Historisk arkiv

Videregående opplæring...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Videregående opplæring i utlandet

Finansieringsordningene for utdanning i utlandet gjelder først og fremst høyere utdanning, men det finnes en del unntaksordninger som også gjør det mulig å ta hele eller deler av den videregående opplæringen i utlandet. Videre følger det av et nordisk samarbeid at norske elever står fritt til å velge å ta opplæringen i andre nordiske land med støtte fra Lånekassen. Prosjektet vil ikke gå nærmere inn i en drøfting av de nordiske reglene her, men fokusere på finansiering av videregående opplæring utenfor Norden.

Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at unntaksreglene for støtte til videregående opplæring i utlandet omfatter all videregående opplæring og i tillegg all annen utdanning som ikke kan defineres som høyere utdanning. Dette innebærer at alle elever som tar utdanning på nivå med videregående opplæring i dag har begrensete muligheter til å ta utdanning i utlandet. Diskusjonene nedenfor vedrørende støtte til videregående opplæring i utlandet vil derfor ikke kun omfatte elever som er i ordinær videregående opplæring, men også elever i annen utdanning på nivå med videregående opplæring.

De ulike unntaksordningene for finansiering av videregående opplæring i utlandet har kommet til på ulike tidspunkt. De har ikke noen felles målsetting, men springer ut av politiske ønsker om at elever skal kunne ta videregående opplæring i utlandet. Dagens unntaksordninger kan deles opp i to hovedgrupper: Mulighet til å ta hele den videregående opplæringen i utlandet, og muligheten til å ta utvekslingsopphold i utlandet som del av den opplæringen man tar i Norge.

Det gis i dag støtte til hele opplæringen i utlandet til:

  • elever som tar yrkesfaglig opplæring i utlandet når utdanning på tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge
  • elever som følger foreldre bosatt i utlandet (fram til søkeren fyller 22 år)
  • elever ved enkelte internasjonale skoler

For utvekslingsopphold gis det støtte til:

  • elever ved samarbeidsprosjekter mellom norske videregående skoler og utenlandske skoler (forsøksordning med begrenset antall skoler)
  • elever som tar ett år av videregående opplæring i utlandet gjennom godkjente utvekslingsorganisasjoner (forsøksordning)
  • elever som er på studieopphold gjennom LEONARDO-programmet eller andre, nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder

Ordningene som gir anledning til å ta hele den videregående opplæringen i utlandet følger av særskilte forhold, for eksempel at Norge mangler tilsvarende tilbud, at elevens foreldre er bosatt i utlandet, eller på grunn av særlige avtaler. Etter prosjektets vurdering er dette ordninger som bør videreføres, og de vil ikke bli nærmere drøftet i rapporten. Diskusjonene nedenfor vil gjelde finansiering av utvekslingsopphold, dvs. utenlandsopphold på inntil ett år. For støtte til utvekslingsopphold gjelder som en hovedforutsetning at året ute inngår som del av den videregående opplæringen eleven er i gang med i Norge, og at utenlandsoppholdet ikke fører til forsinkelse i denne.

I skoleåret 2001-02 var det i overkant av 1 000 elever som tok videregående opplæring i land utenfor Norden. Av disse tok nærmere 250 elever hele sin videregående opplæring i utlandet. 8I tillegg var det 471 elever som tok videregående opplæring i andre nordiske land. Herunder tok 170 elever folkehøgskole i Norden.

Elever som har rett til finansiering av videregående opplæring i utlandet får samme støtte som elever som bor borte fra foreldrene under opplæringen i Norge. I tillegg får de reisetilskudd. 9Det vises i denne sammenheng til at det blir innført en ny støtteordning for unge elever i ordinær videregående opplæring fra og med skoleåret 2003-04. Endringene i støtteordningen vil også gjelde elever som tar videregående opplæring i utlandet.<br > Gjennomsnittlig stipendbeløp fra Lånekassen til elever i utlandet var i skoleåret 2001-02 ca. kr 43 000. I 2001-02 ble det utbetalt om lag 42 mill. kr i stipend til elever som tok videregående opplæring i land utenfor Norden.

Forsøksordningene

I dag gjelder to forsøksordninger for finansiering av utvekslingsopphold: Utveksling av klasser og utveksling av enkeltelever gjennom utvekslingsorganisasjoner. Forsøksordningene har ført til at nye grupper har fått mulighet til å ta videregående opplæring i utlandet, og begge ordningene har blitt evaluert positivt. Etter prosjektets vurdering bør det nå tas stilling til hvorvidt forsøksordningene skal gjøres permanente, eller om de skal avvikles.

