et Akademia hvor likestilling har en solid forankring, en selvsagt plass – i de ledende organer så vel som hos den enkelte forsker og student.