Spørsmålet om det er behovet for særskilte konfliktløsningsmodeller for domenenavn er satt på dagsorden i en rekke land og i flere internasjonale organisasjoner. I dette kapitlet gis det en beskrivelse av hvordan disse problemstillingene håndteres i noen utvalgte land og internasjonale organisasjoner. 32Beskrivelsene bygger i stor grad på rapporten fra Silje Johannessen/ Institutt for rettsinformatikk. Kjennskap til disse forholdene er viktig for norske myndigheter ved utforming av nasjonal politikk for å håndtere konfliktsituasjoner om domenenavn.

Når det gjelder arbeidet med konfliktløsningsmodeller på den internasjonale arena har arbeidsgruppen valg å konsentrere beskrivelsene om arbeidet i WIPO og EU. Når det gjelder oppmerksomhet rundt og tilnærming til konflikthåndtering av domenenavn, er det valgt ut noen land som er relativt like Norge og noen som er forskjellige fra Norge.

WIPO-prosessene

Forholdet mellom domenenavn og varemerker ble utredet i 1996/97 av International Ad Hoc Committee (IAHC). Arbeidet resulterte i et “Memorandum 33Memorandum of Understanding on the Generic Top-Level Domain Name Space of the Internet Domain Name System (gTLD-MoU)” og WIPO 34WIPO står for World Intellectual Property Organisation. satte i gang to prosesser:

1) I april 1999 publiserte WIPO sin ” Report on the First WIPO Internet Domain Name Process”, som fokuserer på konflikter som kan oppstå mellom varemerker og domenenavn. WIPOs anbefalinger ble i stor grad implementert av ICANN, og har resultert i et system, Uniform Dispute Resolution Policy (UDRP), for å løse konflikter vedrørende domenenavn registrert i ond tro og varemerker (herunder bl.a. personnavn og firmanavn som fungerer som varemerker). Om UDRP, se kapittel 13.3.2.

I tillegg til konflikter der generiske toppdomener er involvert, har en del land knyttet seg til systemet.

2) “Second WIPO Process” pågår fremdeles. Her arbeides det med å finne løsninger for andre typer konflikter enn dem som gjelder varemerker, nemlig der noen registrerer som domenenavn et navn som gjør inngrep i:

• Personlige navn
• International Nonproprietary Names (INNs) for farmasøytiske produkter
• Navn på internasjonale organisasjoner
• Geografiske indikasjoner m.m.
• Firma

Det har blitt utarbeidet en final Report, og medlemslandene i WIPO arbeider med å finne en felles forståelse for hvilke områder UDRP bør utvides til å behandle. Dette er en lang prosess, og det er uklart om man kommer til enighet da man mangler felles internasjonalt lovverk på disse områdene. Norge ser for eksempel ikke grunn til at firma skal behandles vesentlig annerledes enn varemerker, og synes derfor UDRP kan utvides til å behandle også disse konfliktene. Dette synet på firma er imidlertid fremmed for enkelte andre lands rettstradisjon.

Parallelt med Second WIPO Process har WIPO utarbeidet et ”ccTLD-program” 35Anbefalingen heter “WIPO ccTLD Best Practices for the Prevention and Resolution of Intellectual Property Disputes”. (ccTLD Best practices) som er et forslag til retningslinjer for tildeling av landkodetoppdomener. Hensikten er å:

1. tilby registreringsmyndighetene i forskjellige land hjelp til å lage regler for å forebygge konflikter med immaterielle rettigheter.
2. få registreringsmyndighetene i de enkelte land til å kunne tilby alternative tvisteløsningsformer som er effektive og kostnadsbesparende i forhold til domstolsbehandling
3. stille WIPO Arbitration and Mediation Center til disposisjon som tvisteløsningsorgan for de registreringsmyndighetene som ønsker det.

EU

I EU arbeides det med etableringen av et .eu toppdomene 36Mer informasjon om .eu domenet kan finnes på: http://europa.eu.int/information_society/topics/telecoms/internet/eu_domain/index_en.htm. Kommisjonen foreslo i juli 2000 en forordning om vilkårene for implementering av toppdomenet .eu, herunder rammene for administrasjonen av toppdomenet. .eu domenet skal indikere en europeisk identitet for tilbydere av informasjon og tjenester over Internettet og skal fremskynde elektronisk handel og overgangen til et europeisk informasjonssamfunn.