Utveksling av klasser

I St.meld. nr. 14 (1993-1994) Studiefinansiering og studentvelferd var utdanningsstøtte på videregående nivå et tema, og departementet så mange gode argumenter for å utvide ordningen med støtte til utdanning i utlandet på videregående skoles nivå. Kostnadshensyn medførte at departementet ikke gikk inn for å utvide støtteordningene i meldingen.

I 1996 ble det etablert en forsøksordning for støtte til elever som tok godkjente tilbud i utlandet. Forsøksordningen går ut på at det gis støtte til elever som deltar i utveksling i regi av sin norske skole. Utvekslingsoppleggene springer ut av et faglig samarbeid mellom en norsk og en utenlandsk skole. Ordningen innebærer at klasser reiser til utlandet og deltar i opplegg som er særlig tilrettelagt for de norske elevene. Oppleggene ivaretar kravene i norske fagplaner og elevene blir således ikke forsinket i utdanningen som følge av utenlandsoppholdet, men oppholdet inngår som integrert del av utdanningen. Forsøksordningen omfattet syv videregående skoler det første skoleåret, og etterhvert har flere skoler blitt omfattet av ordningen. I skoleåret 2002-03 er 13 skoler omfattet av ordningen.

Oppleggene er stort sett innrettet slik at de norske elevene går i samme klasse på en skole i utlandet, og den norske skolen har nær kontakt med skolen i vertslandet. Det at elevenes norske lærere er med elevene til vertsskolen, gir denne ordningen en mergevinst for den norske skolen, ved at ordningen også gir en internasjonaliseringsgevinst for lærerne.

Blant elever som reiser på utveksling i regi av skolen, er det svært få som reiser hjem før tiden eller ikke blir flyttet opp i neste skoletrinn når de kommer hjem. Elever som velger å reise på utvekslingsopphold organisert gjennom avtaler mellom en norsk og en utenlandsk skole, har imidlertid liten frihet i valg av lærested og utdanningsopplegg i utlandet.

Ordningen har en viss representasjon av yrkesfaglige elever, ved at det er godkjent enkelte opplegg for yrkesfaglige klasser.

Denne forsøksordningen er en begrenset ordning, idet den kun omfatter utveksling av enkelte klasser ved enkelte skoler. [shl1] Dersom ordningen skal gjøres permanent, er det naturlig å åpne for at nye skoler kan søke om støtterett for sine elever, dersom de har tilsvarende samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder. En utvidelse av ordningen til flere skoler vil kreve budsjettmessig inndekning.

Individuell utveksling gjennom godkjente utvekslingsorganisasjoner

Ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet ble det vedtatt å innføre en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslingsopphold gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjoner, som ledd i videregående opplæring. Forsøksordningen kom i gang fra skoleåret 1999-00. I 2001-02 var det 465 elever som fikk støtte til slikt utvekslingsopphold.

Da ordningen trådte i kraft, var det en overrepresentasjon hos de aktuelle utvekslingsorganisasjonene av elever fra familier med høy utdanning og høy inntekt, og som bodde i sentrale strøk. Fra og med 2000-01 var det imidlertid en relativt sterk økning av elever fra familier med lavere utdanning bosatt i områder utenfor det sentrale Østlandet.

Data fra utvekslings­organisasjonene tyder på at hovedtyngden av utvekslingselever reiser til USA og andre engelskspråklige land. Tallene kan nok både gjenspeile elevenes ønsker og utvekslingsorganisasjonenes tilbud. AFS rapporterer imidlertid at andre land enn engelsktalende land velges av stadig flere utvekslingselever. Elever som reiser til Asia og Sør- og Latin-Amerika utgjør omtrent 60 pst. av AFSs totalantall av utvekslingsstudenter.

Forsøksordningen har vært vellykket ved at den har gitt elever fra familier med lavere utdanning, og bosatt i områder utenfor det sentrale Østlandet, større muligheter for å dra på utvekslingsopphold. De skolene som har samarbeidsavtaler med skoler i utlandet som er godkjent for støtterett, jf. omtalen over, ligger hovedsakelig på det sentrale Østlandet eller i Bergensregionen. Individuelle utvekslingsordninger gir tilbud til elever fra større geografiske områder enn ordningen med utveksling av hele klasser. Elever i individuelle utvekslingsordninger har også større frihet både når det gjelder valg av studieland og fagretning.

Blant elevene som velger individuell utveksling må noen gå om igjen et år når de kommer hjem. I overkant av 80 pst. av de som reiser på individuell utveksling blir imidlertid flyttet opp en klasse på ordinært vis.

