2. Sammendrag

I kap. 1 gis bakgrunn for arbeidet og sammensetning av styrings- og arbeidsgruppa.

I kap. 3 omtales dagens ordninger for opplæring i norsk med samfunnskunnskap og de tilbud som tilbys innvandrere i regi av arbeidsmarkedsmyndighetene. Omtalen av norskopplæringen gir kort oversikt over utviklingen av ordningen, hvilke grupper som får tilbud om slik opplæring, timerammer og tilskuddsordning, antall deltakere i opplæringen og deres aldersfordeling, undervisningsomfanget i kommunene og over innvandringen til Norge i 2000.

Kapitlet omtaler også Språkprøven som tilbys etter den grunnleggende opplæringen, og den plasseringstesten som bl.a. foretas før inntak på AMO-kurs.

I kap. 4 tar arbeidsgruppa opp de utfordringer den ser ved dagens system, som fravær, frafall og manglende fullføring. Statistikken gir ikke tilfredsstillende oversikt over deltakelse i opplæringen og gjennomstrømning, Det er behov for et nytt og landsomfattende registreringssystem bl.a. for å få bedre oversikt over antall deltakere og hvor mye undervisning den enkelte tar. Et slikt registreringssystem er avgjørende for dokumentasjon av deltakelse og for å få et bedre grunnlag for finansieringsordning.

Utfordringene i arbeidsmarkedet omtales spesielt, og det legges vekt på de tilbud som finnes innenfor arbeidsmarkedsopplæringen og den bedriftsinterne opplæringen.

I kap. 5 drøfter arbeidsgruppa hva det innebærer å gi rett og plikt til opplæring, hvilke målgrupper som skal omfattes, og hvilke vilkår som kan stilles til deltakelse. Videre drøftes hvordan opplæringsrett og -plikt skal fastsettes, og hvor mye opplæring som bør anses som tilstrekkelig for å ha gjennomført en pliktfestet opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er gitt forslag til hvordan innvandrere skal dokumentere at de har gjennomgått opplæringen, og i hvilken grad nivået på opplæringen skal testes. En har også drøftet mulige sanksjoner for ikke å ha deltatt i opplæringen. I sammenheng med en eventuell lovfestet plikt og rett til opplæring har en drøftet hvor den kan forankres - i en eksisterende lov eller i ny lov.

Kap. 6 omhandler hvilken instans som bør ha ansvar for opplæringen. Det skal legges vekt på at ulike tilbydere kan gi opplæring, og at det ønskelig at personer selv kan velge hvordan opplæring skal skje. Gruppa ser det som avgjørende at det avklares hvem som hovedansvar for at det gis tilbud av god kvalitet og tilpasset deltakernes opplæringsbehov.

I kap. 7 drøftes ulike finansieringsformer for statlige tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Her drøftes ulike alternativer: Å legge tilskuddet inn i rammeoverføringene, å slå det sammen med integreringstilskuddet eller å beholde et særtilskudd. Det er behov for videre utredning før det kan konkluderes. Egenandel og såkalt læringskonto vurderes i denne sammenheng.

Det har også vært drøftet om arbeidsgivere bør finansiere opplæringen for arbeidsinnvandrere. Arbeidet med dette må samordnes med det arbeidet som gjelder inntak av flere arbeidsinnvandrere til landet.

I kap.8 omtales kort de administrative og økonomiske konsekvensene av forslagene.

I kap. 9 redegjøres det for arbeidsgruppas tilrådinger når det gjelder omfang og ansvar for innføring av plikt- og rettighetsfestet opplæring i norsk med samfunnskunnskap. Det anbefales oppfølging og videre utredninger med hensyn registreringssystem og finansieringsordninger, samt i forbindelse med lovfesting av og innhold i opplæringen.