Det er foretak som har virksomhet i EU, organisasjoner etablert i EU og privatpersoner bosatt i EU som skal kunne registrere et domenenavn under .eu 37Kommisjonens forslag til regulering av .eu-domenet ligger på: http://europa.eu.int/eur-lex/en/com/pdf/2000/en_500PC0827.pdf. Domenenavnene skal tildeles etter først i tid best i rett prinsippet. EU-Kommisjonen skal være ansvarlig for tildelingsreglene for .eu og vil utpeke registerenheten. Registerenheten skal være en ikke-kommersiell organisasjon.

Kommisjonen ønsker å innføre en egen konfliktløsningsmekanisme for tvister under .eu-domenet. I forordningens artikkel 4 heter det at Kommisjonen har til hensikt å:

“…adopt an extra-judicial settlement of conflicts policy and procedure to promptly resolve disputes between domain names and intellectual property rights, which shall conform to best practices, including the recommendations of the WIPO. This policy shall provide adequate procedural guaranties for the parties concerned and shall apply without prejudice to any court proceeding.”

Målet er at .eu domener skal være tilgjengelige allerede innen 2002. Det foreligger imidlertid ennå ingen avtale mellom Kommisjonen og ICANN. EFTA-landene har sagt at de ønsker at forordningen om .eu skal tas inn i EØS-avtalen slik at vi kan være med på ordningen fra dag en – i praksis når de beste navnene tas.

Noen utvalgte land

Nedenfor følger en kort beskrivelse av konfliktløsningsmodeller i noen andre europeiske land.

Sverige

Konflikthåndteringen i Sverige omfatter ikke tredjepartskonflikter. Disse konfliktene håndteres av de alminnelige domstoler. Klagesystemet består av to instanser:

Første instans er Nämnd för omprövning (NNO), som er en del av registerenheten NIC-SE. Nemnden behandler klager på avslag på søknad om registrering av domenenavn og beslutning om sletting. Klagen må sendes registraren senest 30 dager etter at beslutningen ble tatt og skal grunngis. Avgjørelse faller innen 15 dager etter at klagen ble mottatt.

Annen instans er Nämden för Överprövning av Domännamn (NÖD), som er et uavhengig organ. Er ikke klageren fornøyd med NNOs beslutning, kan han kreve overprøving av NÖD senest 14 dager etter NNOs beslutning. NÖD består av 3 medlemmer som velges fra en liste med nøytrale personer. Klager kan selv utpeke et medlem og ordfører fra denne liste, hvis ikke trekkes medlemmene ut. NIC-SE utpeker det siste medlemmet. Klager kan velge en frittstående person som medlem, men må da dekke vedkommendes kostnader. NÖD kan innhente kommentarer fra NDR (Nämden för domännamnsregler i Sverige). Avgjørelsen faller som regel 5 uker etter at klagen er mottatt.

Danmark

Enhver med rettslig klageinteresse kan klage på at registrering har skjedd i strid med gjeldende dansk rett eller tildelingsreglene til en særskilt klagenemd. Klagenemnden består av 3 medlemmer, som utpekes for en tre årig periode. Nemndens formann må fylle betingelsene for å være landsdommer. En av de to andre medlemmene skal ha dokumentert kunnskap om navne- og varemerkerettigheter. Den andre skal ha kunnskaper om Internett og internett-teknologi. I saker som omhandler forbrukerkrav skal to medlemmer tiltre nemnden som representerer forbruker og forretningsinteresser.

Nemnden kan avslå behandling dersom saken anlegges for domstolene. Saken skal avvises dersom tvisten omfattes av en voldgiftsavtale. Nemnden kan også avvise en klage dersom saken ikke er egnet for nemndsbehandling pga sin vanskelige eller prinsipielle karakter, eller på grunn av usikkerhet om opplysningene som har fremkommet eller andre særlige grunner.

Et sekretariat gjennomgår saken ved mottagelse av klagen. Hvis det er utvilsomt at saken ikke kan behandles av klagenemnden blir klagen avvist med en begrunnelse. Denne avgjørelsen kan klages inn for nemnden.

Finland

Domenenavnforvaltningen ligger til det statlige organet Ficora (tidligere Teleforvaltningscentralen). Brukere av domener har klagerett i henhold til den finske forvaltningsretten.

Det finnes ingen særskilt tvisteløsningsordning for tredjepartskonflikter. I Finland har man imidlertid en streng forhåndsprøving. Domenet skal være identisk med registrert navn, sekundært firmanavn eller varemerke. De har følgelig liten erfaring med tredjepartskonflikter. Domstolene vil bli brukt ved eventuelle konflikter.

Nederland

En søker/innehaver kan klage på avslag/sletting av domenenavnet til et særskilt klageorgan.