Yrkesfaglig studieretning i utlandet

Erfaringene med utveksling av elever på yrkesfaglig studieretning viser at disse elevene er attraktive lærlinger som arbeidslivet er godt fornøyd med. Større mobilitet blant arbeidstakere med yrkesfaglig opplæring og økt internasjonalisering av norsk arbeidsliv tilsier at muligheten for å ta deler av utdanningen på dette nivået i utlandet bør styrkes.

Så langt har yrkesfaglige elever i hovedsak hatt mulighet til støtte i Lånekasen gjennom LEONARDO-programmet, i tillegg til de få yrkesfaglige klassene som er godkjent for utveksling.

Teknologisk institutt administrerer LEONARDO-programmet, og de har påpekt at det kan være problematisk å sende ut elever på yrkesfaglig studieretning på langvarige utenlandsopphold på grunn av at det lett kan bli problemer med å få innpasset den utenlandske utdanningen i den norske. Deres erfaringer er at jo lengre man er ute, jo større problemer får man med godkjenningen av utenlandsoppholdet, og basert på denne erfaringen foreslår de å senke grensen for hvor lenge man må oppholde seg i utlandet for å få støtte fra Lånekassen fra tre til to måneder.

Gjennom EUs initiativ i den såkalte Brugge/København-prosessen ser man at bevisstheten om mobilitet øker. Gjennom denne prosessen tar man sikte på å utvikle mekanismer for yrkesopplæring på europeisk nivå på en slik måte at fagene kan oppnå gjensidig godkjenning i medlemslandene. Dette arbeidet kan bidra til forenklinger med hensyn til innpassing av utenlandsopphold for elever på yrkesfaglig studieretning.

Kvalitetssikring av videregående opplæring i utlandet

Det er etter prosjektets vurdering viktig å ha et særlig fokus på kvalitet når det gjelder elevutveksling på videregående opplærings nivå. Dette er et utdanningstrinn som forbereder unge mennesker på en yrkeskarriere, og det danner grunnlaget for videre utdanning. Støtteordninger for denne gruppen må derfor basere seg på god kvalitetssikring før eleven reiser.

Dagens ordninger for støtte til utvekslingsopphold i utlandet må sies å ha gode kvalitetssikringsmekanismer, ved at skolen i Norge har et ansvar for enten å utvikle det faglige opplegget (i utvekslingsordningene gjennom skoler), og ved at skolen i Norge forhåndsgodkjenner oppleggene som elever som skal følge under utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjonene.

I dag gis det støtte til utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjoner først når det foreligger bekreftelse fra skolen i Norge på at det er lagt et opplegg som innebærer at eleven vil bli flyttet opp til neste trinn når han kommer tilbake til Norge. Det er ulik praksis blant skolene på hvilket grunnlag forhånds­godkjenningene blir gitt. Dagens ordning forutsetter ikke at eleven fremlegger fagplanen fra det utenlandske lærestedet, og for de fleste land, særlig innen Europa, vil det være naturlig å godkjenne norsk og utenlandsk utdanning etter ”tid for tid”-prinsippet. Det kan imidlertid synes som en rimelig forutsetning at fagplanen fremlegges dersom søkeren skal ta videregående opplæring i land hvis utdanningssystem man har liten kunnskap om.

Når det gjelder utvekslingsorganisasjonenes rolle i denne ordningen, kan det være naturlig at disse får et visst ansvar for å fremskaffe informasjon om det faglige opplegget elevene skal følge ute. Slik det er i dag, blir det meste av dette ansvaret lagt på eleven og skolen i Norge.

Prosjektets tilrådinger

Etter prosjektets vurdering vil det å gjøre ordningen med utveksling av hele klasser permanent, forutsette at også nye skoler kan få anledning til å søke om godkjenning av sine opplegg. Dette vil kunne ha vesentlige budsjettmessige konsekvenser. Prosjektet går derfor ikke inn for å gjøre denne ordningen permanent. Det foreslås i stedet at den eksisterende ordningen avvikles, og at det opprettes en ny forsøksordning etter det samme mønsteret, men målrettet mot yrkesfaglig studieretning. Prosjektet foreslår at den nye forsøksordningen blir like omfattende som i dagens ordning, og at den evalueres etter 3-5 år.

Når det gjelder ordningen for individuell utveksling gjennom utvekslingsorganisasjon, er dette en regelstyrt ordning der det ikke gjelder noen begrensninger i forhold til antall elever som kan få støtte per skoleår. Det knytter seg derfor ikke budsjettmessige spørsmål til en videreføring. Prosjektet foreslår at ordningen gjøres permanent under forutsetning av at ansvarsforholdene i ordningen vurderes.