En tredjepart kan klage på registrering og bruk dersom han mener at domenenavnet er i strid med offentlig orden og god moral, f.eks. et rasistisk uttrykk. Gis klager medhold blir domenenavnet slette fra registeret og nektet registrert i fremtiden. Klageorganets avgjørelse er endelig. Spørsmål om registrering og bruk i strid med tredjeparts rettigheter behandles ikke.

Klageorganet kalles ”The Complaints and Appeals Body” og består av 5 personer utpekt for en periode på 5 år. Ved oppnevnelsen av kandidater kan SIDN rådføre seg med berørte organisasjoner. Medlemmene kan utpekes for to perioder. Den andre perioden varer da i 3 år. Medlemmene velger en leder.

Et sekretariat er klageorganets kontaktperson i forhold til tredjeparter. Det forbereder og gjennomfører saker, og skriver utkast til avgjørelse. Klageorganet møtes vanligvis en gang i måneden. Organet avgir en skriftlig begrunnet avgjørelse som bygger på alminnelig flertall. Er stemmene likt fordelt skal formannen ha den avgjørende stemme. For å avgjøre en sak må minst 3 medlemmer være tilstede. Avgjørelsene bygger på rettskildene i denne rekkefølge: gjeldende tildelingsregler, tidligere avgjørelser truffet på bakgrunn av tildelingsreglene, alminnelige rettsprinsipper og medlemmenes skjønn. Avgjørelsene blir publisert på Internett.

Det vurderes å opprette et tvisteløsningsorgan som også skal omfatte tredjepartskonflikter.

England

Enhver, også tredjeparter, som er misfornøyd med registerenheten Nominets avgjørelse om å nekte å suspendere, slette eller overføre et domenenavn, eller avgjørelse om å nekte dette kan fremsette klage. Klageren må følge en særlig prosedyre. Ved tredjepartskonflikter skal klager bl.a. redegjøre for hvilke rettigheter han mener å ha til navnet og hvorfor domeneinnehavnerens bruk er å betrakte som et misbruk i strid med klagers rettigheter. Innehaver får så mulighet til å motbevise dette.

Tvisteløsningsmekanismen trådte i kraft 24. september 2001 og består av tre trinn. Tvisteløsningsmekanismen skal beskytte mindre firmaer og enkeltpersoner mot større aktører som utnytter sine posisjoner og legge til rette for raskere avgjørelser i domenesaker om navn en part har legitime rettigheter til.

En domeneinnehaver må delta i prosessen hvis klageren hevder at 1) klageren har rettigheter i et navn eller varemerke som er identisk eller likt domenenavnet, og 2) innehaverens bruk av domenenavnet i ond tro utgjør en krenkelse (utnytter eller skader) av klagerens rettigheter. Den onde troen må enten ha vært tilstede ved registreringen, eller senere under bruken. Klageren må bevise at både 1) og 2) er oppfylt.

1) Prosessen består for det første av megling mellom partene i en periode. Prosessen er konfidensiell og gratis. Fører ikke meklingen frem til en løsning innen 10 dager, sender Nominet et varsel til partene om at en ekspert vil bli utpekt i saken.

2) Eksperten mottar all dokumentasjon og kommunikasjon mellom partene. Eksperten bygger sin avgjørelse på partenes anførsler og tildelingsreglene. Eksperten skal avgi sin avgjørelse innen 10 dager etter at han har blitt utnevnt. Avgjørelsen skal være begrunnet. Hvis eksperten mener at klagen er inngitt i ond tro skal dette komme frem i avgjørelsen. Hvis dette har skjedd ved tre ulike tilfeller i en 2 års periode, vil Nominet ikke akseptere flere klager fra den klagende i 2 år. Senest 3 dager etter at eksperten har avgitt sin avgjørelse vil denne bli kommunisert til partene. Går avgjørelsen ut på sletting/suspensjon/overføring gjennomføres dette av Nominet, så sant det ikke innen 10 dager foreligger en klage til tvisteløsningsorganet eller saken anlegges for domstolene.

3) Partene kan innklage ekspertens avgjørelsen til et tvisteløsningsorgan, mot å betale en avgift og inngi en skriftlig begrunnet klage. Tvisteløsningsorganet består av 3 eksperter. Man kan klage til dette organet på basis av fakta og saksbehandlingsfeil. Nominet kan henvise spørsmål om tolking av reglene til tvisteløsningsorganet. Tvisteløsningsorganets avgjørelser vil bli publisert og ha veiledende betydning for eksperter i fremtidige saker. Klagen vil bli behandlet så snart som mulig.

Under den gamle tvisteløsningspolitikken endte bare 0.05 % av alle domenenavnregistreringer i en konflikt mellom to parter. 30 % av sakene løste seg med megling. Det ble behandlet 1500 saker gjennom 5 år.