Utvekslingsorganisasjonene bør få et større ansvar for å fremskaffe informasjon om det faglige opplegget elevene skal følge i utlandet, slik at skolen i Norge får et bedre grunnlag for å gi en forhåndsgodkjenning av utvekslingsoppholdet. Det bør videre stilles som forutsetning at skolen faktisk vurderer det faglige opplegget før forhåndsgodkjenning gis.

Dagens nedre grense med tre måneders varighet ved studieopphold gjennom Leonardo-programmet foreslås videreført.

Språk

De fleste utvekslingselevene velger å reise til engelskspråklige land. Dette kan skyldes at de fleste av samarbeidsavtalene mellom skoler som er godkjent for støtterett er med britiske læresteder. Innpassing av opplegg som del av den norske opplæringen er nok også en viktig årsak til at elevene for en stor grad reiser til engelskspråklige land. Den sørlige halvkule har avvikende skoleår, og det har vist seg at utvekslingsstudenter som reiser dit har større problemer med å få innpasset utvekslingsåret i den norske utdanningen.

Elever har i dag ikke tilgang til det forberedende språkstipendet som studenter i høyere utdanning har, selv om de kan ha et like stort behov for å lære vertslandets språk. Det bør vurderes om det skal gis språkstipend etter samme regler som for høyere utdanning til elever som tar videregående opplæring i ikke-engelskspråklig land.

Skolepenger i utlandet

I ”Forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar” 10Forskriften for tilskudd til dekning av skolepenger er hjemlet i privatskulelova § 26. I undervisningsåret 2000-2001 fikk 83 elever i utlandet dette tilskuddet. Til sammen utgjorde utbetalingene i overkant av 3 mill. kr. Gjennomsnittlig fikk hver elev utbetalt nærmere 37 000 kr., heter det at norske statsborgere og statsborgere fra EØS-land som er elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler i Norge eller i utlandet, og som har krav på støtte fra Lånekassen, kan få tilskudd til dekning av skolepenger når skolepengene ikke er dekket av andre. Elever i utdanningstilbud der skolen får statstilskudd, kan ikke få tilskudd. Tilskudd blir gitt med 85 pst. av skolepengene, avgrenset oppover til 85 pst. av en normalsats regnet ut fra gjennomsnittlige driftsutgifter i den offentlige videregående skolen.

Det bør vurderes om denne gruppen elever skal ha anledning til å finansiere eventuelle skolepenger gjennom andre ordninger i Lånekassen. I Norge kan elever få lån til dekning av skolepenger, dersom de tar videregående opplæring eller høyere utdanning ved et privat lærested.

Særskilte problemstillinger

Praksisopphold i utlandet

En del norske skoler tilbyr praksisopphold i utlandet av kortere og lengre varighet, som del av utdanningsopplegg. Slike praksisopphold er per i dag ikke godkjent for støtterett. For elevene som deltar i disse oppleggene innebærer oppholdet i utlandet at de også mister retten til den ordinære støtten de mottar under utdanningen i Norge.

Det at støtten som elever får til å ta utdanning i Norge faller bort dersom elevene drar på praksisopphold, har av mange blitt sett på som en uheldig konsekvens av dagens regelverk, da det synes likegyldig om praksisperioder gjennomføres i Norge eller hvor som helst ellers i verden, så fremt praksisoppholdet ikke utløser ekstra støtterett, som for eksempel reisestøtte. Prosjektet foreslår derfor at elever som har praksisopphold i utlandet kan beholde den støtten de får til å ta utdanningen i Norge under praksisoppholdet, men at det ikke gis ekstra ytelser, som for eksempel reisestipend.

Det bør etter prosjektets vurdering være en forutsetning at praksisperioden inngår som en integrert del av opplæringen og at det faglige opplegget er kvalitetssikret. Elevene må få faglig oppfølging under praksisoppholdet, og praksisperioden bør ikke overstige en viss andel av utdanningens totale lengde. Kriteriene for støtte til praksisopphold på videregående opplærings nivå bør harmoniseres med kriterier for støtte til praksisopphold for fagskoleutdanning.

Støtte til norske elever som tar folkehøgskole i land utenfor Norden

Spørsmålet om støtte fra Lånekassen til norske elever som tar folkehøgskole ved Den hviterussiske folkehøgskolen i Minsk har vært tatt opp med departementet. Etter de gjeldende reglene for å gi støtte til utdanning i utlandet, bl.a. kravet om at utdanningen er kompetansegivende, er det ingen åpning for støtte til folkehøgskolekurs utenfor Norden. Prosjektet mener på generelt grunnlag at det vil kunne bli problematisk å skulle foreta godkjenning av folkehøgskoler utenfor Norden fordi dette er et spesielt særnordisk skoleslag. I tillegg vil en eventuell utvidelse kreve budsjettmessig inndekning, og må således vurderes opp mot andre tiltak.